LA-1997-283
| Instans: | Agder lagmannsrett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1997-06-27 |
| Publisert: | LA-1997-00283 |
| Stikkord: | Straffesak |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Kristiansand byrett Nr.: 96-01500 M - Agder lagmannsrett LA-1997-00283 M. |
| Parter: | Den offentlige påtalemyndighet (Aktor: Politifullmektig Jostein Johannessen) Tiltalt: A (Forsvarer: Advokat Bernt Albert). |
| Forfatter: | Førstelagmann Arne Christiansen, lagmann Ola Rygg, lagdommer Jan Villum |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §422, Straffeprosessloven (1981) §333 |
Kristiansand byrett avsa 3. januar 1997 dom med slik domsslutning:
1. «A, fnr. ....45, dømmes for 1 - en - overtredelse av straffeloven §422.
Gjerningstidspunkt: 16 august 1996.
Straffen settes til: Fengsel i 21 dager som gjøres betinget med en prøvetid på to år, samt en ubetinget bot stor kr 4000,-.
Til fradrag i fengselsstraffen fragår 2 - to - dager for utholdt varetekt.
2. A dømmes til å betale kr 1500,- - kronerettusenfemhundre - i saksomkostninger.»
Sakens faktiske bakgrunn og domfeltes personlige forhold fremgår av dommen.
Politimesteren i Kristiansand har påanket dommen til Agder lagmannsrett. Anken gjelder straffutmålingen, og det gjøres gjeldende at det skulle vært idømt en ubetinget fengselsstraff. Ved lagmannsrettens beslutning 28. februar 1997 ble anken henvist til ankeforhandling. Under saksforberedelsen har lagmannsretten med partenes samtykke besluttet at saken skal behandles skriftlig, jfr. straffeprosessloven §333.
Lagmannsretten skal bemerke:
Tiltalte er funnet skyldig i den 16. august 1996 ca kl. 23.00 å ha ført en 33 fot motorseilbåt i beruset tilstand over en strekning på 2 - 300 meter inntil han kolliderte med en motorsnekke. Analyse av blodprøve tatt 2,5 timer etter viste en alkoholkonsentrasjon i blodet på 1,96 promille i minsteverdi. Tiltalte hadde sammen med sin kone vært en tur til en holme i Stokksundet. Dit ankom de omkring kl. 13. Kollisjonen fant sted på vei fra holmen til Tømmestø. Etter kollisjonen gikk tiltaltes fartøy på grunn. Under oppholdet på holmen hadde tiltalte drukket to halvannenliters flasker øl. Han hadde videre delt en flaske rødvin med sin kone og drukket to eller tre glass hvitvin. Tiltalte kom i klammeri med personer som befant seg ombord i tresnekka, og politiet ble tilkalt. Tiltalte ble tatt ombord i politibåten. Tiltalte skal ha blitt rabiat da politibåten la til kai ved Tømmerstø, og ble derfor påsatt håndjern.
Lagmannsretten har under tvil kommet til at påtalemyndighetens anke bør forkastes.
I en sak med den påvirkningsgrad og forøvrig av den art det her er tale om, vil det som utgangspunkt måtte idømmes ubetinget fengsel. Saken gjelder et relativt stort lystfartøy, som allerede ved sin tyngde representerer et ikke ubetydelig skadepotensiale. Også de omstendigheter at seilturen fant sted etter at det var blitt mørkt og at tiltalte kolliderte med en annen båt og deretter grunnstøtte, tilsier at det idømmes ubetinget fengsel. Forsvareren har, uten at det er bestridt eller kommentert fra påtalemyndighetens side, anført at tiltalte holdt en lav fart, at verken domfelte eller hans hustru så noe lys fra den annen båt og at den annen båt hadde vikeplikt. Det er ikke opplyst at det var mange andre båter på stedet eller at det forøvrig forelå spesielle faremomenter. Disse forhold er relevante ved slik totalvurdering som det er gitt anvisning på i Rt-1995-690 for saker som gjelder motorbåter av forholdsvis beskjeden størrelse og motorkraft. Den her nevnte avgjørelse gjaldt en 14 fots motorbåt med en 9,9 HK utenbordsmotor. I den foreliggende sak er det tale om et langt større fartøy, og de foran nevnte momenter kan ikke tillegges helt ut den samme betydning som i et tilfelle av den art som er omhandlet i nevnte høyesterettsavgjørelse, men de må likevel telle med i avveiningen ved siden av andre momenter som kan tale for en betinget reaksjon.
Fra forsvarerens side har det særlig vært fremhevet at tiltalte den aktuelle dag hadde inntatt Cipramal for sine nerveproblemer og at tiltalte som følge av dette har vært i atypisk rus. Av byrettens dom fremgår at tiltalte oppgir at han følte seg uvel allerede etter ett glass øl og bare glimtvis husket det som senere skjedde. Forsvareren har forelagt spørsmålet om atypisk rus for overlege Trond Aamo ved Medisinsk forskningssenter ved Universitet i Trondheim. Overlege Aamo har meddelt forsvareren over telefon at de tifeller som har vært gjenstand for forskning på dette område, gjelder vesentlig lavere promiller enn hva det her er tale om. Herredsretten har lagt til grunn at tiltalte ikke var bevisstløs i gjeningsøyeblikket, og bemerker at det av felleskatalogen fremgår at pillene ikke skal gi noen interaksjon med alkohol. Selv om den medisin tiltalte inntok kan ha innvirket på hans tilstand, kan dette ikke tillegges avgjørende vekt for spørsmålet om det skal idømmes en betinget eller ubetinget reaksjon ved så høy påvirkningsgrad det her er tale om. Til dette kommer at tiltalte selv er å bebreide at han inntok alkohol i kombinasjon med medisiner.
Det er videre fra forsvarerens side fremlagt en erklæring fra tiltaltes faste lege. Det fremgår av denne at tiltalte siden 1987 har lidt av depresjon, og tidvis har vært henvist til psykiatrisk poliklinikk. Han utviklet etterhvert et alkoholproblem. Det har oppstått vanskeligheter i forhold til hans to sønner. Forholdene er i ferd med å bedres. Tiltalte er under yrkesmessige rehabilitering og har tre i år vært student ved lærerskolen i Kristiansand. Han har også hatt problemer i forhold til skolegangen. Etter legens oppfatning vil forholdet både for tiltaltes del og for familien forøvrig bli betydelig ødelagt hvis tiltalte må avsone dommen. Ved en helhetsbedømmelse av saken bør de forhold som her er nevnt tillegges avgjørende vekt i tiltaltes favør. Lagmannsretten ser det slik at tiltaltes står oppe i en vanskelig rehabiliteringsprosess som han har realistiske muligheter til å fullføre og som kan bli ødelagt eller i vesentlig grad vanskeliggjort om straffen må avsones. Det vises i denne forbindelse til Rt-1994-1388 hvor Høyesteretts flertall i en lignende sak og ut fra rehabiliteringshensyn idømte en betinget fengselsstraff.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
Anken forkastes.