LA-1997-292

Instans:	Agder lagmannsrett - Dom
Dato:	1998-02-23
Publisert:	LA-1997-00292
Stikkord:
Sammendrag:
Saksgang:	Kristiansand byrett nr: 95-00515 - Agder lagmannsrett LA-1997-00292 A
Parter:	Ankende part: Morten Berner, Knut Torstein Nordhasli, Knut Jostein Lohne, Anna Helga Lohne Nilsen (Prosessfullmektig: Advokat Lars Ths. Rodvelt) Ankemotpart: Torgeir Byklum (Prosessfullmektig: Advokat Ove Chr. Lyngholt)
Forfatter:	Lagdommer Trude Sæbø, formann Lagdommer Erling Strand Ekstraord. lagdommer Halvor Sigurdsen
Lovhenvisninger:	Tvistemålsloven (1915) §180

I sak mellom Torgeir Byklum og Torleiv O. Stavenes på den ene side og Morten Berner, Knut Torstein Nordhasli, Knut Jostein Lohne og Anna Helga Lohne Nilsen på den annen side avsa Kristiansand byrett den 6. desember 1996 dom og kjennelse med slik slutning i kjennelsen:

"Motsøksmål fra Morten Berner, Knut Torstein Nordhasli, Knut Jostein Lohne og Anna Helga Lone for strekningen fra Mørkebumoen fra kote 648,30 til Mørkebumoen kote 649,09 (strekning III.) avvises."

og med slik domsslutning:

I.

"1. Torgeir Byklum har rett til hele den deponerte erstatningen på strekningen fra Steinbakken kote 525,25 til Bjorbekken kote 540,65 (strekning I) i forhold til de saksøkte.

2. Torgeir Byklum har rett til hele den deponerte erstatningen i Mørkebumoen fra kote 648,30 til kote 540,65.

3. Morten Berner, Knut Torstein Nordhasli, Knut Jostein Lohne og Anna Helga Lone Nilsen dømmes til innen 14 - fjorten - dager fra dommens forkynnelse å betale saksomkostninger med kr 107649,- - etthundreogsyvtusensekshundreogførtinikroner - samt gebyr til byretten til Torgeir Byklum.

II.

1. Torleiv O. Stavenes har rett til hele den deponerte erstatningen på strekningen fra Tveteråni kote 618,48 til Hageleitristi kote 625,03 (strekning II).

2. Morten Berner, Knut Torstein Nordhasli, Knut Jostein Lohne og Anna Helga Lone Nilsen dømmes til å betale saksomkostninger innen 14 - fjorten - dager fra dommens forkynnelse å betale med kr 46135,- - førtisekstusenetthundreogtrettifemkroner - samt gebyr til byretten til Torleiv O. Stavenes.

I motsøksmålet:

Torgeir Byklum frifinnes."

Sakens bakgrunn og partenes anførsler for byretten fremgår av byrettens begrunnelse.

Morten Berner, Knut Torstein Nordhasli, Knut Jostein Lohne og Anna Helga Lohne Nilsen med advokat Lars Ths. Rodvelt som prosessfullmektig har påanket dommen til Agder lagmannsrett for så vidt angår domsslutningens punkt I punkt 1 og 3.

Torgeir Byklum med advokat Ove Chr. Lyngholt som prosessfullmektig har imøtegått anken og påstått byrettens dom stadfestet så langt den er påanket.

Ankeforhandling ble holdt i Kristiansand den 29. og 30. januar 1998. De ankende parter Nordhasli, Lohne og Lohne Nilsen møtte, og Nordhasli og Lohne avga forklaring. Ankemotparten møtte også og avga forklaring. Det ble videre foretatt ett vitneavhør og dokumentert skriftlige bevis som vil bli nevnt i det følgende i den utstrekning de har betydning for saken.

De ankende parter ved advokat Rodvelt har i hovedsak anført:

Saken gjelder erstatning for fallrettigheter fastsatt ved ekspropriasjonsskjønn avhjemlet av Setesdal herredsrett i 1983. På gården Stavenes, gnr. 16 i Bykle, var det tvist om eiendomsretten langs Otra, og derfor ble erstatningen deponert. Enkelte av disse tvister er rettskraftig avgjort. De tre siste strekninger ble behandlet i den påankede dom. I lagmannsretten gjenstår den såkalte strekning I (fra Steinbakken til Bjorbekken), men ikke hele denne strekningen. Tvisten nå omfatter strekningen fra kote 528,97 til 540,65 (Bjorbekken). Strekningen fra Steinbakken og opp til kote 528,97 har vært omtvistet mellom bnr. 1 og bnr. 6 på Stavenes, og det ble i fjor rettskraftig avgjort at Torgeir Byklum (bnr. 1) i forholdet mellom disse to eier denne strekningen.

Ved Agder lagmannsretts dom i 1985 ble det rettskraftig avgjort at strekningen fra Bjorbekken til Tveiteråni ligger i sameie mellom alle brukene på Stavenes. Beitet på denne strekningen var ikke utskiftet, og eiendomsretten til grunnen ble ansett å følge beitet.

Lagmannsrettens dom fra 1985 får betydning også for nærværende sak. Lagmannsretten behandlet den gang området kalt Åsane, som ligger nord for husene på Stavenes. Det aktuelle området nå er den såkalte Presteskoven, som ligger sør for husene og sør for Bjorbekken. Disse områdene var såkalt kirkegods og tilhørte de eiendommer som i dag er bnr. 1 og 2. I 1830-årene skulle en halvdel av kirkegodset selges til bygsleren, og det var da etter loven nødvendig å foreta utskiftning. Det ble trukket en delelinje gjennom området Åsane, og tilsvarende en delelinje gjennom Presteskoven. Både Åsane og Presteskoven var heimeutmark for Stavenes. Ved denne delingen var det bare skogen som ble delt, mens beitet ble liggende i fellesskap. Når grunneiendomsretten følger beitet, ble også eiendomsretten liggende i sameie.

Avgjørende i denne saken er forståelsen av dokumenter fra det forrige århundrede, og denne forståelse er i stor grad avgjort av lagmannsretten i dommen fra 1985. Et meget viktig dokument er beitekontrakt inngått 29. juni 1854 mellom oppsitterne på Stavenes. Denne kontrakten viser at det var fellesbeite. Sammenholdt med at beitet ikke er omtalt i utskiftningsforretningene fra 1830-årene, bekrefter dette at beitet ikke var utskiftet. Beitekontrakten omfatter såvel Åsane som området sør for Bjorbekken. Ankemotparten har erkjent at det etter beitekontrakten var fellesbeite sør for Bjorbekken, men begrenset til det område vitnet Gyro Hansen har forklart seg om i bevisopptak. Hun har forklart at beiteområdet i vest var avgrenset av Sagbekken og Stemtjønnene, og motparten hevder derfor at det ikke var beitefellesskap vest for denne linjen, og altså ikke i tvisteområdet i nærværende sak ned mot Otra. De ankende parter bestrider at omfanget av beitingen er av betydning. Da lagmannsretten i 1985 avgjorde eiendomsretten til Åsane, ble det ikke stilt krav til omfanget av det beite som hadde funnet sted. Dette er derfor ikke relevant. Beitefellesskapet er ikke utskiftet, og det må gjelde hele området sør for Bjorbekken. Det må da foretas en deling etter gammel skyld, slik det i en annen sak er avgjort at det skal gjøres i Åsaneområdet.

Byretten har i sin dom lagt stor vekt på ordlyden i gamle dokumenter. Byretten slutter således antitetisk fra bestemmelser i utskiftningsforretningene om beitefellesskap enkelte steder mellom bnr. 1 og bnr. 2 at det ikke var noe annet beitefellesskap mellom alle oppsitterne på Stavenes. Dette er ikke riktig, og også i strid med beitekontrakten.

Motparten har lagt vekt på etterfølgende dokumenter som påstås å vise at bnr. 1 har eksklusive rettigheter i det aktuelle området. Dette gjelder således stevneattest fra 1884, kontrakt fra 1886 og skylddeling fra 1955. Ankemotparten har imidlertid ikke godtgjort at disse dokumenter viser at beitefellesskapet ble beskåret. De ankende parter vil anføre at etter utskiftningen kunne bnr. 1 og bnr. 2 hver for seg fritt foreta disposisjoner som ikke gikk beitefellesskapet for nær. Dette innebar at eiere av andre eiendommer også kunne gis adgang til beite på en mindre del av beitefellesskapets område, forutsatt at dette området ikke var av interesse for de andre deltakerne i beitefellesskapet, og at det samlede omfang av beitet ikke ble så stort at det gikk utover de andre deltakerne i fellesskapet.

Når det i en kontrakt fra 1886 som gjelder en naboeiendom, er angitt at den i nord og øst grenser mot bnr. 1, er det tenkt på at bnr. 1 eide skogen i det område som støtte inntil.

En skylddelingsforretning i 1913, da bnr. 10 ble fradelt bnr. 1, viser at det var uklare eiendomsforhold. I 1926 opptrådte oppsitterne på Stavenes samlet i forhold til to oppsittere på naboeiendommen Bjones når det gjaldt bruksrett på Stavenes' eiendom.

Skylddelingen i 1955 tilla lagmannsretten i 1985 liten vekt når det gjaldt strekningen nord for Bjorbekken, og det samme må gjelde i nærværende sak.

Konklusjonen blir at det også etter utskiftningen i 1830-årene var et beitefellesskap som strakte seg over hele området Åsane og Presteskoven på hver side av de delelinjer som ble trukket. Det følger av det syn lagmannsretten hadde i 1985 at når det er beitefellesskap er det også sameie i grunnen, selv om det ikke ble beitet overalt.

Ankemotparten har anført at de ankende parter har hatt skiftende rettsoppfatning om eiendomsforholdene på Stavenes. Det kan nok være riktig at oppfatningen om eiendomsforholdene på Stavenes forandret seg etter lagmannsrettens dom i 1985. For øvrig har også ankemotparten hatt skiftende oppfatninger.

Når det gjelder de ankende parters andel i sameiet er det klart at etter rettsgrunnlaget, andel i fellesbeitet fra gammelt av, skulle bnr. 2 - altså de ankende parter - ha krav på 1/4. Dette er i samsvar med det som er fastsatt for området Åsane, hvor bnr. 1 og bnr. 2 hver ble ansett å eie 1/4 av sameiet. Forholdet er imidlertid at bnr. 4 og 5 og bnr. 6 - det gamle bondegodset - har frafalt krav på erstatning for den aktuelle strekning, idet de ikke pretenderer å eie noe der. Ankemotparten har imidlertid ikke godtgjort at disse to eiendommer har frafalt sine krav til fordel utelukkende for bnr. 1, og resultatet må bli at erstatningen deles likt mellom bnr. 1 og bnr. 2 med en halvpart på hver.

De ankende parter har nedlagt slik påstand:

"1. Morten Berner, Knut T. Nordhasli, Knut J. Lohne og Anna H. Lohne Nilsen er berettiget til 1/2-part av deponert erstatning m/renter for fallrettigheter m.v. i Valle Sparebank på strekningen Byklelien kote 528,97 til Bjorbekken kote 540,65.

2. Torgeir Byklum dømmes til å betale saksomkostninger for byrett og lagmannsrett."

Ankemotparten ved advokat Lyngholt har i hovedtrekk anført:

Byrettens dom er riktig. Ankemotparten er grunneier på den såkalte strekning I nede ved elven, og derfor har han krav på fallerstatningen. Verken bnr. 2 eller noen andre eiendommer har beiterett i dette området. Selv om de skulle ha beiterett, er bnr. 1 i mange sammenhenger ansett som eier på denne strekningen, helt frem til 1980-årene. Også de ankende parter mente tidligere at bnr. 1 var eier i dette området og hadde alle eierbeføyelser.

Historisk sett var Stavenes én eiendom, som etter hvert ble delt i to, det såkalte kirkegods og det såkalte bondegods. Midt på 1600-tallet var det fire eiendommer, to kirkegods- og to bondegodseiendommer. Kirkegodset svarte til bnr. 1 og 2 i dag, og bondegodset til bnr. 4 og 5 og bnr. 6. På 1800-tallet var det bygselmenn på bnr. 1 og bnr. 2, og i 1830 kjøpte den ene bygselmannen den eiendom som svarer til bnr. 1. Eiendommen svarende til bnr. 2 ble solgt senere. I forbindelse med salget måtte det foretas utskiftning.

Før utskiftningene i 1830-40-årene var det slik at nord for Tveitaråni hadde bondegods og kirkegods annenhver teig, og innenfor teigene var det fellesskap. I Åsane og sør for Bjorbekken, øst for Sagbekken og Stemtjønnene var det fellesskap mellom alle oppsitterne på Stavenes, mens det vest for bekken (området kalt Ægredekkerne og Byklelien) var fellesskap mellom bnr. 1 og bnr. 2.

I 1830-årene var det utskiftning mellom kirkegodseiendommene, bnr. 1 og bnr. 2. Flere ting tyder på at det ble foretatt en fullstendig utskiftning mellom disse to eiendommer. I utskiftningen tinglyst 15. juni 1833 er det tale om deling av de to brukene med "tilliggende herligheter". Videre er det sagt at de stykker som fremkom ved trekningen av delelinjer skulle "tilhøre" de enkelte eiendommer. Således er det sagt at det aktuelle tvisteområdet "tilhører" bnr. 1. Det ble satt opp byttesteiner i 1844, og det tyder også på at det var en fullstendig eiendomsdeling. Videre er det tre steder omtalt felles beite, men ikke i tvisteområdet. Ankemotparten vil hevde at der hvor det ble utlagt fellesbeite, ble det sagt uttrykkelig i utskiftningen. Det vises også til at slåttene ble utskiftet. Dette ville ha vært unødvendig hvis ikke også beitet var skiftet, idet det var konflikt mellom beiteinteresser og slåtteinteresser.

Beitekontrakten ble inngått i 1854, etter at utskiftningen var fullført. Lagmannsretten i 1985, og tidligere Setesdal herredsrett i 1983, la til grunn at det hadde vært en fullstendig deling mellom bnr. 1 og bnr. 2, bortsett fra i beitekontraktens område, hvor det var beitefellesskap og dermed sameie mellom bnr. 1 - 6. Det er derfor viktig å fastlegge området for beitekontrakten. Kontrakten gjelder beite i Åsane og "udenfor bækken", det vil si på sydsiden av Bjorbekken, vår og høst. Det anføres at beite "udenfor bækken" gjaldt området øst for Sagbekken og Stemtjønnene, slik vitnet Gyro Hansen har forklart i bevisopptak, og slik vitnet Torleiv O. Stavenes har forklart for lagmannsretten. Området vestenfor Sagbekken er heller ikke særlig egnet som beiteområde. Oppsitterne på Stavenes har alltid vært av den oppfatning at beitet var begrenset på denne måten. Dette gjaldt så sent som i 1981, da det ble laget kart i forbindelse med reguleringen av Otra. Det er her angitt felles beite for bnr. 1, 2, 4, 5 og 6 øst for Sagbekken, og omtvistet beite mellom bnr. 1 og 6 i området Byklelien, men ellers er det ikke angitt noe om beiterettigheter for andre enn bnr. 1 i tvisteområdet. Kartet må antas å bygge på opplysninger fra oppsitterne på Stavenes. Det kan også vises til at eierne av bnr. 4, 5 og 6 fortsatt ikke krever noen eiendomsrett i tvisteområdet, og altså heller ikke hevder å ha beiterett der.

Konklusjonen på grunnlag av utskiftningene og beitekontrakten blir at det nord for Tveitaråni var full eiendomsdeling, at det innenfor beitekontraktens område er sameie mellom bnr. 1, 2, 4, 5 og 6, og at det utenfor beitekontraktens område - som omfatter tvisteområdet - er foretatt fullstendig eiendomsdeling. Det betyr at tvisteområdet tilhører bnr. 1.

Videre er det viktig å se på forholdene i tiden etter utskiftningene og beitekontrakten. Avgjørende er ikke bare tolkningen av gamle dokumenter, men oppfatningen blant folk opp igjennom tidene, og hvem som har disponert over det aktuelle området. Det fremgår av Høyesteretts praksis at det skal legges vekt på dette. Nesten all dokumentasjon fra tiden etter beitekontrakten støtter den oppfatning at bnr. 1 har eiendomsretten i tvisteområdet. Det vises således til en forliksprotokoll fra 1845, hvor det heter at Byklelien er bnr. 1's "eyendom". Videre fremgår det av stevneattest fra 1884 at bnr. 1 eide en teig med slått og beite i Byklelien, og ikke noe tyder på at det var felles beite her. I en kontrakt fra 1886 vedrørende naboeiendommen heter det at bnr. 1 eier mot nord og øst, det vil si tvisteområdet. Videre er språkbruken i kontrakten slik at "eiende skovstykke" omfattet alt unntatt gran og furu. I en skylddelingsforretning på naboeiendommen Bjones fra 1913 er bnr. 1 angitt som nabo og som eier av tilstøtende eiendom. Det kan ikke tillegges vekt at alle oppsitterne på Stavenes sto bak "avsiingen" i 1926 i forhold til naboene på Bjones. Denne "avsiingen" gjaldt ikke bare Byklelien, men også andre deler av Stavenes' eiendom, altså også områder som kunne gå inn under beitekontrakten. Bjones hadde således rettigheter ved Krossmyrteigen, som av Gyro Hansen er angitt som grenseområde for beitekontrakten.

Ved skylddeling av strand- og vassretter i hele tvisteområdet i 1955 sto bnr. 1 som eier, men bnr. 2 (det vil si de ankende parter) tok forbehold vedrørende Sarvsfossen. Sarvsfossen ligger nord for Bjorbekken innenfor Åsaneområdet, hvor det var fellesbeite. Senere, da rettsetterfølgerne på bnr. 2 gikk til sak, gikk man også bare ned til Bjorbekken.

Kart laget i forbindelse med reguleringen av Otra viser bnr. 1 som eier på den aktuelle strekningen fra Bjorbekken frem til Bykleliområdet, hvor beitet var omtvistet mellom bnr. 1 og bnr. 6, en tvist som nå er rettskraftig avgjort. Ovenfor Bjorbekken var det annerledes. Der var det angitt at beitet var omtvistet. På kart fra 1985 i forbindelse med tilleggsregulering i Otra er det angitt fellesbeite for bnr. 1 - 6 øst for Stemtjønn, og tvist i det nå aktuelle området mellom bnr. 1, 2 og 6, men slik at bnr. 6 senere har frafalt beiterett bortsett fra i Byklelien. De ankende parter hadde da endret oppfatning. Bnr. 4 og 5 har ikke krevd noe.

Konklusjonen er at i tiden etter utskiftningene og beitekontrakten var det oppfatningen hos de øvrige oppsittere på Stavenes og Bjones at bnr. 1 var grunneier i tvisteområdet.

De ankende parter har hatt skiftende standpunkter til eiendomsforholdene i tvisteområdet. I prosesskrift til Setesdal herredsrett i 1981 fremgår det at bnr. 1 etter de ankende parters oppfatning hadde full eiendomsrett i det nå aktuelle tvisteområdet. Under opptakten til nærværende sak hevdet de ankende parter at tvisteområdet lå i sameie mellom bnr. 1 og bnr. 2. Deretter påsto bnr. 2 å ha eiendomsretten alene, hvoretter det ble hevdet at det forelå et sameie mellom bnr. 1 og bnr. 2 med en halvdel på hver. Deretter ble det anført, slik som nå for lagmannsretten, at det er tale om et sameie mellom bnr. 1, 2, 4, 5 og 6. Dette viser at de ankende parters oppfatning ikke har holdepunkter i faktiske forhold, men bare i lesing av gamle dokumenter, og den er derfor ikke i samsvar med oppsitternes syn gjennom alle år.

Subsidiært, dersom lagmannsretten skulle komme til at det foreligger et sameie i tvisteområdet, kan de ankende parter ikke kreve mer enn en fjerdepart av erstatningen. Deres krav bygger på sameie i samsvar med beitekontrakten. Bnr. 1 hevder å eie alt. Det kan da ikke komme de ankende parter, bnr. 2, til gode at bnr. 4, 5 og 6 ikke krever noe.

Ankemotparten har nedlagt slik påstand:

"1. Byrettens dom, slutningens pkt. I nr. 1 og I nr. 3 stadfestes, dog slik at saksomkostningene utgjør kr 62999,- og at Torgeir Byklum i tillegg tilkommer den til enhver tid gjeldende morarente på saksomkostningene fra 14 dager etter forkynnelsen av byrettens dom til betaling foretas.

2. Torgeir Byklum tilkjennes saksomkostninger for lagmannsretten."

Lagmannsretten skal bemerke:

Saken gjelder hvem som har rett til fallerstatning for strekningen på østsiden av Otra fra kote 528,97 til kote 540,65 på Stavenes, gnr. 16 i Bykle. Spørsmålet er om gnr. 16 bnr. 1 har eiendomsretten til grunnen på denne strekningen, og dermed rett til hele erstatningen, eller om grunnen ligger i sameie mellom flere bruk, herunder bnr. 2.

Den omtvistede strekning er en del av "Presteskoven", som var gammelt kirkegods, og som fra gammelt av lå i fellesskap mellom kirkegodsets to bruk. I forbindelse med at bygsleren av den ene del av kirkegodset ønsket å kjøpe bruket, ble det i 1830-årene holdt utskiftning. Utskiftningen ble approbert i 1844. Ved utskiftningen ble det trukket en delelinje tvers gjennom Presteskoven, slik at den del som lå nærmest Otra tilfalt nåværende bnr. 1, mens den andre delen tilfalt bnr. 2. Partene er uenige om denne utskiftningen bare omfattet skogen, eller om også beitet var omfattet. Et område nord for Bjorbekken, Åsane, ble også utskiftet, og i Agder lagmannsretts dom av 1. november 1985, jfr. Setesdal herredsretts dom av 4. november 1983, ble det lagt til grunn utskiftningen i Åsane bare gjaldt skogen, og at beitet lå i fellesskap mellom fire bruk, bnr. 1 og 2 samt bnr. 4 og 5 og bnr. 6. Videre bygde lagmannsretten på at grunneiendomsretten fulgte beitet. De ankende parter har hevdet at samme syn må legges til grunn når det gjelder Presteskoven, mens ankemotparten har anført at det må antas at Presteskoven ble fullstendig utskiftet.

Lagmannsretten finner de gamle utskiftningsforretningene noe uklare. Sentralt i saken står imidlertid en beitekontrakt inngått i 1854 av alle oppsitterne på Stavenes. Kontrakten er angitt å gjelde den skikk og de forhold som ble brukt i gammel tid med hensyn til kreatur og hestebeite. Ved denne kontrakten avtalte oppsitterne at de ville beite i samsvar med den skikk som var fulgt fra gammelt av. Bakgrunnen for kontrakten er uklar. Dersom beitet ikke var utskiftet, viser kontrakten at oppsitterne av en eller annen grunn følte behov for å regulere skriftlig den beiteskikk som hadde vært fulgt i alle år både før og etter utskiftningen. Dersom det var foretatt en fullstendig utskiftning også av beitet, kan kontrakten være uttrykk for at oppsitterne syntes dette var en lite heldig ordning, og at det var mer praktisk med fellesbeite slik det hadde vært i gammel tid. Uansett er det klart at det etter kontrakten er felles beite i den såkalte Presteskoven sør for Bjorbekken. Partene er imidlertid uenige om utstrekningen av dette fellesbeitet, idet de ankende parter anfører at det gjaldt hele Presteskoven, mens ankemotparten er av den oppfatning at det bare gjaldt en avgrenset del av Presteskoven.

I bevisopptak utenfor rettssak for Setesdal herredsrett den 8. juli 1986 har vitnet Gyro Hansen forklart seg om hvordan de beitet da hun var barn, fra hun var ca 8 år - det vil si i 1917 - og frem til 1924. Gyro Hansen vokste opp på bnr. 2. Hun har forklart at beitet nedenfor Bjorbekken var begrenset av Sagbekken og Stemtjønnene og mot Krossmyrteigen, og videre over Hårsbrokkene. Denne forklaringen innebærer at det ikke ble beitet vest for Sagbekken, Stemtjønnene og Krossmyrteigen, og ikke i tvisteområdet ned mot Otra. Vitnet Torleiv O. Stavenes, som hele sitt liv har bodd på bnr. 4 og 5, har i sin forklaring for lagmannsretten gitt uttrykk for det samme. Dette synes også naturlig, ettersom det naturlige grunnlag for beite var best i det området hvor det ble beitet. Vest for den angitte linje, i området kalt Ækredekkene og ned mot Otra, er det skrinnere og dårligere beiteforhold. Det er derfor grunn til å anta at fellesbeitet fra gammelt av og etter beitekontrakten ikke omfatter dette området.

Da lagmannsretten i 1985 kom til at grunneiendomsretten måtte følge beiteretten som uutskiftet restrett, bygde retten på at etter eiendommenes beliggenhet opp mot fjellet øverst i Setesdalen måtte beitet ha stått som den sentrale ressurs i utmarka. Dette synet rekker ikke lenger enn at der hvor det fra gammelt av var fellesbeite, må det antas at grunneiendomsretten også lå i sameie. Etter rettens syn kan dette imidlertid ikke gjelde områder hvor det fra gammelt av ikke har vært beitet, og hvor beite ikke har vært noen aktuell eierbeføyelse. Retten kan derfor ikke se at det på grunnlag av beitekontrakten kan fastslås sameie i grunnen utover det område hvor det fra gammelt av var fellesbeite.

Videre må det vises forsiktighet med bare på grunnlag av de gamle dokumenter fra 1830, -40 og -50-tallet å fastslå eierforholdene i dag. Etter lagmannsrettens syn er det derfor av stor betydning hvordan rettsoppfatningen har vært opp gjennom årene på Stavenes og naboeiendommene. Retten legger her stor vekt på de fremlagte dokumenter, som nokså entydig viser at det fra 1800-tallet og helt frem til ca 1985 var en entydig oppfatning om at bnr. 1 eide det aktuelle tvisteområdet ned mot Otra. Såvel forliksprotokoll fra 1845 som stevneattest fra 1884 viser at Byklelien var bnr. 1's eiendom. Stevneattesten viser også at bnr. 1 hadde slått og beite i Byklelien. Byklelien er ikke omfattet av nærværende tvist, men bygger man på de ankende parters syn på utskiftningene og beitekontrakten burde Byklelien komme i samme stilling som den omtvistede strekning langs Otra.

I en salgskontrakt fra 1886, hvor eier av nåværende bnr. 6 solgte et "eiende skovstykke i Byklelien" - unntatt gran og furu - er det angitt at det solgte skovstykket i nord og øst grenset mot bnr. 1's eiendom. Dette er tvisteområdet. Tilsvarende er i en skylddelingsforretning for naboeiendommen Bjones i 1913 bnr. 1 oppgitt som nabo og som tilgrensende eiendom.

En såkalt avsiing i 1926, hvor alle oppsitterne på Stavenes aksjonerte mot naboene på Bjones, trekker ikke i noen annen retning, ettersom avsiingen gjaldt bruksrett såvel i Byklelien som i andre deler av Stavenes' eiendom.

Endelig legger lagmannsretten vekt på at på kart laget i 1981 i forbindelse med reguleringen av Otra, som er oppgitt å gjelde eiendomsforhold langs Otra, er bnr. 1 oppgitt som eier på den omtvistede strekning. Det er der heller ikke angitt noe om at beitet er omtvistet, mens det på strekningen fra Bjorbekken og oppover samt på strekningen nedenfor det nå omtvistede område er oppgitt omtvistet beite. På et senere kart fra 1985 er det derimot i det omtvistede område oppgitt at beitet er omtvistet mellom bnr. 1 og 2 og 6. Det er første gang det fremgår at bnr. 2 har noen krav i området. I den sak som endte med lagmannsrettens dom i 1985, ble det således av de nå ankende parter ikke gjort gjeldende at de hadde noen rettigheter i det nå omtvistede område. Det hadde vært naturlig å ta dette opp den gang dersom man mente å ha noen krav å gjøre gjeldende nedenfor Bjorbekken.

Lagmannsretten legger etter dette til grunn at det fra 1800-tallet og helt frem til ca 1985 var en klar oppfatning hos alle på Stavenes at bare bnr. 1 hadde rettigheter ned mot Otra i det omtvistede området. Når de ankende parter har forandret mening, synes dette å bygge på herredsrettens og senere lagmannsrettens dom om området Åsane, sett i sammenheng med gamle dokumenter. Etter lagmannsrettens syn skal det meget til at man ut fra en ren fortolkning av gamle, uklare dokumenter skal komme til et annet resultat vedrørende eiendomsforholdene enn det som har vært en festnet oppfatning i mer enn 100 år.

Anken har ikke ført frem, og i samsvar med hovedregelen i tvistemålsloven §180 bør de ankende parter erstatte ankemotpartens omkostninger for lagmannsretten. Advokat Lyngholt har inngitt omkostningsoppgave pålydende kr 62115,-. Oppgaven legges til grunn.

Lagmannsretten er enig i byrettens omkostningsavgjørelse. Saken for byretten var mer omfattende enn for lagmannsretten, og en del av de omkostninger som ankemotparten ble tilkjent i byretten gjelder tvister som ikke har vært behandlet av lagmannsretten. Saksomkostningsbeløpet blir derfor et annet enn det som fremgår av byrettens dom, domsslutningens punkt I nr. 3. Adv. Lyngholt har oppgitt beløpet til kr 62999,-.

Dommen er enstemmig.

Domsslutning:

1. Byrettens dom, slutningens punkt I nr. 1 og I nr. 3 stadfestes, dog slik at saksomkostningene utgjør kr 62999,-, med tillegg av morarente fra 14 dager etter forkynnelsen av byrettens dom til betaling skjer.

2. I saksomkostninger for lagmannsretten betaler Morten Berner, Knut T. Nordhasli, Knut J. Lohne og Anna H. Lohne Nilsen til Torgeir Byklum kr 62115,- - kronersekstitotusenetthundreogfemten - innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av lagmannsrettens dom.