LA-1997-307
| Instans: | Agder lagmannsrett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1997-04-15 |
| Publisert: | LA-1997-00307 |
| Stikkord: | Tvungen gjeldsordning |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Agder lagmannsrett - LA-1997-00307 k. Kjæremål til Høyesterett avvist jf HR-1997-00370k . |
| Parter: | Kjærende part: Den norske Bank ASA (Prosessfullmektig: Advokat Trond A. Lie). Kjæremotpart: Marit H. og Bjørn Nordli. |
| Forfatter: | Lagdommerne Inge Hobæk, Asbjørn Nes Hansen, Åse Berg |
| Lovhenvisninger: | Gjeldsordningsloven (1992) §4-4, §5-1, §5-2 |
Ved Sand namsretts kjennelse av 23. mai 1996 ble det åpnet gjeldsforhandlinger for Marit Helene og Bjørn Nordli. Forslag til frivillig gjeldsordning ble ikke godtatt av alle kreditorene, og saken ble 23. august 1996 oversendt Sand namsrett med begjæring om tvungen gjeldsordning, jfr. gjeldsordningslovens §5-1. Etter at muntlige forhandlinger var avholdt 11. november 1996 ble det foretatt flere endringer i skyldnernes forslag til gjeldsordning.
Sand namsrett avsa 29. januar 1997 kjennelse med slik slutning:
Namsrettens sak nr. 96-00298-D: Begjæring om tvungen gjeldsordning for Marit Helene og Bjørn Nordli stadfestes.
Det vises til namsrettens kjennelse for så vidt angår sakens bakgrunn for øvrig og namsrettens begrunnelse for avgjørelsen.
Bjørn Nordli og Marit Helene Nordli er født henholdsvis i 1946 og 1954. De har et barn født i 1989. Bjørn Nordli er mekaniker og Marit Helene Nordby er hjemmehjelp. Ektefellenes samlede gjeld utgjør ca. kr. 1.250.000,-. Det korrigerte forslag til gjeldsordning som namsretten har stadfestet, bygger på at ektefellene har en samlet årlig lønnsinntekt på kr. 327.000,-. Gjeldsordningsperioden er satt til 5 år. Skyldnerne kan beholde bilen, en Citroen CX modell 1985, og boligen, en enebolig som er vurdert til kr. 640.000,-.
Den norske Bank ASA har 14. februar 1997 påkjært namsrettens kjennelse til Agder lagmannsrett. Skyldnerne ved Bjørn Nordli har inngitt tilsvar 25. februar 1997.
Den norske Bank ASA har i det vesentlige gjort gjeldende at boligen bør selges, da dette vil gi fordringshaverne best dekning. Boligen overstiger dessuten familiens rimelige behov, jfr. gjeldsordningsloven §5-2 første ledd, jfr. §4-4. Boligen som er fra 1975 er på 223 kvm. brutto. Dertil kommer en frittliggende garasje. Tomten er på 830 kvm. Det vil være billigere for familien Nordli å leie en passe stor bolig, noe som ikke bør by på problemer, idet leiemarkedet etter det opplyste ikke er spesielt vanskelig. Under enhver omstendighet antas at kjøp av en vesentlig mindre bolig vil kunne redusere boutgiftene merkbart. Dette gjelder både kapitalkostnader og driftskostnader. De uprioriterte kreditorene vil dermed kunne få bedre dekning.
Det anføres videre at skyldnernes bil må selges for å dekke gjeld. Utgiftene til bilhold er betydelige. Marit Helene Nordli har dessuten såvidt vites ikke dokumentert at arbeidsgiveren kan pålegge henne å stille med egen bil.
Den norske Bank ASA har lagt ned slik påstand:
1. Namsrettens kjennelse oppheves.
2. Den norske Bank ASA tilkjennes saksomkostninger.
Bjørn Nordli har i det vesentlige anført at boligens netto boligareal er på 96 kvm. i hovedetasjen og 53 kvm. i kjelleretasjen, bestående av hobbyrom kombinert med kjellerstue. Det er ikke kloakkutgang fra kjelleretasjen, og denne kan derfor ikke benyttes til boenhet uten vesentlige påkostninger. Vedlikeholdet er utført av Nordli selv, og det ble av takstfolkene vurdert som noe amatørmessig. Nordli er dessuten ikke enig i Dnb's vurdering av leiemarkedet i Lillesand. Når det gjelder bilen, har Lillesand kommune bekreftet at Marit Helene Nordli er helt avhengig av å ha bil i arbeidet. Nordli har lagt ned slik påstand:
1. Sand namsretts dom om tvungen gjeldsordning opprettholdes.
2. Marit Helene og Bjørn Nordli tilkjennes saksomkostninger.
Lagmannsretten er enig med namsretten og kan i det vesentlige tiltre dens begrunnelse. Skyldnernes bolig er ved takst datert 3. mai 1996 vurdert til kr. 640.000,-. Denne taksten ble av den kjærende part påklaget til namsretten, som i kjennelse 15. oktober 1996 stadfestet verdsettelsen. Namsretten har ikke funnet grunnlag for å fravike denne taksten, og lagmannsretten slutter seg til dette, idet det vises til namsrettens begrunnelse. Det fremgår av taksten at boligen har et boareal i 1. etasje på 104 og i kjelleren på 55 kvm. Namsretten har ikke tatt stilling til hvorvidt en bolig i denne størrelsesorden overstiger husstandens rimelige behov, idet den har lagt til grunn at det på grunn av de forholdsvis lave boomkostninger knyttet til boligen ikke vil gi kreditorene best dekning å leie, eventuelt kjøpe annen bolig. De månedlige utgiftene beløper seg til ca. kr. 3.100,- innberegnet skattefradrag. Dersom man også innberegner vedlikeholdskostnader, forsikring og kommunale utgifter, vil de månedlige utgiftene ligge på ca kr. 4.700,-. Lagmannsretten er enig i namsrettens vurdering. Namsmannens medhjelper, advokat Ole Johan Storaker, Lillesand, har under gjeldsforhandlingene uttalt at familien på det åpne boligmarked ville måtte betale ca. kr. 4.500, i leie for en rimelig bolig. Det fremgår videre av begjæringen om tvungen gjeldsordning at det er tatt grundige vurderinger av forhold omkring kreditorenes interesser for salg, standard og behov for familien det gjelder, sett i lys av kostnadene ved å beholde den. Det fremgår videre at det er et svært vanskelig og lite marked for å leie bolig i Lillesand. Lagmannsretten finner etter dette at det ikke er sannsynlig at et salg av boligen vil gi kreditorene best dekning, og at vilkårene for å fravike kravet i gjeldsordningslovens §4-4 jfr. §5-2 er oppfylt.
Lagmannsretten finner det i likhet med namsretten tilstrekkelig dokumentert at Marit Helene Nordli er avhengig av bil i sitt arbeid som omsorgsarbeider. Det foreligger en bekreftelse datert 3. april 1996 fra avdelingsleder Ragnhild Gundersen i Pleie- og omsorgsetaten i Lillesand kommune på at Marit Helene Nordli er avhengig av bilen i sitt arbeide. Bilen er ikke taksert. Det fremgår imidlertid av lensmann Anders Thomassens brev 20. mai 1996 til namsretten, at han har sett bilen og godtatt verdianførselen i søknaden på kr. 25.000,-. Her fremgår det også at det dreier seg om en 1985 modell og ikke en 1995 modell slik det er angitt i begjæringen om tvungen gjeldsordning datert 10. desember 1996. Etter dette finner lagmannsretten at skyldnerne kan beholde bilen, idet verdien ikke overstiger to tredjedeler av folketrygdens grunnbeløp, jfr. Rt-1993-1421.
Namsrettens kjennelse blir etter dette å stadfeste.
Bjørn Nordli har påstått seg tilkjent saksomkostninger med kr. 1.500,-. Nordli har imidlertid ikke benyttet prosessfullmektig og har ikke lagt frem oppgave over utgifter som kan kreves dekket. Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
1. Namsrettens kjennelse stadfestes.
2. Saksomkostninger tilkjennes ikke.