LA-1997-33
| Instans: | Agder lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1997-06-12 |
| Publisert: | LA-1997-00033 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Sand herredsrett Nr.: 96-00362 - Agder lagmannsrett LA-1997-00033 M |
| Parter: | Ankende part: A Ankemotpart: Den offentlige påtalemyndighet Aktor: Politiinspektør Jan Atle Hansen Forsvarer: Advokat Asbjørn Breistein |
| Forfatter: | Førstelagmann Arne Christiansen, formann Sorenskriver Jørn Ree Ekstraord. lagdommer Tor Berge med meddommere |
| Lovhenvisninger: | Veitrafikkloven (1965) §22, §31, Straffeloven (1902) §63, §17, §24, Straffeprosessloven (1981) §348, §436 |
Politimesteren i Arendal tok 10. oktober 1996 ut tiltale mot A for Sand herredsrett til fellelse etter
«I.
Vegtrafikkloven §31, første, annet og tredje ledd, jf. §22 første ledd, hvoretter ingen må føre eller forsøke å føre motorvogn når han er påvirket av alkohol (ikke edru) eller annet berusende eller bedøvende middel. Har han større alkoholkonsentrasjon i blodet enn 0,5 promille eller en alkoholmengde i kroppen som kan føre til så stor alkoholkonsentrasjon i blodet, eller større alkoholkonsentrasjon i utåndingsluften enn 0,25 milligram per liter luft, regnes han i alle tilfeller for påvirket av alkohol (ikke edru) i forhold til bestemmelsen i denne lov.
Grunnlag er følgende forhold: den 11. juli 1996 ca kl. 1350 kjørte han personbil med reg.nr. ..... i Østregate i Lillesand til tross for at han var påvirket av alkohol idet blodprøve tatt av ham kl. 1435 samme dato viste en alkoholkonsentrasjon i blodet på 2,46 promille i minsteverdi.
II.
Vegtrafikkloven §31 første ledd, jf. §24 første ledd, 1. punktum, hvoretter den som skal føre motorvogn, må ha gyldig førerkort, eventuelt gyldig kompetansebevis, for vedkommende gruppe motorvogner.
Grunnlag er følgende forhold: i tidsrommet 16-19 september 1996 kjørte han personbil ..... fra Lillesand til Kongsvinger og retur uten å inneha gyldig førerkort.
III.
Vegtrafikkloven §31 første ledd, jf. §17 annet ledd, hvoretter eier av motorvogn eller den som på eierens vegne har rådighet over den, plikter å forvisse seg om at den som han lar bruke motorvognen, fyller vilkårene for å føre den.
Grunnlag er følgende forhold: den 1 september 1996 om ettermiddagen i Lillesand lot han B føre personbil ..... som han var eier av uten på forhånd og forvisse seg om hun fylte vilkårene for dette idet hun var uten gyldig førerkort.»
Herredsretten avsa 21. november 1996 dom med slik domsslutning:
«1. A, fnr. ....., dømmes for overtredelse av vegtrafikkloven §31, første, annet og tredje ledd, jfr. §22 første ledd, vegtrafikkloven §31 første ledd, jfr. §24 første ledd, 1. punktum og vegtrafikkloven §31 første ledd, jfr. §17 annet ledd, alt sammenholdt med straffeloven §63 annet ledd, til en straff av fengsel i 30 - tretti - dager, samt en bot stor kr 20000,- - kronertjuetusen -, subsidiært 15 - femten - dager fengsel.
2. A dømmes til å betale saksomkostninger til det offentlige med et beløp stort kr 1500,- - kronerettusenfemhundre - innen 2 - to - uker fra denne dommens forkynnelse.»
Nærmere om sakens faktiske bakgrunn og domfeltes personlig forhold fremgår av dommen.
Domfelte har påanket dommen til Agder lagmannsrett. Anken er prinsipalt angitt å gjelde bevisbedømmelsen og saksbehandlingen under skyldspørsmålet for så vidt han er domfelt etter tiltalens post I. Subsidiært er det anket over straffutmålingen. Lagmannsretten traffødt xx.xx.1997 beslutning om fremme av den prinsipale anke, som i realiteten gjelder bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet.
Lagmannsretten har med hensyn til skyldspørsmålet delt seg i et flertall - bestående av førstelagmann Christiansen, ekstraordinær lagdommer Berge, sorenskriver Ree og meddommerne Tversland og Isaksen - som mener at tiltalte er skyldig, og et mindretall - bestående av meddommerne Brøvig og Simensen - som mener at tiltalte bør frifinnes. Tiltalte blir etter dette å dømme for det punkt i tiltalen som anken gjelder.
Flertallet ser slik på skyldspørsmålet:
Anken dreier seg om tiltalte var sjåfør ved den kjøring som er beskrevet i tiltalens post I. Selv hevder han at han var passasjer og at bilen ble kjørt av byggmester C. Flertallet har funnet det bevist utover enhver rimelig tvil at det var tiltalte selv som kjørte. At tiltalte da var godt beruset er det ingen uenighet om.
Den aktuelle kjøretur, som tok 3-4 minutter, startet hjemme hos tiltalte og endte med at bilen ble parkert utenfor inngangsdøren til spisestedet Pepperoni i Lillesand sentrum. Det er på det rene at tiltalte gikk fra bilen og opp på en terrasse i etasjen ovenfor inngangsdøren, etter eget sigende for å vente til spisestedet åpnet kl. 14.00 og deretter kjøpe en pizza som han kunne bringe med seg hjem.
Inne på Pepperoni var innehaveren Paul Otto Henriksen og tre av de ansatte, Helga Rosenberg, Ingjerd Rosenberg og Lina Bjelland. De satt ved eller oppholdt seg ved vinduer som vendte ut der tiltaltes bil ble parkert i en avstand fra dem på 4-5 meter. Helga Rosenberg eller Paul Otto Henriksen oppdaget tiltaltes bil, som etter deres oppfatning kom kjørende i stor fart og holdt på å kjøre inn i Helga Rosenbergs bil, en Chrysler stasjonsvogn. De oppgir alle at deres oppmerksomhet var festet på bilen helt fra den stanset. De forklarer at det var bare en person som kom ut av bilen og at han gikk opp på terrassen over inngangen. Paul Otto Henriksen varslet straks politiet.
Tiltalte ble pågrepet av politiet mens han satt oppe på terrassen. Han etterkom ikke politiets anmodning om å få utlevert bilnøklene. Disse ble senere funnet i en blomsterkasse. Overfor politiet forklarte han at han ikke hadde noen befatning med den aktuelle bil og hadde kommet til stedet på sykkel. Han oppga to versjoner av hvor sykkelen var blitt av. Senere på dagen, da han ble oppsøkt hjemme av politiet for at politiet skulle få tillatelse til å flytte bilen, nevnte han at det var en nabo som hadde kjørt. Dagen etter pågripelsen kontaktet han byggmester C og sin nabo, D. Han fikk D til å undertegne et brev til lensmannen om at D hadde observet at tiltaltes bil ble kjørt av en annen enn tiltalte. De to ble også tatt med til lensmannskontoret for å forklare at tiltalte ikke hadde kjørt, og for Cs vedkommende at han hadde vært sjåfør på den aktuelle kjøretur.
Flertallet legger avgjørende vekt på forklaringene fra innehaveren og de ansatte på Pepperoni og på det forhold at tiltalte først den påfølgende dag, etter å ha snakket med D og C, fremkom med den versjon at C hadde vært sjåfør. Det er uforståelig for flertallet at tiltalte ikke straks hadde kunnet oppgi C som fører av bilen dersom dette var i overensstemmelse med sannheten.
Ved sin vurdering har flertallet funnet å måtte se bort fra de forklaringer som er avgitt av vitnene C, D og E.
C har forklart at han arbeidet på et bygg i nærheten av tiltaltes bopel og oppsøkte tiltalte i sin spisepause. Han fant tiltalte sterkt beruset og forsøkte å få ham til å spise. Etter lengre tids overtalelse ble det til at de kjørte ned til Pepperoni for å bestille en pizza til å ta med hjem. C har forklart at han forlot bilen straks den var parkert. Han ga nøklene til tiltalte og sa at han kom tilbake om en halv time. Han forsøkte ikke å bringe på det rene hvor det var blitt av tiltalte etter han kom tilbake til Pepperoni. Han oppgir at han gikk tilbake til tiltaltes bopel og hentet sin egen bil, som sto parkert der. Den versjon som her presenteres, virker lite naturlig. Til dette kommer at C i politiavhør den 17. juli 1996 ikke kunne huske at tiltaltes bil var parkert bak en Chrysler. I avhøret oppga han at tiltalte var kledt i T-skjorte og langbukse, mens det er på det rene at tiltalte bare var iført shorts og hadde bar overkropp.
D har forklart at han fra sitt vindu så at tiltaltes bil ble kjørt av en annen enn tiltalte og at tiltalte satt i baksetet. Han har videre forklart at sjåføren noe senere kom tilbake til fots. Ved en rekonstruksjon som ble foretatt i april i år, klarte D ikke ved gjentatte forsøk å se hvordan de to var plassert i bilen. D, som er født i 1916, har forklart at hans syn ble sterkt svekket sist vinter og at han i dag ser adskillig dårligere enn sommeren 1996. Ds synsproblemer er likevel et forhold som i høy grad medfører at det hefter adskillig usikkerhet ved de observasjoner han oppgir å ha foretatt. Det nevnes i denne sammenheng at det allerede høsten 1995 ble konstatert at D hadde så nedsatt syn at han var på grensen av kravene til å ha førerkort. D ble for øvrig, som tidligere nevnt, brakt inn i saken ved å undertegne et brev som, i hvert fall i sin endelige form, er utformet av tiltalte.
Vitnet E er først brakt inn i saken av tiltalte etter at herredsrettens dom forelå. I en forklaring som ble avgitt 17. desember 1996, har han oppgitt at han den forutgående sommer i Lillesand sentrum over et tidsrom av 4-5 sekunder hadde observert tiltalte i baksetet i sin bil, som ble kjørt av en annen person.
Mindretallet ser slik på skyldspørsmålet:
Etter mindretallets oppfatning reiser saken slik faktisk tvil at de krav som må settes til bevismessig overvekt i en straffesak ikke er oppfylt.
Det hefter usikkerhet ved de observasjoner som ble gjort av de 4 vitner som befant seg på Pepperoni. Under befaringen av stedet fremgikk at utsikten til området foran vinduene delvis ble hindret av søyler, blomster i vinduet og gardiner. At tiltalte ikke straks oppga C som sjåfør, kan tenkes å ha sammenheng med at han var sterkt beruset. Det foreligger tre vitneprov til støtte for tiltaltes forklaring, og mindretallet finner det vanskelig å se bort fra disse vitnene, som har avgitt rettslige forklaringer under straffansvar. Alt i alt er det skapt slik bevismessig tvil at det ikke er tilstrekkelig grunnlag for en fellende dom mot tiltalte.
Når det gjelder straffutmålingen er den samlede rett kommet til samme resultat som herredsretten. Det skal idømmes en straff som omfatter såvel det forhold som er til bevisprøvelse for lagmannsretten, som de forhold tiltalte er endelig domfelt for ved herredsrettens dom, jfr. straffeprosessloven §348 første ledds 1. punktum. For overtredelse av veitrafikkloven §31 første til tredje ledd jfr. §22 første ledd skal det utmåles en ubetinget fengselsstraff og en ubetinget bot. Overtredelsene av veitrafikkloven §31 første ledd jfr. §17 annet ledd og §24 første ledds 1. punktum medfører isolert sett bare en ubetinget bot, som i medhold av straffeloven §63 første ledd bør utmåles felles med boten etter veitrafikkloven §31 første til tredje ledd jfr. §22 første ledd. Fengselsstraffen settes til 30 dager og bøtestraffen til 20.000 kroner - subsidiært 15 dager fengsel. Ved straffutmålingen er det tatt hensyn til at tiltalte ved promillekjøringen var psykisk nedbrutt som følge av at hans samboer nylig hadde forlatt ham og at en nær venn og kollega nettopp var avgått ved døden. I skjerpende retning har retten lagt vekt på den høye promille og at kjøringen foregikk i trafikkerte sentrumsområder der det befant seg mange mennesker. Ved fastsettelsen av boten er tatt hensyn til tiltaltes inntekt, som for inneværende år er oppgitt til 200.000 kroner, og til at han har forsørgeransvar overfor to barn, herunder en handikappet sønn.
I medhold av straffeprosessloven §436 annet ledd jfr. første ledd pålegges tiltalte å erstatte det offentlige sakens omkostninger for lagmannsretten med 2.500 kroner. Herredsrettens saksomkostningsavgjørelse blir stående.
Domsslutning:
1. A, født ..... 1946, dømmes for overtredelse av veitrafikkloven §31 første til tredje ledd jfr. §22 første ledd og for de forhold han er endelig domfelt for ved herredsrettens dom til en straff av fengsel i 30 - tretti - dager og en bot på 20.000 - tjuetusen - kroner, eller, hvis boten ikke betales, fengsel i 15 - femten - dager.
2. A dømmes til å betale til staten erstatning for saksomkostninger for herredsretten og lagmannsretten med henholdsvis 1.500 - ettusenfemhundre - kroner og 2.500 - totusenfemhundre - kroner.