LA-1997-330
| Instans: | Agder lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1998-05-04 |
| Publisert: | LA-1997-00330 |
| Stikkord: | Barnevern |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Skien og Porsgrunn byrett nr: 96-01301 A/03 - Agder lagmannsrett LA-1997-00330 |
| Parter: | Ankende part: A (Prosessfullmektig: Advokat Knut Lindboe) Ankemotpart: Porsgrunn kommune (Prosessfullmektig: Advokat Karl Otto Auk) |
| Forfatter: | Lagmann Ola Rygg, formann Lagdommer Erland Henrichsen Lagdommer Tore-Jarl Christensen Med meddommere |
| Lovhenvisninger: | Barnevernloven (1992) §4-21, Tvistemålsloven (1915) §483, Barnevernloven (1953) §19, §5 |
Saken gjelder spørsmål om opphevelse av vedtak om barneomsorg etter tvistemålsloven kap. 33.
A er mor til tvillingene B og C, født 1985. Hun har alene foreldreansvaret for barna, som ble født utenfor ekteskap og uten at foreldrene hadde eller hadde hatt noe fast samboerforhold.
Ved vedtak av 22. oktober 1987 overtok barnevernsnemnda i Porsgrunn omsorgsansvaret for barna i medhold av dagjeldende barnevernslov (1953) §19 jfr §5. Barna var på vedtakstidspunktet midlertidig plassert i et barnehjem. I desember 1987 ble de overført til fosterhjem hos E og F på X i Skien, hvor de senere har bodd og fortsatt bor. Ekteparet E og F har ikke egne barn.
A har i årene som er gått gjort flere forsøk på å få tilbakeført omsorgen for barna, uten at hun har nådd frem. I 1991 ble et avslag som var stadfestet av fylkesmannen i Telemark bragt inn for Skien og Porsgrunn byrett med Staten v/Barne- og familiedepartementet som saksøkt. Byretten frifant Staten ved dom av 28. februar 1992, og dommen ble ikke anket videre. Det er opplyst under ankeforhandlingen at spørsmålet om hvor B og C skal bo har vært vurdert i alt 8 ganger.
Høsten 1991 ble A kjent med D, som hun ble samboer med fra årsskiftet 1991/92. D har siden gjennomført ingeniørutdannelse i Trondheim. Etter at D for snart et år siden avsluttet sine studier i Trondheim flyttet paret til Porsgrunn, hvor de for tiden bor. De har en sønn, G, født i mai 1997. D har fått stilling i Y kommune, og de planlegger å kjøpe hus i Y og bosette seg der.
Ved begjæring av 14. februar 1996 krevde A på nytt omsorgsvedtaket opphevet og omsorgen for tvillingene tilbakeført til henne. Psykolog Karl Magne Sæland ble i denne forbindelse engasjert av barnevernstjenesten i Porsgrunn til å utrede saken for behandling i Fylkesnemnda for sosiale saker. Sæland avga en skriftlig utredning 4. juni 1996, hvor han konkluderte med at fosterhjemsplasseringen av B og C burde opprettholdes, men med utvidet samvær for mor når hun var flyttet tilbake etter oppholdet i Trondheim.
Fylkesnemnda traffødt xx.xx.1997 et enstemmig vedtak om ikke å oppheve omsorgsvedtaket. Fylkesnemnda begrunnet vedtaket med at barnas tilknytning til fosterforeldrene og deres miljø var blitt så sterk at en flytting nå ville kunne få slike følger som angitt i barneverntjenesteloven §4-21 første ledd 2. punktum.
A v/advokat Knut Lindbo bragte saken inn for Skien og Porsgrunn byrett, som ved dom av 18. desember 1996 stadfestet fylkesnemndas vedtak. Byrettens dom er avsagt under dissens, idet rettens formann stemte for at B og C ble overført til morens omsorg fra sommeren 1997 når hun hadde tatt opphold i Porsgrunn.
A v/advokat Lindbo har i rett tid påanket byrettens dom til Agder lagmannsrett.
Porsgrunn kommune v/kommuneadvokaten i Porsgrunn har imøtegått anken og påstått byrettens dom stadfestet.
Ankesaken var opprinnelig berammet til september 1997, men ble da utsatt i påvente av avklaring av As fremtidige bosted.
Ankeforhandling ble holdt i Tinghuset i Skien 16. og 17. april 1998. A møtte og forklarte seg. For Porsgrunn kommune møtte barnevernsleder Turid Berg, som likeledes forklarte seg. Det ble i tillegg ført 6 andre vitner, blant disse psykolog Karl Magne Sæland, D og E og F . Psykolog Sæland har hatt nye samtaler med barna og med fosterforeldrene etter at byrettens dom ble påanket. Det ble i ankesaken fremlagt to nye rapporter om disse samtalene, datert henholdsvis 1. september 1997 og 14. april 1998.
A v/advokat Lindbo har for lagmannsretten i hovedsak anført:
Anken gjelder byrettens - flertallets - bevisbedømmelse og rettsanvendelse.
Fylkesnemnda og byrettens flertall har ikke i tilstrekkelig grad vektlagt verdien av at barn får vokse opp hos sine biologiske foreldre. Det bestrides at problemene ved flytting av barna vil bli "alvorlige" i lovens forstand, selv om det erkjennes at flytting ikke vil være uproblematisk. Det er imidlertid tale om overgangsproblemer. A har svært god kontakt med barna etter å ha hatt utstrakt samvær med dem gjennom hele fosterhjemsperioden. Det er ikke nå som i 1992 spørsmål om flytting til ukjent miljø i Trondheim, men til et nytt hjem i samme distrikt som barna bor i nå. A har 4 søstre og en mor som alle bor i distriktet og som hun har god kontakt med.
At barna selv ikke har gitt uttrykk for noe ønske om å flytte, er helt naturlig og bør ikke anses avgjørende.
Lovens ordning er at barn i utgangspunktet skal tilbakeføres når foreldrene kan yte forsvarlig omsorg, jfr. barneverntjenesteloven §4-21 1. punktum. Det er ikke noe vilkår at barna får det bedre eller like bra hos sine biologiske foreldre som de har det der hvor de er. Det er bare hvis tilbakeføring vil kunne medføre alvorlige problemer at loven gir adgang til å nekte tilbakeføring.
A har nedlagt slik påstand:
"Vedtak om barneomsorg for C og B f. **.**.1985 oppheves, jfr. barnevernloven §4-21."
Porsgrunn kommune v/advokat Karl Otto Auk har henholdt seg til byrettens dom, som menes å være riktig både med hensyn til resultat og begrunnelse (flertallet), og har for øvrig i hovedsak anført:
B og C har ikke bodd fast sammen med sin mor siden sommeren 1987, da de var 1 1/2 år gamle. De har bodd i sitt nåværende fosterhjem i mer enn 10 år, og oppfatter E og F som sine psykologiske foreldre. De har det godt hos ekteparet E og F, og ønsker også selv å bli boende fortsatt hos dem.
Det bestrides ikke at A nå har den nødvendige omsorgsevne. Men barnas tilknytning til fosterforeldrene og til nærmiljøet ellers taler avgjørende imot flytting. Et tilleggsmoment er at C er liten av vekst og har en talefeil, slik at han vil kunne stå i fare for å bli utsatt for mobbing i et nytt skolemiljø. I skolemiljøet på X er han akseptert. B har på sin side et sterkt behov for oppfølgning i forbindelse med skolegangen.
Porsgrunn kommune har nedlagt slik påstand:
"Byrettens dom stadfestes."
Lagmannsretten er kommet til samme resultat som byretten, og kan i det alt vesentlige tiltre den begrunnelse byrettens flertall har gitt.
Lagmannsretten legger, på samme måte som Fylkesnemnda og byretten, til grunn at A nå har omsorgsevne i forhold til omsorgsoppgaven med tvillingene, og at hun i sin nåværende situasjon, med bistand fra D, vil kunne tilby dem akseptable oppvekstvilkår. På dette punkt er situasjonen endret i forhold til de tidligere vurderingene som har vært foretatt. Det er også et nytt moment i saken at det nå ikke er spørsmål om flytting til Trondheim eller noe annet fjerntliggende sted, men til et foreløpig ukjent sted relativt nær barnas nåværende hjem.
Også for lagmannsretten er det barnas langvarige tilknytning til fosterforeldrene og nærmiljøet der som fremstår som det utslagsgivende moment ved en helhetsvurdering. En flytting etter så lang tid, og i den utviklingsfase B og C befinner seg, vil etter lagmannsrettens vurdering innebære en uforholdsmessig stor risiko for alvorlige skadevirkninger som de ikke bør utsettes for. Barna er nå fylt 12 år, og i hvert fall for C' vedkommende må det legges til grunn at han selv slett ikke ønsker å flytte. Manglende motivasjon kan i seg selv øke faren for mistilpasning etter en flytting, og kan i verste fall gi grunnlag for senere bebreidelser mot mor hvis det skulle oppstå trivselsproblemer i barnas nye miljø.
Fosterforeldrene har tatt det standpunkt at hvis B og C skal flytte til sin mor, vil det være best for dem om kontakten med fosterhjemmet brytes - eller i hvert fall begrenses til et minimum. Dette er et standpunkt man kan være enig eller uenig i, men som uansett må respekteres. Det må således påregnes at flytting vil medføre et tilnærmet fullstendig kontaktbrudd i forhold til dem barna til nå har oppfattet som sine aller nærmeste. Etter lagmannsrettens mening øker dette risikoen for alvorlige skadevirkninger, i forhold til en tenkt situasjon hvor barna etter en flytting fortsatt kunne ha slik kontakt med fosterforeldrene som de selv ønsket. Psykolog Sæland sa imidlertid i sin vitneforklaring at han også i en slik situasjon ville mene at barna burde bli hos E og F.
B og C skal begynne på ungdomsskole høsten 1998. De skulle egentlig ha gått på Z ungdomsskole i Skien, men etter initiativ fra fosterforeldrene har det lykkes å få plass til dem på X ungdomsskole, slik at overgangen blir et mindre merkbart skifte av skolemiljø for dem enn om de skulle ha gått på Z. Både B og C har i samtale med psykolog Sæland 14. april d.å. gitt uttrykk for at de synes det betyr mye å få medelever som de kjenner fra før.
Lagmannsretten er enig med byrettens flertall i at samhørigheten til mor og hennes familie bør videreføres og styrkes ved en romslig samværsordning, noe det her burde ligge vel til rette for. Uansett om A, D og G blir boende i Y eller et annet sted i Skien/Porsgrunnområdet, vil B og C om få år være i en slik alder at de i praksis selv bestemmer omfang og form for samvær med mor og hennes familie.
Byrettens dom blir etter dette å stadfeste.
Omkostningene ved saken bæres av Staten, jfr. tvistemålsloven §483.
Dommen er enstemmig.