LA-1997-429
| Instans: | Agder lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1997-08-29 |
| Publisert: | LA-1997-00429 |
| Stikkord: | Strafferett |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Skien og Porsgrunn byrett Nr.: 96-02187 - Agder lagmannsrett LA-1997-00429 M. |
| Parter: | Ankende part: A. Ankemotpart: Den offentlige påtalemyndighet (Aktor: Politiinspektør Magnar Pedersen, Forsvarer: Advokat Ragnar Wesseltoft). |
| Forfatter: | Lagdommer Trude Sæbø, formann, Lagdommer Åse Berg, Ekstraord. lagdommer Tor Berge med meddommere |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §228, §229, §232, Løsgjengerloven (1900) §17, §291, §48, §52, §63, Straffeprosessloven (1981) §321, §325, §436, §437, §442 |
A er født den xx.xx.1969. Han bor i ... vei 5, X, og arbeider for tiden som prosessoperatørvikar. Han er ugift og uten forsørgelsesbyrde, har en inntekt på ca kr 14000,- brutto i måneden og ingen formue. Utover grunnskolen har han gått to år på bygg- og anleggslinje på videregående skole. Han er ikke tidligere straffedømt, men har en bot for overtredelse av straffeloven §291 og drukkenskapsloven §17.
Den 5. november 1996 tok statsadvokatene i Vestfold og Telemark ut slik tiltale mot A:
"I. Straffeloven §229, 1. straffalternativ, jf. §232, for ved kniv eller annet særlig farlig redskap å ha skadet en annen på legeme eller helbred, ved at han natt til lørdag 14.09.96 ca kl 0225 på - - - Cafe i X slo en ølflaske i ansiktet på B, slik at B bl.a. ble påført 3 større kutt ved venstre øye samt flere mindre risp i kinn, tinninger og på hals, og måtte syes med tilsammen 16 sting på legevakten i X.
II. Drukkenskapsloven §17, for forsettlig eller uaktsomt å ha hensatt seg i en beruset tilstand, hvorunder han forstyrret den alminnelige fred og orden eller den lovlige ferdsel eller forulempet eller voldte fare for andre, ved at han til tid og på sted som nevnt foran i post I, i beruset tilstand forholdt seg som der beskrevet."
Skien og Porsgrunn byrett avsa den 7. mars 1997 dom med slik domsslutning:
1. «A født ...03.69 dømmes for overtredelse av straffeloven §229, 1. straffalternativ jfr. §232 og drukkenskapsloven §17, sammenholdt med straffeloven §63 annet ledd til en straff av fengsel i 60 - seksti - dager. Varetektsfradraget er en dag.
2. A dømmes til å betale erstatning til B, ....veien 6, X med kr 1.500,- innen 2 - to - uker.
3. A dømmes til å betale saksomkostninger til det offentlige med kr 2.000,- - kronertotusen."
Dommen var avsagt under dissens, idet en av meddommerne stemte for frifinnelse for overtredelse av straffeloven §229 1. straffalternativ jfr. §232.
A har anket dommen til Agder lagmannsrett. Anken gjelder bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet, subsidiært straffutmålingen. Erstatningsavgjørelsen er ikke påanket. Ved lagmannsrettens beslutning av 9. april 1997 ble anken henvist til ankeforhandling, jfr. straffeprosessloven §325 og §321 annet ledd 1. punktum.
Ankeforhandling ble holdt i Skien den 28. august 1997. A møtte med sin forsvarer, advokat Ragnar Wesseltoft, og avga forklaring. Han erklærte seg ikke skyldig. Det ble mottatt forklaring fra tre vitner.
Under ankeforhandlingen nedla aktor påstand om at tiltalte dømmes etter tiltalen til en straff av fengsel i 60 dager, med fradrag av en dag for utholdt varetekt. Forsvareren nedla påstand om frifinnelse.
Lagmannsretten har delt seg i et flertall og et mindretall. Flertallet, de fire meddommerne, er kommet til at tiltalte ikke kan dømmes etter straffeloven §229 1. straffalternativ, men finner ham skyldig i overtredelse av straffeloven §228 første ledd jfr. annet ledd, jfr. §232. Flertallet finner det bevist at tiltalte, slik han selv har forklart, var klar over at han slo til fornærmede, og dermed forsettlig krenket hans legeme. Videre finner flertallet at han kunne ha innsett muligheten av at slaget ville føre til en eller annen skade, og straffeloven §228 annet ledd får derfor anvendelse. Videre finner flertallet at det foreligger provokasjon, idet fornærmede først slo tiltalte i ansiktet med flat hånd før tiltaltes slag kom.
Mindretallet, de tre juridiske dommerne, finner det bevist at tiltalte forsettlig har skadet fornærmede ved sitt slag, og at han derfor skal dømmes etter straffeloven §229. Mindretallet kan for så vidt vise til den begrunnelse byrettens flertall har gitt. Tiltalte skal bedømmes som om han hadde vært edru, og han har selv forklart at han var klar over at han holdt en ølflaske i hånden og slo fornærmede i ansiktet med denne. Mindretallet finner det ikke tvilsomt at tiltalte i edru tilstand ville ha forstått at et slikt slag mest sannsynlig ville føre til en eller annen skade.
Den samlede rett finner det klart at tiltalte ikke handlet i nødverge. Tiltalte ble angrepet ved fornærmedes slag, men dette var et slag med flat hånd og av nokså beskjeden styrke. Tiltalte fikk ingen merker i ansiktet etter slaget. Det er helt klart at den handling tiltalte foretok overskred hva som fremstilte seg som nødvendig for å avverge angrepet, og også i betraktning av angrepets farlighet må anses ubetinget utilbørlig, jfr. straffeloven §48.
Videre finner retten at tiltalte er skyldig i overtredelse av drukkenskapsloven §17, og kan vise til byrettens begrunnelse.
Ved straffutmålingen må det først tas stilling til om provokasjonen skal føre til at tiltalte ikke straffes, jfr. straffeloven §228 tredje ledd. Retten er her kommet til at det er et så stort misforhold mellom provokasjonen og gjengjeldelseshandlingen at tiltalte bør straffes. Provokasjonen var et slag med flat hånd mot tiltaltes ansikt som ikke førte til noen merker i ansiktet, mens gjengjeldelseshandlingen var et slag med en ølflaske som ble knust, og som førte til at fornærmede måtte syes med 16 sting i området rundt det ene øyet. Følgene kunne åpenbart lett ha blitt langt mer alvorlige dersom øyet var blitt skadet.
For øvrig kan retten når det gjelder straffutmålingen vise til byrettens begrunnelse, hvor det er lagt vekt på at det er tale om en alvorlig legemskrenkelse, og at voldskriminalitet begått på utesteder hvor gjerningsmannen er beruset, er et økende problem, som det av almenpreventive hensyn bør reageres strengt mot. Legemsfornærmelsen er foretatt med særlig farlig redskap, jfr. straffeloven §232. I formildende retning legges vekt på at fornærmede startet det hele ved sitt slag mot tiltaltes ansikt.
På denne bakgrunn finner flertallet, de fire meddommerne, at straffen bør settes til fengsel i 60 dager, hvorav 30 dager gjøres ubetinget og den resterende del betinget med en prøvetid på to år. Etter flertallets syn er det gunstig med en delvis betinget dom, slik at tiltalte får en særlig oppfordring til ikke å begå nye straffbare handlinger.
Mindretallet, de tre juridiske dommere, finner at straffen passende kan settes til fengsel i 45 dager. Mindretallet finner at byrettens straff ville ha vært passende dersom tiltalte også i lagmannsretten var blitt dømt for legemsbeskadigelse. Når han nå dømmes for legemsfornærmelse med skadefølge, finner mindretallet at straffen bør reduseres til fengsel i 45 dager.
I den ubetingede del av straffen gjøres et fradrag på én dag for utholdt varetektsfengsel.
Ved straffutmålingen er overtredelsen av drukkenskapsloven §17 ansett som straffskjerpende i medhold av straffeloven §63 annet ledd.
Lagmannsretten skal avgjøre saksomkostningsspørsmålet såvel for byrett som lagmannsrett, jfr. straffeprosessloven §442. Tiltalte er i ankeinstansen dømt etter en mildere straffebestemmelse og har fått en mildere straff enn i byretten, og i samsvar med straffeprosessloven §436 annet ledd kan saksomkostninger for lagmannsretten da ikke idømmes. Ettersom ankebehandlingen likevel har ført til at tiltalte blir straffedømt, bør han betale saksomkostninger for byretten med kr 2000,-, jfr. straffeprosessloven §436 første ledd og §437 tredje ledd.
Domsslutning:
1. A, født xx.xx.1969, dømmes for overtredelse av straffeloven §228 første ledd jfr. annet ledd jfr. §232 og drukkenskapsloven §17, sammenholdt med straffeloven §63 annet ledd, til en straff av fengsel i 60 - seksti - dager, hvorav 30 - tretti - dager blir å sone, mens fullbyrdelsen av de resterende 30 dager utstår med en prøvetid på 2 - to - år, jfr. straffeloven §52. I den ubetingede del av straffen fragår 1 - en - dag for utholdt varetektsfengsel.
2. A dømmes til innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av dommen å betale kr 2000,- - kronertotusen - i saksomkostninger til det offentlige.