LA-1997-44
| Instans: | Agder lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1997-09-08 |
| Publisert: | LA-1997-00044 |
| Stikkord: | Strafferett |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Sandefjord byrett Nr.: 96-00390 M - Agder lagmannsrett LA-1997-00044 M. Anket til Høyesterett; HR-1998-00001 B - anken forkastet. |
| Parter: | Ankende part: A (Forsvarer: Advokat Sigurd Beck Andersen). Ankemotpart: Den offentlige påtalemyndighet (Aktor: Statsadvokat Anne Grøstad). (Bistandsadvokat: Advokat Tormod Bergem. Bistandsadvokat: Advokat Jahn M. Jahnsen). |
| Forfatter: | Lagdommer Trude Sæbø. Byrettsdommer Knut Skedsmo. Byrettsdommer Jon Kapelrud |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §195, §196, §39, §192, §213, §257, §258, §54, §62, Skadeserstatningsloven (1969) §3-3, Straffeprosessloven (1981) §321, §325, §437 |
Statsadvokatene i Vestfold og Telemark har den 8. oktober 1996 satt A under tiltalte ved Sandefjord byrett til fellelse etter:
I.
Straffeloven §195, første ledd, jf. annet ledd for å ha hatt utuktig omgang med et barn under 14 år og den skyldige tidligere har vært straffet etter denne paragraf og den utuktige omgang var samleie.
Grunnlag er følgende forhold:
I tidsrommet mai/juni til 17. juli 1995 på bopel i - - - 1a i X og på Y Hotell i Y fikk han, ved en eller flere anledninger, B f. juli 1981 til å føre penis inn i sin analåpning og/eller førte han penis mellom guttens lår og foretok samleieliknende bevegelser og/eller masturberte han B og/eller fikk gutten til å masturbere seg.
II.
Straffeloven §196, første ledd, jf. annet ledd for å ha hatt utuktig omgang med noen som var under 16 år, og den skyldige tidligere har vært straffet etter denne paragraf eller etter §192 eller §195.
Grunnlag er følgende forhold:
a) I tidsrommet fra 17. juli til 10. november 1995 på bopel i - - - 1a i X fikk han, ved en eller flere anledninger, B f. juli 1981 til å føre penis inn i sin analåpning og/eller førte han penis mellom guttens lår og foretok samleieliknende bevegelser og/eller masturberte han B og/eller fikk gutten til å masturbere seg.
b) I tidsrommet fra januar til 11. august 1995 på bopel i - - - 1a i X, ved en eller flere anledninger, førte han sin penis inn i analåpningen til C f. august 1979 og/eller fikk gutten til å føre penis inn i sin analåpning og/eller sugde han Cs penis og/eller fikk gutten til å suge sin penis og/eller førte han penis mellom Cs lår og foretok samleieliknende bevegelser og/eller masturberte han C og/eller fikk gutten til å masturbere seg.
III.
Straffeloven §257, jf. §258, for å ha borttatt en gjenstand som helt eller delvis tilhørte en annen i hensikt å skaffe seg eller andre en uberettiget vinning ved tilegnelsen av gjenstanden, idet tyveriet anses som grovt, særlig fordi det er forøvet ved innbrudd, eller medvirket til dette.
Grunnlag er følgende forhold eller medvirkning til dette:
Høsten 1995 på Z i X, ved en eller flere anledninger, banet han seg adgang til Æs lager ved å bryte opp noen planker i en vegg, og borttok diverse salgs- og promoteringsartikler til en samlet verdi av ca kr 34650,- tilhørende Æ."
Sandefjord byrett avsa den 17. desember 1996 dom med slik domsslutning:
1. A, født xx.xx.1925, dømmes for én overtredelse av straffeloven §195 første ledd 2. straffalternativ, jf. annet ledd, to overtredelser av straffeloven §196 første ledd, jf. annet ledd, og én overtredelse av straffeloven §257, jf. §258, til en straff av fengsel i 3 - tre - år og 6 - seks - måneder, som særskilt straff i forhold til Sandefjord forhørsretts dom av 12. oktober 1994, jf. straffeloven §54 nr. 3.
Straffeloven §62 første ledd er gitt anvendelse.
Han tilkommer fradrag med 5 - fem - dager for utholdt vareteksfengsel.
De straffbare handlinger er begått i tiden januar 1995 til 10. november 1995
2. Påtalemyndigheten bemyndiges til å anvende sikringsmidler som nevnt i straffeloven §39 nr. 1 litra a - f overfor A for et tidsrom av inntil 5 - fem - år.
3. A tilpliktes å erstatte B med 50000,- - femtitusen 00/100-kroner og C med 50000,- - femtitusen 00/100- i erstatning for ikkeøkonomiske skade. Oppfyllelsfristen er 2 - to - uker fra dommens forkynnelse."
A har anket dommen til Agder lagmannsrett. Anken gjaldt bevisvurderingen under skyldspørsmålet. Tiltalebeslutningens post I og II gjelder forbrytelser som etter loven kan medføre fengsel i mer enn 6 år. Anken ble ved lagmannsrettens beslutning av 10. januar 1997 henvist til ankeforhandling, jfr. straffeprosessloven §325 og §321 tredje ledd. Anken angir ikke nærmere hvilke punkter den gjelder. Tiltalens post III gjelder et forhold som har strafferamme under 6 år. Anken vedrørende dette punkt skulle ha vært prøvd av lagmannsretten etter straffeprosessloven §321 annet ledd 1. punktum. Ettersom det ikke ble gjort, har retten nå funnet det riktigst at ankeforhandlingen omfatter også dette punktet i tiltalen.
A er født xx.xx.1925. Han er pensjonist, bor i - - - 1A, X, er ugift og uten forsørgelsesbyrde. Han er minstepensjonist og har ingen formue. Utover folkeskolen har han ingen utdannelse.
Han er tidligere straffedømt en rekke ganger fra 1941 til 1994, da han ved Sandefjord forhørsretts dom av 12.10.94 fikk betinget fengsel for promille kjøring. Syv av dommene gjelder sedelighetsforbrytelser. Den siste dommen her er fra 1992. Videre er han en rekke ganger dømt for vinningsforbrytelser.
Tiltalte har ikke erkjent seg skyldig etter tiltalen.
Lagretten er forelagt et spørsmålsskrift med fem hovedspørsmål, som svarer til tiltalen. Lagretten har svart nei på det første spørsmålet og ja på de fire andre.
Retten legger lagrettens kjennelse til grunn for dommen. Tiltalte blir etter dette å dømme for en forbrytelse mot straffeloven §195 første ledd 1. straffalternativ jfr. annet ledd, to forbrytelser mot straffeloven §196 første ledd jfr. annet ledd og en forbrytelse mot straffeloven §257 jfr. §258. Straffeloven §62 første ledd får anvendelse. Han frifinnes for en forbrytelse mot straffeloven §195 første ledd 2. straffalternativ jfr. annet ledd. De handlinger tiltalte nå dømmes for er begått i prøvetiden etter Sandefjord forhørsretts betingede dom av 12. oktober 1994. Lagmannsretten finner at det bør gis en særskilt dom for de forhold tiltalte nå dømmes for, jfr. straffeloven §54 nr. 3
Tiltalte dømmes for utuktig omgang med to unge gutter. Den ene, B, var ikke fylt 14 år da den utuktige omgang startet, men størstedelen av de straffbare handlinger fant sted etter at B ble 14 år den **.7.95. Lagmannsretten legger til grunn at det før fornærmede fylte 14 år var tale om gjensidig masturbering samt at tiltalte førte sin penis mellom fornærmedes lår og gjorde samleieliknende bevegelser. Etter at B var fylt 14 år, fikk i tillegg tiltalte gutten til å føre sin penis i tiltaltes analåpning. Retten legger til grunn at overgrepene skjedde ganske hyppig - et par ganger i uken - frem til forholdet ble anmeldt i november 1995.
I tiden januar 1995 til en gang sommeren 1995 hadde tiltalte videre utuktig omgang med C, som da var 15 år. Retten legger til grunn at den utuktige omgang omfattet alle de alternativer som er nevnt i tiltalen, altså også analt samleie, samt suging av penis, som etter straffeloven §213 likstilles med samleie. Overgrepene skjedde ganske hyppig, i hvert fall en gang i uken.
Tiltalte arbeidet i denne tiden som selger for Æ, og han ble kjent med begge guttene ved at han tilbød dem å selge lodd og varer mot provisjon. Begge guttene hadde på forhånd psykiske problemer og adferdsvansker, og begge var derfor særlig mottakelige for kontakt med en voksen person som var hyggelig mot dem og som de i utgangspunktet fikk tillit til. I tillegg fikk de penger - både provisjon av salget og ellers, de ble servert alkohol og C også sigaretter, mens B fikk kjøre tiltaltes bil, selv om han var bare 14 år. Han var meget bilinteressert. På denne måten greide tiltalte å trekke til seg og holde på de to unge guttene, slik at de fortsatte å komme til ham til tross for at de ble utnyttet seksuelt. Tiltalte kom også med trusler. Han truet med å drepe B dersom han sa noe, og han truet C med å fortelle hans kamerater hva som foregikk.
For øvrig viser lagmannsretten når det gjelder faktum til byrettens begrunnelse, likevel slik at lagmannsretten ikke tar stilling til hvor mye penger de to guttene fikk.
Når det gjelder straffutmålingen, kan lagmannsretten også vise til byrettens domsgrunner. Tiltalte ble i lagmannsretten frifunnet for en forbrytelse mot straffeloven §195 første ledd 2. straffalternativ, som han ble dømt for i byretten. Av denne grunn, og fordi tiltalte er en gammel mann på 72 år, finner lagmannsretten at straffen bør settes litt lavere enn i byretten, nemlig til fengsel i 3 år. Til fradrag kommer 9 dager for utholdt varetektsfengsel.
I skjerpende retning legger retten vekt på at det er tale om en grov seksuell utnyttelse av gutter som var særlig sårbare fordi de hadde psykiske problemer, og som hadde fått tillit til tiltalte. Når det gjelder C, var tiltalte klar over dette - han visste at gutten bodde på institusjon, og retten legger til grunn at C fortalte tiltalte at han også tidligere var blitt utsatt for seksuelle overgrep. Videre legges det betydelig vekt på at tiltalte tidligere er straffet usedvanlig mange ganger for sedlighetsforbrytelser, hvor hans fremgangsmåte i hvert fall i flere tilfeller har vært lik den han benyttet i denne saken.
Retten finner at tiltalte også bør idømmes sikring. Han har vært underkastet rettspsykiatrisk undersøkelse, og den sakkyndige har konkludert med at han har mangelfullt utviklede og varig svekkede sjelsevner, og at det derfor er fare for gjentagelse av straffbare handlinger. Lagmannsretten er enig i dette, og finner at sikring bør idømmes. Tiltalte er riktignok gammel og vil være enda eldre når han har sonet den idømte fengselsstraff. Den sakkyndige har imidlertid uttalt at høy alder ikke nødvendigvis innebærer noen redusert fare for gjentagelse. Lagmannsretten finner etter dette at sikring bør idømmes for et tidsrom inntil 5 år, og at det bør gis bemyndigelse til å anvende alle sikringsmidler etter straffeloven §39 bokstav a - f. Hvorvidt det er aktuelt å anvende sikring etter bokstav e eller f, må vurderes ut fra forholdene på det tidspunkt fengselsstraffen er ferdig sonet. Retten vil bemerke at den sakkyndige har uttalt at noen behandling i form av psykoterapi eller lignende ikke kan antas å ha noen virkning på tiltalte ut fra hans alder og forhistorie. Behandling med antiandrogener, som demper seksuell lyst og evne, er den eneste form for behandling den sakkyndige vil anbefale. Tiltalte har i retten sagt seg villig til å underkaste seg slik medikamentell behandling. Ved eventuell fri sikring bør det derfor vurderes slik behandling i kombinasjon med tilsyn.
Statsadvokaten har nedlagt påstand om erstatning for ikke økonomisk skade begrenset oppad til kr 100000,- for hver av de fornærmede C og B, jfr. skadeserstatningsloven §3-3. Kravene er behandlet og avgjort av de tre juridiske dommerne.
I likhet med byretten finner lagmannsretten at oppreisningen passende kan settes til kr 50.000 på hver av de fornærmede, og kan vise til byrettens begrunnelse, hvor det er lagt til grunn at begge guttene har hatt psykiske skadevirkninger av det som skjedde. Dette er også kommet frem i lagmannsretten - det er tale om skyldfølelse, et vanskelig forhold til egen kropp og til å nærme seg jevnaldrende jenter, konsentrasjonsproblemer og adferdsvansker. Riktignok er det så at begge guttene hadde ganske store problemer og adferdsvansker før overgrepene skjedde, og at det neppe er mulig å skille fullt ut mellom hva som skyldes overgrepene og hva som var der fra før. Det er imidlertid all grunn til å regne med at overgrepene har forsterket guttenes tidligere problemer, og bevisføringen for lagmannsretten bekrefter dette. For en person som på forhånd har vanskeligheter og er sårbar, vil slike overgrep kunne være særlig vanskelig å takle.
Statsadvokaten har nedlagt påstand om saksomkostninger. Tiltalte er minstepensjonist og idømmes et erstatningsansvar på kr 100000. Lagmannsretten finner ikke at han har økonomi til å betale saksomkostninger, jfr. straffeprosessloven §437 tredje ledd.
Dommen er enstemmig.
Domsslutning:
1. A, født xx.xx.1925, dømmes for forbrytelser etter straffeloven §195 første ledd 1. straffalternativ, jfr. annet ledd, straffeloven §196 første ledd jfr. annet ledd og straffeloven §257 jfr. §258, alt sammenholdt med straffeloven §62 første ledd, til en straff av fengsel i 3 - tre - år med fradrag av 9 - ni - dager for utholdt varetektsfengsel, som særskilt dom i forhold til Sandefjord forhørsrettes dom av 12. oktober 1994, jfr. straffeloven §54 nr. 3.
2. Påtalemyndigheten bemyndiges til å anvende sikringsmidler som nevnt i straffeloven §39 nr. 1 bokstav a - f overfor A for et tidsrom av inntil 5 - fem - år.
3. A frifinnes for en forbrytelse mot straffeloven §195 første ledd 2. straffalternativ jfr. annet ledd.
4. A dømmes til å betale erstatning til B med kr 50000,- - kronerfemtitusen, og til C med kr 50000,- - kronerfemtitusen, - innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av lagmannsrettens dom.
5. Saksomkostninger idømmes ikke.