LA-1997-493
| Instans: | Agder lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1997-06-06 |
| Publisert: | LA-1997-00493 |
| Stikkord: | Vegtrafikk |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Horten forhørsrett - Agder lagmannsrett LA-1997-00493 M |
| Parter: | Ankende part: A Ankemotpart: Den offentlige påtalemyndighet (Aktor: Politifullmektig Torje Arneson, Forsvarer: Advokat Arne Lie). |
| Forfatter: | Lagdommer Per Holtar Evensen, Byrettsdommer Knut Otterbech, Byrettsdommer Rolf Nielsen |
| Lovhenvisninger: | Veitrafikkloven (1965) §22, §31, §3, Straffeloven (1902) §52, §63, Veitrafikkloven (1965), Straffeprosessloven (1981) §321, §325 |
Politimesteren i Nord-Jarlsberg har 6. februar 1997 siktet A født ... juni 1954, for overtredelse av
"I. Vegtrafikkloven §31, første og tredje ledd, jf §22 første ledd, hvoretter ingen må føre eller forsøke å føre motorvogn når han er påvirket av alkohol (ikke edru) eller annet berusende eller bedøvende middel.
Grunnlag er følgende forhold:
Torsdag 07.11.96 i Borre, på strekningen Lilaasveien 3 til Gamle E 18/Hellanveien i retning mot Holmestrand, kjørte hun Hyundai KZ med kjennetegn ........, til tross for at hun var påvirket (ikke edru).
II. Vegtrafikkloven §31 første ledd, jf §3, hvoretter enhver skal ferdes hensynsfullt og være aktpågivende og varsom så det ikke kan oppstå fare eller voldes skade og slik at annen trafikk ikke unødig blir hindret eller forstyrret.
Grunnlag er følgende forhold:
Torsdag 07.11.96 ca kl. 16.00 på Rv. 310 ved Skåne Pukkverk på vei mot Kopstad, kjørte hun personbil som nevnt under post I, uten å være så aktpågivende og varsom som hun burde være, idet hun under kjøringen bøyde seg frem for å slå av varmeapparatet ved å dra i en spak under dashbordet, med den følge at hun kjørte inn i autovernet, slik at bilen ble påført riper i lakken langs høyre side og blinklyset foran på bilens høyre side ble knust."
Saken ble fremmet for Horten forhørsrett som 5. mars 1997 ansa dom med slik domsslutning:
1. «A, f. ...1954, dømmes for overtredelse av vegtrafikkloven §31, første og tredje ledd, jfr. §22 første ledd, og samme lovs §31 første ledd, jfr. §3, sammenholdt med straffeloven §63 annet ledd, til en straff av fengsel i 21 - tjueen - dager.
2. I tillegg idømmes A en ubetinget bot til statskassen, stor kr 10000,- kronertitusen -, subsidiært fengsel i 15 - femten - dager.
3. A dømmes til innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne dom å betale saksomkostninger til det offentlige ved politimesteren i Nord-Jarlsberg med kr 500,- - kronerfemhundre -."
Nærmere om sakens bakgrunn, As personlige forhold, og forhørsrettens avgjørelsesgrunner fremgår av dommen.
A har påanket forhørsrettens dom til Agder lagmannsrett, idet hun har gjort gjeldende at den idømte fengselsstraff burde vært gjort betinget og at den av forhørsretten fastsatte bot er vesentlig for høy.
Lagmannsretten har 21. april 1997 henvist anken til ankeforhandling i medhold av straffeprosessloven §325, jfr. §321 annet ledd 1. punktum.
Ankeforhandling er holdt i Tinghuset i Tønsberg i dag. A møtte sammen med sin forsvarer, advokat Arne Lie, og avga forklaring. Som aktor møtte kst. politiinspektør Torje Arneson. Det ble avhørt 1 vitne og foretatt slik dokumentasjon rettsboken viser.
Basert på hennes egen erkjennelse, vitneprov og sakkyndig uttalelse fra Statens Rettstoksikologiske Institutt dommfelles den 42 år gamle A for å ha forholdt seg som beskrevet i de to siktelsespunkter.
Om selve kjøringen legger lagmannsretten til grunn at den ble påbegynt i ..... i Horten. A som skulle til sin lege i Holmestrand, fulgte da Rv. 310. Etter ca 10 km kjøring kom hun for nær autovernet på høyre side av veien med den følge at bilen ble noe ripet opp og fikk sitt fremre blinklys knust. Lagmannsretten finner ingen grunn til å tvile på at dette, slik A selv har forklart, skjedde som følge av at hun, da hun strakk armen framover for å slå av varneapparetet, skjøv til en hendel som stakk ut forbi rattet på dets høyre side. Hendelen var en kombinert gass- og bremseinnretning innmontert i As handicapbil, og som ved å skyves forover fungerte som brems. Det må således antas at A ved å skyve til denne fikk en relativt kraftig brems på bilen og da et øyeblikk mistet kontrollen over denne på den noe sleipe veibanen.
A fortsatte kjøringen etter å ha vært borte i autovernet. Hun ville se etter hva som hadde skjedd, tok inn på den gamle E-18 og så etter en egnet plass å stoppe. Før hun kom så langt, ble hun stanset av politioverkonstabel Johansen som hadde befunnet seg i nærheten og som var blitt varslet fra politivakta i Horten. Denne hadde på sin side fått melding fra en bilist som hadde kjørt bak A da før nevnte uhell inntraff.
Johansen har forklart at A hadde problemer med å få stanset foran hans tjenestebil som han fikk plassert noe ute i kjørebanen. Han registrerte at A virket sløv og noe snøvlete, og han beordret henne ut av bilen, og så da at hun var noe ustø. Han registrerte at det i As bil lå et par krykker, og han kan ikke utelukke at A ga uttrykk for at hun måtte ha krykkene med seg da hun gikk ut av bilen. Hun brukte imidlertid ikke krykkene da han registrerte hennes ustøhet utenfor bilen.
A ble tatt med til Horten sykehus og ble her gjenstand for klinisk undersøkelse henimot 2 timer etter kjøringen. Av protokollen for denne fremgår det at hun virket noe sløv og var usikker under gange, ved vending og når hun sto på ett ben, mens det for øvrig ikke var noe unormalt å registrere. Legen konkluderte med at A var "lett påvirket" av annet enn alkohol, nemlig av det medikamentinntak A straks hadde opplyst om.
Blodprøvene som ble tatt av A har vært analysert ved Statens Rettstoksikologiske institutt som 4. februar 1997 avga uttalelse med slik konklusjon:
"Det er påvist at siktede, A f. ......54, har tatt inn diazepam og karisoprodol. En legger til grunn at siktede kan ha opparbeidet en viss toleranse. Ut i fra kun blodprøveanalysene og legeundersøkelsen vil jeg ved bruk at mitt beste sakkyndige skjønn konkludere med at siktede var påvirket i vegtrafikkloven forstand under den kjøring som fant sted den 7.11.1996 ca kl 1642."
Ifølge fremlagt legeerklæring og As egen forklaring har hun siden barnefødsel for 15 år siden vært plaget av en rekke sykdommer, herunder leddgikt og dårlig rygg, astma og matallergi. Hun har også vært plaget med angst og depresjoner som har nødvendiggjort psykoterapi. For å døyve smerter har A i en lang rekke år vært foreskrevet og brukt Paralgin Forte, Somadril og Stesolid, medikamenter som alle inneholder virkestoffer som kan medføre påvirkning i vegtrafikkloven forstand.
Om det aktuelle forhold har A forklart at hun kl. 0700 den dagen kjøringen fant sted tok 2 Paralgin Forte tabletter og at hun kl 1200 og 1330 tok h.h.v. 1 Somadril og 1 Stesolid tablett. I dagene forut for dette hadde hun vært svært plaget av smerter og langt nede psykisk, noe som var foranledningen til at hun nå skulle til lege, og hun har medgitt at hun i disse dagene nok tok noe mer av medikamentene enn det som var foreskrevet av hennes lege. Hun var klar over at medikamentene kunne gi påvirkning, men følte seg kapabel både før og under den aktuelle kjøring.
Når det gjelder det forhold at hun skal ha vært ustø utenfor bilen og hos legen, har A påpekt at hun begge steder av politiet ble nektet å benytte seg av sine krykker til tross for at hun insisterte på det. I tilknytning til dette er det fremlagt legeerklæring som viser at A uten krykker har vanskeligheter med såvel å stå som å gå, noe lagmannsretten også har kunnet registrere.
A var utvilsomt påvirket i vegtrafikkloven forstand, noe hun også har erkjent fra første stund. Lagmannsretten er imidlertid i alvorlig tvil om hennes påvirkningsgrad under kjøringen. Den sakkyndige uttalelse sier intet om dette, og såvel politivitnets som legens registrering av ustøhet må sees i lys av As bevegelseshemmelse og det at hun for disse måtte bevege seg uten hjelp av sine krykker. Ved hvilken påvirkningsgrad det oppstår en viss sløvhet eller spesiell tale er det vanskelig å ha noen sikker formening om. Påvirkningen av det inntak A har forklart seg om vil også avhenge av den toleranse som hun måtte ha opparbeidet gjennom mangeårig bruk av de samme slag medikamenter.
På bakgrunn av det nettopp nevnte finner lagmannsretten det ikke forsvarlig å legge til grunn at A under kjøringen hadde en påvirkning som tilsvarte mer enn 1,5 00/000. Idet dette legges til grunn, har lagmannsretten funnet at den fengselsstraff som av forhørsretten passende ble satt til 21 dager, i medhold av straffeloven §52 flg. bør gjøres betinget med en prøvetid på 2 år. Det er da, foruten til påvirkningsgraden og selve kjøringen, sett hen til As dårlige helsetilstand, herunder at hun på grunn av sin matallergi er henvist til alltid å ha sprøyte med seg, idet ulike sammensetninger av mat kan medføre utslag i form av kvelningstendenser.
Lagmannsretten har også funnet at den idømte bot bør reduseres og settes til kr 5000,-, dette under hensyntagen til As inntektsforhold, til at hun er eneforsørger for et barn på 15 år og til at hun har betydelige merutgifter på grunn av sine ulike sykdommer.
Etter det resultat lagmannsretten er kommet til, blir saksomkostninger ikke å idømme.
Dommen er enstemmig.
Domsslutning:
I
Horten forhørsretts dom av 5. mars 1997 gjøres disse endringer:
1. Fullbyrdelsen av den idømte fengselsstraff utstår i en prøvetid på 2 - to - år.
2. Den ubetingede bot settes til kr 5000,- - kronerfemtusen -.
3. Saksomkostninger idømmes ikke.