LA-1997-500
| Instans: | Agder lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1997-10-01 |
| Publisert: | LA-1997-00500 |
| Stikkord: | Strafferett |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Nedre Telemark herredsrett - Agder lagmannsrett LA-1997-00500 M. |
| Parter: | Ankende part: A (Forsvarer: Advokat Jon Evert Christensen). Ankemotpart: Den offentlige påtalemyndighet (Aktor: Politiinspektør Petter Sødal). Bistandsadvokat: Advokat: Torkel Moen. |
| Forfatter: | Lagdommer Steinar Thomassen, sorenskriver Audun Johansen, byrettsdommer Sverre Jansen, med meddommere |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §198, §212, Arbeidsmiljøloven (1977) §12, §85, §52, §62, Skadeserstatningsloven (1969) §3-3, §3-5, Straffeprosessloven (1981) §321, §325, §434, §436, §437 |
Nedre Telemark herredsrett avsa 13.mars 1997 dom med slik domsslutning:
"1. A, født xx.xx.54, dømmes for overtredelse av straffeloven §198 og straffeloven §212 første ledd, og arbeidsmiljøloven §85 første ledd, jfr. §12 nr. 1, første ledd, 3. punktum, jfr. straffeloven §62 første ledd, til en straff av fengsel i 7 -syv- måneder. I medhold av bestemmelsene i straffeloven §52 flg. bestemmer retten at fullbyrdelsen av 5 -fem- måneder av straffen utstår med prøvetid på 2 -to- år.
2. A frifinnes for overtredelse av straffeloven §212 første ledd, jfr. tiltalens post II a).
3. A dømmes til å betale oppreisning til B med kr 20000. -tyvetusenkroner-.
4. A dømmes til å betale saksomkostninger med kr 750,- -syvhundreogfemtikroner.-"
Saksforholdet og domfeltes personlige forhold fremgår av herredsrettens domsgrunner.
Domfelte har påanket dommen til Agder lagmannsrett. Anken gjelder prinsipalt bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet, subsidiært straffutmålingen. Agder lagmannsrett besluttet 2. april 1997 å henvise anken til ankeforhandling, jfr. straffeprosessloven §325 og §321 annet ledd, 1. punktum.
Ankeforhandling ble holdt i Skien 29. og 30. september 1997. Domfelte møtte og avga forklaring. Det ble avhørt ni vitner, slik det fremgår av rettsboken.
Saken står i det alt vesentlige i samme stilling som for herredsretten.
Tiltalebeslutningen for herredsretten, uttatt av statsadvokatene i Vestfold og Telemark 9. januar 1997, gjelder følgende forhold:
"I. Straffeloven §198, for å ha skaffet seg utuktig omgang med en annen ved misbruk av den stilling han står i til vedkommende som dennes foresatte, ved at han i mai eller juni 1995 under sitt arbeid som arbeid som avdelingsleder ved ** behandlingshjem i Y, stakk hånden under trusen til hjelpepleier B, befølte henne i skrittet og stakk en finger inn i hennes skjede, samtidig som han tok tak i hennes høyre hånd og førte denne ned på sin erigerte penis innenfor trusen.
II. Straffeloven §212 første ledd, for ved utuktig adferd i handling eller ord å ha krenket ærbarhet, og krenkelsen er skjedd i overvær av eller overfor noen som ikke har samtykket, ved at han på steder som nevnt i post I og under sitt arbeid som avdelingsleder der
a) i tiden februar til august 1995, ved en rekke anledninger befølte brystene til assistent C under klærne, og ved en rekke anledninger dro opp hennes genser slik at brystene ble blottet, alt uten at C hadde samtykket til dette,
b) i slutten av juni eller begynnelsen av juli 1995, tok tak i hånden til assistent C og presset denne mot sin penis utenpå buksen, uten at C hadde samtykket til dette,
c) i slutten av juli 1995, befølte assistent Cs venstre lår opp til skrittet under klærne og stakk en eller flere fingre innenfor trusekanten ved skrittet, alt uten at C hadde samtykket til dette,
d) i tiden mars til august 1995, ved ialt 15 - 20 anledninger befølte brystene til hjelpepleier D under klærne, uten at D hadde samtykket til dette,
e) i februar eller mars 1995, befølte brystene til hjelpepleier B under klærne, uten at B hadde samtykket til dette,
f) i slutten av april 1995, stakk en hånd ned i buksen til hjelpepleier B og befølte henne i skrittet under trusen, uten at B hadde samtykket til dette,
g) i juni 1995, befølte brystene til hjelpepleier B innenfor klærne, og deretter stakk en hånd ned i buksen hennes og befølte henne i skrittet under trusen, alt uten at B hadde samtykket til dette,
h) i august 1995, stakk en hånd ned i buksen til hjelpepleier B og befølte henne i skrittet under trusen, uten at B hadde samtykket til dette.
III Arbeidsmiljøloven §85 første ledd, jf. §12 nr. 1, første ledd, 3. punktum, hvoretter arbeidstakerne ikke skal utsettes for trakassering eller annen utilbørlig opptreden, ved at han i tiden februar til august 1995 på steder som nevnt i post I og II, under sitt arbeid som avdelingsleder forholdt seg som nærmere beskrevet der overfor arbeidstakerne C, D og B."
Ved herredsrettens dom ble domfelte frifunnet for det forhold som er gjengitt i tiltalebeslutningens post II a, slik at dette forhold ikke er gjenstand for ankebehandling.
Ved avgjørelsen av skyldspørsmålet har lagmannsretten delt seg i et flertall og et mindretall.
Mindretallet, meddommer Trond Vale, finner at påtalemyndigheten ikke har oppfylt sin bevisbyrde. Selv om domfelte har erkjent at han rent faktisk har forholdt seg som beskrevet i tiltalebeslutningen, er ikke mindretallet overbevist om at de subjektive straffbarhetsvilkår foreligger. Mindretallet kan ikke se bort fra at de fornærmede mer eller mindre har samtykket i den seksuelle kontakt med domfelte, eller at domfelte i det minste har oppfattet det slik.
Flertallet, lagmannsrettens øvrige dommere og meddommere, er kommet til samme resultat som herredsretten, og kan i det alt vesentlige slutte seg til herredsrettens bevisvurdering. Domfelte har erkjent de faktiske forhold som er gjengitt i tiltalebeslutningen. Han har imidlertid hevdet at de fornærmede samtykket i handlingene, og til dels selv aktivt deltok i dem. Etter bevisførselen finner lagmannsrettens flertall å måtte se bort fra domfeltes forklaring på dette punkt. Flertallet finner på grunnlag av de tre fornærmedes forklaringer, og med støtte i vitneforklaringen fra overlege, psykiater Egil Waldenstrøm, å måtte legge til grunn at ingen av de fornærmede samtykket, og at domfelte heller ikke kan ha oppfattet dem slik. De fornærmede har forklart at de ved enkelte anledninger ble handlingslammet og derfor ikke gjorde motstand, men at de i andre situasjoner aktivt forsøkte å hindre domfelte og også verbalt protesterte mot hans tilnærmelser.
Etter bevisførselen legger flertallet til grunn at domfelte en gang i i mai eller juni 1995, i en korridor ved - - behandlingshjem i Y, stakk hånden under trusen til hjelpepleier B, befølte henne i skrittet og stakk en finger inn i hennes skjede. Han grep også hennes høyre hånd og førte denne ned på sin erigerte penis innenfor klærne. Domfelte har selv karakterisert handlingen slik at han masturberte fornærmede, og lagmannsrettens flertall legger dette til grunn. Domfelte har således hatt utuktig omgang med fornærmede, og det legges til grunn at han har skaffet seg denne utuktige omgang ved misbruk at sin stilling som fornærmedes foresatte. Domfelte må ha forstått at hans stilling som fornærmedes avdelingsleder og nærmeste foresatte gjorde det ekstra vanskelig for fornærmede å motsette seg hans handling. Som herredsretten legger lagmannsrettens flertall til grunn at fornærmede var redd for å miste sin stilling som hjelpepleier og derfor var redd for å komme i konflikt med sin overordnede, og at domfelte forsto dette. Domfeltes handling er en forsettlig overtredelse av straffeloven §198.
Også før den aktuelle episode hadde B vært utsatt for seksuelle overgrep fra domfeltes side, idet lagmannsrettens flertall legger til grunn at domfelte i februar eller mars 1995 befølte henne på brystene innenfor klærne, en gang i april 1995 stakk en hånd ned i trusen hennes og befølte henne i skrittet, tiltalebeslutningens post II e) og f). Det legges likeledes til grunn at domfelte en gang i juni 1995 befølte brystene hennes innenfor klærne og også befølte henne i skrittet under trusen, og at han i august 1995 befølte henne i skrittet under trusen, tiltalebeslutningens post II g) og h).
Etter bevisførselen legger lagmannsrettens flertall videre til grunn at domfelte en gang, antagelig i slutten av juli 1995, grep hånden til assistent C og presset den mot sin penis utenpå buksen, og at han en gang i slutten av juli befølte hennes lår opp til skrittet under klærne og stakk en eller flere fingre innenfor trusekanten, tiltalebeslutningens post II b) og c). Det legges likeledes til grunn at han i tiden mars til august 1995, ved en rekke anledninger befølte brystene til hjelpepleier C under klærne, tiltalebeslutningens post II d). Samtlige av disse forhold er forsettlige overtredelser av straffeloven §212 første ledd.
Flertallet finner at domfeltes handlinger også rammes av arbeidsmiljøloven §85 første ledd, jfr.§12 nr.1 første ledd, 3.punktum, tiltalebeslutningens post III. Domfeltes handlinger overfor de tre fornærmede er klart utilbørlige og kan utvilsomt karakteriseres som trakassering. Lagmannsrettens flertall viser til og tiltrer hva herredsretten har uttalt om dette.
Straffen fastsettes til fengsel i 9 - ni - måneder, som påstått av aktor. Straffeloven §62 første ledd kommer til anvendelse. Lagmannsretten er enig med påtalemyndigheten i at fullbyrdelsen av endel av straffen bør kunne utsettes i medhold av straffeloven §52 flg. Når det gjelder varigheten av straffens ubetingede del har imidlertid lagmannsretten vært noe i tvil, og har overveiet å skjerpe denne del av straffen i forhold til aktors påstand. Lagmannsrettens tvil skyldes at det under ankeforhandlingen er fremkommet opplysninger om at de psykiske skader de fornærmede er påført er alvorligere enn hva man hadde oversikt over da saken sto for herredsretten. Alle de tre fornærmede har fått betydelige psykiske vanskeligheter. Det er opplyst at den ene av de fornærmede har hatt selvmordtanker. En annen er nylig innlagt ved psykiatrisk akuttavdeling. Overlege Waldenstrøm har som vitne forklart at hun har behov for tett oppfølgning på grunn av alvorlig suicidalfare. Før innleggelsen hadde hun skrevet avskjedsbrev. Overlege Waldenstrøm er ikke i tvil om at det er tale om en posttraumatisk stressforstyrrelse, forårsaket av overgrepene.
For øvrig legger lagmannsretten i straffskjerpende retning til grunn at det dreier seg om en rekke lovbrudd mot flere personer begått over et forholdsvis langt tidsrom, og mot fornærmede som har vært i en særdeles vanskelig situasjon som domfeltes underordnede. Lagmannsretten ser det slik at domfelte har misbrukt sin stilling og de fornærmedes avhengighetsforhold til ham som overordnet. Han kan ikke ha unngått å forstå at dette har gjort situasjonen særdeles vanskelig for de fornærmede.
I formildende retning vites intet særskilt å burde fremholdes.
Aktor har påstått domfelte dømt til å betale erstatning som oppreisning for skade av ikkeøkonomisk art til alle tre fornærmede, og bistandsadvokaten har nærmere begrunnet kravene. Lagmannsretten bemerker at herredsretten har dømt A til å betale oppreisning til B med kr 20000,-. Når det gjelder de to øvrige fornærmede er det først under straffutmålingsprosedyren for lagmannsretten opplyst at erstatningskravene ble frafalt under herredsrettens hovedforhandling. Dette er årsaken til at herredsretten ikke har pådømt kravene. Det vil da ikke være anledning til å fremme kravene påny i forbindelse med ankeforhandlingen for lagmannsretten. Forsvareren har for øvrig under henvisning til straffeprosessloven §434 første ledd, 2. punktum protestert mot fremme av kravene, idet dette ikke er gjort kjent for forsvareren før ankeforhandlingen. Når det gjelder fornærmede Cs krav, har lagmannsretten nektet dette fremmet, jfr. kjennelse inntatt i rettsboken. Kjennelsen ble avsagt før det ble klarlagt at erstatningskravet tidligere var frafalt.
Når det gjelder kravet fra B finner lagmannsretten å burde fastsette dette til kr 30000,-, jfr. skadeserstatningsloven §3-3, jfr.§3-5. Når lagmannsretten fastsetter erstatningsbeløpet høyere enn hva som er tilkjent ved herredsrettens dom, skyldes dette hovedsaklig at de psykiske skader fornærmede er påført er bedre belyst under ankeforhandlingen. Lagmannsretten må legge til grunn at fornærmedes psykiske vanskeligheter har vært betydelige.
Aktor har påstått domfelte tilpliktet å betale saksomkostninger etter rettens skjønn. Saksomkostningsspørsmålet avgjøres i henhold til straffeprosessloven §436 annet ledd, jfr. første ledd. Anken har gått domfelte imot, og han bør derfor pålegges å erstatte staten nødvendige utgifter ved saken. Lagmannsretten finner at domfelte har økonomisk evne til å erstatte en forholdsmessig andel av saksomkostningene, jfr. straffeprosessloven §437 tredje ledd, og fastsetter omkostningene skjønnsmessig til kr 4000,-. Det gjøre ingen endring i herredsrettens omkostningsavgjørelse.
Ved straffutmålingen og ved avgjørelsen av erstatningsspørsmålet og spørsmålet om saksomkostninger er lagmannsrettens dom enstemmig.
Domsslutning:
1. A, født xx.xx.1954, dømmes for overtredelse av straffeloven §198, straffeloven §212 første ledd og arbeidsmiljøloven §85 første ledd, jfr. §12 nr. 1 første ledd, 3. punktum - alt sammenholdt med straffeloven §62 første ledd - til en straff av fengsel i 9 - ni - måneder. Fullbyrdelsen av 6 - seks - måneder av straffen utsettes i medhold av straffeloven §52 flg. med en prøvetid på 2 - to - år.
2. A dømmes til innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av lagmannsrettens dom å betale til B kr 30000,- trettitusenkroner 00/100 - som erstatning (oppreisning) for skade av ikke-økonomisk art, jfr.skadeserstatningsloven §3-3, jfr. §3-5.
3. Innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av lagmannsrettens dom betaler A kr 4000,- firetusenkroner 00/100 - som erstatning for sakens omkostninger for lagmannsretten.