LA-1997-517
| Instans: | Agder lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1997-09-30 |
| Publisert: | LA-1997-00517 |
| Stikkord: | Strafferett |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Sandefjord byrett - Agder lagmannsrett LA-1997-00517 M |
| Parter: | Ankende part: A. Ankemotpart: Den offentlige påtalemyndighet (Aktor: Statsadvokat Kjetil Omholt. Forsvarer: Advokat Sigurd Beck Andersen.) |
| Forfatter: | Lagdommer Jan Villum, Byrettsdommer Per Olaf Refsalen, Ekstraord. lagdommer Hans-Jacob Hallvang med lagrettemedlemmer |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §162, §34, §37d, §62, Straffeprosessloven (1981) §41, §436 |
A er født xx.xx.1972. Han bor i ...gt. 13, X, og er for tiden i lære hos en gullsmed der han har en inntekt på ca kr 5800,- pr. måned. Han er uten formue, ugift og uten forsørgerbyrde. Han er tidligere straffedømt to ganger for vinningsforbrytelser og bøtelagt tre ganger.
Statsadvokatene i Vestfold og Telemark satte 7. januar 1997 A under tiltale ved Sandefjord byrett for overtredelse av:
"I.
Straffeloven §162, første og annet ledd, jf. femte ledd, for ulovlig å ha ervervet, oppbevart eller overdratt stoff som etter regler med hjemmel i lov er ansett som narkotika, og overtredelsen anses som grov, idet det særlig legges vekt på hva slags stoff det gjelder, kvantumet og overtredelsens karakter, eller medvirket til dette, jf. Sosialdepartementets narkotikaforskrifter av 30.06.78 og Helsedirektørens narkotikaliste, hvoretter bl.a. amfetamin og cannabisharpiks (haasjisj) skal regnes som narkotika, ved at han:
a) i tidsrommet sommeren 1994 - høsten 1995 i X eller andre steder, overdro ca 285 gram amfetamin til B, eller medvirket til dette,
b) i april 1996 i Oslo, oppbevarte og overleverte ca 200 gram amfetamin til C, eller medvirket til dette,
c) i mai 1996 i Oslo, oppbevarte og overleverte ca 800 gram amfetamin til C, eller medvirket til dette,
d) i tidsrommet høsten 1995 - mai 1996 i X eller andre steder, fikk C til å overdra ca 500 gram amfetamin til andre personer, eller medvirket til dette,
e) i mai 1996 i Vestfold, ervervet ca 1,5 kg hasjisj, eller medvirket til dette."
Ved Sandefjord byretts dom av 7. mars 1997 ble A dømt i overenstemmelse med tiltalebeslutningen til en straff av fengsel i 3 år og 9 måneder med fradrag av 174 dager for utholdt varetekt. Han ble dessuten dømt til inndragning til fordel for statskassen av kr 200000,- og til å betale saksomkostninger med kr 3000,-.
A har påanket byrettens dom til Agder lagmannsrett. Anken gjelder bevisvurderingen under skyldspørsmålet for så vidt gjelder forholdene i tiltalebeslutningens poster 1 b, 1 c og 1 d, og straffutmålingen for så vidt gjelder forholdet i tiltalebeslutningens post 1 a. Forholdet i post I e er ikke påanket.
Ankeforhandling ble holdt 29. og 30. september 1997 i Tønsberg tinghus med samme tiltalebeslutning som for byretten. Tiltalte møtte og avga forklaring. Det ble avhørt fem vitner. Dokumentasjonen fremgår av rettsboken.
Lagretten er forelagt tre hovedspørsmål som alle er besvart med ja. Lagmannsretten legger lagrettens kjennelse til grunn.
A dømmes for forbrytelse mot straffeloven §162 første og annet ledd jf. femte ledd for forholdene i tiltalebeslutningens poster 1 b, 1 c og 1 d.
I forbindelse med straffutmålingen legger lagmannsretten til grunn det samme saksforhold som fremgår av byrettens dom, som det vises til, jf. straffeprosessloven §41 tredje ledd. Dette omfatter også forholdet i tiltalebeslutningens post 1 a som ikke er forelagt lagretten som spørsmål fordi A har erkjent å ha overdratt ca 70 gram amfetamin til B, idet lagmannsretten også viser til byrettens begrunnelse for så vidt gjelder kvantumets omfang.
Når det gjelder straffutmålingen bemerkes at det skal fastsettes samlet straff for de forhold som er behandlet av lagmannsretten - tiltalebeslutningens poster 1 a - d og for forholdet i tiltalebeslutningens post 1 e som ikke er påanket slik at byrettens avgjørelse på dette punkt er rettskraftig.
Lagmannsretten er kommet til at straffen passende kan settes til fengsel i fire år som er i samsvar med aktors påstand både for byretten og for lagmannsretten. Dette innebærer en skjerpelse i forhold til byrettens dom. Lagmannsretten viser til byrettens begrunnelse, jf. straffeprosessloven §41 tredje ledd, og har i skjerpende retning lagt vekt på at A finnes å spille en dominerende rolle i narkotikamiljøet som er avdekket i denne saken.
Ved utmålingen av fengselsstraffen er straffeloven §62 første ledd iakttatt.
Til fradrag ved soningen av fengselsstraffen går 174 dager som A har sittet i varetekt.
Påtalemyndigheten har påstått inndragning til fordel for statskassen av et beløp på kr 200000,- fra A. Beløpet refererer seg til forholdet i tiltalebeslutningens post I d, og baserer seg på forklaringen fra C om beløpet han betalte til A for amfetaminkvantumet - ca 500 gram - som han solgte til andre på oppdrag fra B. Beløpet er forøvrig sannsynliggjort ved at det i tilfelle dreier seg om salg av ca 500 gram amfetamin til en pris av ca kr 400,- pr gram. Lagmannsretten tar påtalemyndighetens inndragningspåstand til følge, og viser til begrunnelsen fra byrettens flertall.
I medhold av straffeloven §34 jf. §37d første ledd avsies dom for inndragning av kr 200000,- til fordel for statskassen.
Påtalemyndigheten har videre nedlagt påstand om at A pålegges å betale saksomkostninger til det offentlige, jf. straffeprosessloven §436. Lagmannsretten finner at A bør pålegges å betale saksomkostninger til det offentlige med et samlet beløp for byretten og lagmannsretten med kr 5000,-.
Dommen er enstemmig.
Domsslutning:
1. A, født xx.xx.1972, dømmes for 3 - tre - forbrytelser mot straffeloven §162 første og annet ledd jf. femte ledd, og for de forhold han ble endelig funnet skyldig i ved Sandefjord byretts dom av 7. mars 1997, til en straff av fengsel i 4 - fire - år.
Til fradrag i fengselsstraffen går 174 - etthundreogsyttifire - dager for utholdt varetekt.
2. A dømmes til å tåle inndragning av kr 200000,- til fordel for statskassen, jf. straffeloven §34 jf. §37d første ledd.
3. A dømmes til å betale saksomkostninger til det offentlige med 5000 - femtusen - kroner.