LA-1997-525
| Instans: | Agder lagmannsrett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1997-07-30 |
| Publisert: | LA-1997-00525 |
| Stikkord: | Tvangsfullbyrdelse, Anke over stadfestelseskjennelse |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Nedre Telemark namsrett nr: 96-00190 C - Agder lagmannsrett LA-1997-00525 A. Påkjært til Høyesteretts kjæremålsutvalg, se HR-1997-00666K . Lagmannsrettens kjennelse, slutningens pkt. 1, stadfestet. Anket til høyesterett, se HR-1998-00052K . Anken nektet fremmet. |
| Parter: | Ankende part: A. Ankemotpart: Seljord Sparebank m.fl. totalt 5 parter. |
| Forfatter: | Lagdommer Inge Hobæk, kst.lagdommer Jahn Mydland, lagdommer Erland Henrichsen |
| Lovhenvisninger: | Tvangsfullbyrdelsesloven (1992) §11-29, §11-30, §11-34, §11-51, Tvistemålsloven (1915) §380, §2-12, §4-18 |
Nedre Telemark namsrett avsa 6. februar 1997 kjennelse med slik slutning:
"Bud fra Ronde Schade, Mirjam T. Schade, Ingrid Thorkildsen og Helge A stort kr 420.000 - kronerfirehundreogtjuetusen - for eiendommen gnr. 41, bnr 62 i Seljord stadfestes."
Tvangsgrunnlaget var fire pantobligasjoner, og samlet krav på begjæringsdato utgjorde kr 370828,-. De saksøkte, A og Turid A, var varslet til auksjonsmøtet, som ble avholdt 30. januar 1997, men møtte ikke. Namsretten fant at det ikke forelå forhold som hindret stadfestelse, jfr. tvangsfullbyrdelsesloven §11-30 første ledd bokstav b) til f).
Den 24. februar 1997 fremsatte A ankeerklæring, som imidlertid ikke var medundertegnet av advokat. Etter at han hadde fått en kort frist, ble forholdet rettet. Anken er imøtegått av Seljord Sparebank og av kjøperne.
Anken er begrunnet med at Seljord Sparebank skal ha feilinformert A i forbindelse med refinansiering. Denne del av anken finner lagmannsretten bør avvises. Dessuten gjøres det gjeldende at det er begått en saksbehandlingsfeil ved namsretten.
Lagmannsretten ved forberedende dommer besluttet 6. juni 1997 at anken over saksbehandlingen skulle undergis skriftlig behandling, jfr. tvistemålsloven §380, jfr. tvangsfullbyrdelsesloven §2-12. Partene har fått anledning til å inngi to skriftlige innlegg hver.
A har i det vesentlige gjort gjeldende at Seljord Sparebank har feilinformert ham i forbindelse med at han forsøkte å skaffe penger fra en annen bank for å innfri lånet i Seljord Sparebank. Han anmodet i den forbindelse banken om en forlenget frist for innfrielse av det skyldige beløp. Det gjøres gjeldende at Seljord Sparebank informerte ham om at det ikke hadde noen hensikt å skaffe annen finansiering, idet saken uansett ville bli fremmet.
Hva angår saksbehandlingen ved namsretten gjøres det gjeldende at namsretten ikke har fulgt reglene i tvangsfullbyrdelseslovens §11-29, som setter en frist på 14 dager til å fremme innsigelser mot stadfestelsen. Etter lovens §11-30 skal namsretten først avsi stadfestelseskjennelse når denne fristen er gått ut. Namsretten stadfestet budet allerede 2 dager etter namsmannens meddelelse, som er datert 4. februar 1997. På dette tidspunkt arbeidet han aktivt med å fremskaffe en finansiering gjennom Sparebanken Sør, Mandal.
A har lagt ned slik påstand:
1. "Nedre Telemark namsretts kjennelse i sak nr. 9600190 C oppheves.
2. Den ankende part tilkjennes sakens omkostninger."
Seljord Sparebank har i det vesentlige gjort gjeldende at A har fått rikelig tid til å søke lånet refinansiert i andre finansinstitusjoner. Det gjøres videre gjeldende at banken ikke har feilinformert A. I bankens tilsvar av 12. mars 1997 gis det en gjennomgang av den ankende parts lånesak i banken, uten at lagmannsretten finner grunn til å gjenngi den her. Seljord Sparebank har påstått anken avvist.
Ronde Schade, Ingrid Thorkildsen, Mirjam Schade og Helge A har gjort gjeldende at det ikke kan ses at Seljord Sparebank eller namsretten har gjort noen feil i forbindelse med saken. De har ikke lagt ned noen formell påstand.
Lagmannsretten behandler først avvisningsspørsmålet.
I henhold til tvangsfullbyrdelsesloven §11-34 første ledd kan en anke over stadfestelsen ikke grunnes på innvendinger mot stadfestelse som ikke har vært fremsatt for namsretten.
Lagmannsretten finner at A hadde rikelig anledning til å fremsette sin innvending før eller under auksjonsmøtet. I brev av 20. september 1996 fra namsretten til A ble han oppfordret til innen en måned fra forkynnelsesdato å uttale seg om forhold av betydning for gjennomføringen av tvangsdekningen. I brev av 29. oktober 1997 til Seljord lensmannskontor ga han opplysning om eiendommen uten at det ble fremsatt noen innvendinger. A fikk varsel om auksjonssalget fra lensmannen i Seljord, datert 9. januar 1997. Auksjonsmøtet fant sted 30. januar 1997. Etter at budene var avgitt, ble det protokollert:
"Auksjonsstyreren opplyste videre at innvendinger kan komme for seint dersom dei ikkje vert sett fram i auksjonsmøtet og at alle innvendingar må grunngjevast."
A møtte imidlertid ikke til auksjonsmøtet, og lagmannsretten finner at han selv må bære risikoen for dette. Lagmannsretten finner at det ikke foreligger særlige omstendigheter som tilsier at anken bør fremmes. Den blir derfor å avvise.
Hva angår anken over saksbehandlingen finner lagmannsretten at den ikke kan føre frem. A har vist til reglene i tvangsfullbyrdelsesloven §11-29, som setter en frist på 14 dager til å fremme innsigelser mot stadfestelsen og §11-30 hvoretter namsretten først skal avsi stadfestelseskjennelse når denne fristen er gått ut. Disse bestemmelsene gjelder imidlertid for de tilfeller hvor tvangssalget gjennomføres med bistand av en medhjelper. Bestemmelsen får ikke tilsvarende anvendelse ved auksjonssalg, jfr. tvangsfullbyrdelsesloven §11-51, som gir flere bestemmelser i kapitel 11, II, tilsvarende anvendelse, men ikke §11-29 og §11-30.
A fikk varsel i henhold til tvangsfullbyrdelsesloven §4-18, datert 29. februar 1996. I brev av 20. september 1996 oversendte namsretten begjæring om tvangsauksjon og opplyste at tvangsdekning kunne unngås dersom han betalte kravet innen en måned fra forkynnelsesdato. Varsel om auksjonssalget med angivelse av tidspunkt for auksjonsmøtet ble sendt 9. januar 1997. Her fremgikk det også at auksjonssalget ville bli avlyst, dersom kravet ble betalt. A fikk ved brev av 4. februar 1997 melding om den avholdte auksjon og fikk tilsendt utskrift av forretningsprotokollen. I brevet ble det opplyst at han, inntil namsretten hadde avsagt stadfestelseskjennelse, hadde anledning til å dekke kravet og dermed stanse tvangssalget. Namsretten stadfestet budet i kjennelse 6. februar 1997.
Lagmannsretten finner at det ikke foreligger noen feil fra namsrettens side. Ifølge tvangsfullbyrdelsesloven §11-51 skal namsretten etter begjæring fra saksøkeren ved kjennelse snarest mulig avgjøre om et bud skal stadfestes. A fikk melding om at han kunne innfri kravet frem til stadfestelsen fant sted. Det forhold at stadfestelsen fant sted bare to dager etter den siste oppfordring til A om å betale kravet er etter lagmannsrettens vurdering ingen feil av den art som er omhandlet i tvangsfullbyrdelsesloven §11-30 bokstav f.
Anken over saksbehandlingen blir etter dette å forkaste.
Saksomkostninger er ikke påstått og tilkjennes ikke.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
1. Anken som gjelder innsigelse mot stadfestelsen avvises.
2. Anken over saksbehandlingen forkastes.
3. Saksomkostninger tilkjennes ikke.