LA-1997-559
| Instans: | Agder lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1997-10-15 |
| Publisert: | LA-1997-00559 |
| Stikkord: | Strafferett |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Nedenes herredsrett Nr: 97-00095 - Agder lagmannsrett LA-1997-00559 M |
| Parter: | Ankende part: A Ankemotpart: Den offentlige påtalemyndighet (Aktor: Politiadvokat Jan Atle Hansen Forsvarer: Advokat Odd Holck-Steen) |
| Forfatter: | Lagmann Ola Rygg, formann Kst. sorenskriver Stig Viken Ekstraord. lagdommer Håkon Børresen med meddommere |
| Lovhenvisninger: | Veitrafikkloven (1965) §22, §31 |
A, født xx.xx.1941 og bosatt i X, ble ved Nedenes herredsretts dom av 14. mars 1997 domfelt for overtredelse av vegtrafikkloven §31 første til tredje ledd jfr. §22 første ledd, og dømt til ubetinget fengsel i 30 dager med tillegg av en bot på kr 10.000,-.
A påanket dommen til Agder lagmannsrett - prinsipalt bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet. Ved lagmannsrettens beslutning av 6. mai d.å. er anken henvist til ankeforhandling.
Ankeforhandling ble holdt i Moland rådhus i Eydehavn 15. oktober 1997. A møtte og forklarte seg. I tillegg ble ett vitne avhørt. For herredsretten ble det ikke ført vitner.
Tiltalebeslutningen i saken lyder slik:
"Vegtrafikkloven §31, første - tredje ledd, jf. §22 første ledd, hvoretter ingen må føre eller forsøke å føre motorvogn når han er påvirket av alkohol (ikke edru) eller annet berusende eller bedøvende middel.
Grunnlag er følgende forhold:
den 2 desember 1996 om morgenen kjørte hun drosje I 192 med reg.nr. PC ..... fra Froland til Havstad i Arendal og videre til Stoa hvor hun kjørte utfor veien. Hun var påvirket av alkohol under nevnte kjøring."
Aktor nedla slik påstand:
"Tiltalte dømmes i samsvar med tiltalen til en straff av fengsel i 30 dager samt en ubetinget bot på kr 10000,-."
Forsvareren nedla slik påstand:
"Tiltalte frifinnes."
Lagmannsretten skal bemerke:
A har forklart - både til politiet, herredsretten og lagmannsretten - at hun drakk en helflaske pilsnerøl hjemme hos seg selv om ettermiddagen/kvelden 1. desember 1996, og at hun ikke drakk noe mer alkohol verken da eller om morgenen 2. desember. Denne forklaringen er uforenlig med resultatet av blodprøven, som det ikke er noe grunnlag for å trekke i tvil og som også forsvareren har erkjent må anses å være korrekt. Blodprøven, tatt kl. 9.15 om morgenen 2. desember, viste en alkoholkonsentrasjon i blodet på 0,48 promille etter fradrag av sikkerhetsmargin. Det må således legges til grunn at A har drukket mer alkohol enn hun selv sier hun gjorde. Spørsmålet er om dette alkoholinntaket skjedde om kvelden 1. desember, slik herredsretten har lagt til grunn, eller om resultatet av blodprøven kan skyldes at hun har drukket noe om morgenen 2. desember kort tid før hun startet kjøringen omhandlet i tiltalen. Aktor har under ankeforhandlingen erkjent at hvis det legges til grunn at A drakk alkohol før hun startet kjøringen om morgenen 2. desember, kan det ikke anses bevist at hun under kjøringen hadde et så høyt alkoholinnhold i blodet som kreves for domfellelse etter vegtrafikkloven §22 første ledd.
Lagmannsrettens flertall, de 4 meddommerne, vurderer bevisgrunnlaget i saken slik at det er en rimelig mulighet for at A kan ha drukket noe om morgenen 2. desember, og at det dermed ikke kan anses bevist at hun er skyldig etter tiltalen.
Mindretallet, de 3 juridiske dommerne, er kommet til samme resultat som herredsretten og tiltrer helt ut den begrunnelse for sin bevisbedømmelse som herredsretten har gitt.
Tiltalte A blir etter dette å frifinne.
Dommen er avsagt under slik dissens som det foran er redegjort for.
Domsslutning:
Tiltalte A frifinnes.