LA-1997-582
| Instans: | Agder lagmannsrett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1997-06-11 |
| Publisert: | LA-1997-00582 |
| Stikkord: | Daglig omsorg, Rettslig interesse |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Agder lagmannsrett - LA-1997-00582 k. Kjæremål til Høyesterett avvist jf HR-1997-00388k . |
| Parter: | Kjærende part: A (Prosessfullmektig: Advokat Bjørn Nødtvedt). Kjæremotpart: B (Prosessfullmektig: Advokat Tomm Skaug). |
| Forfatter: | Lagmann Ola Rygg, lagdommerne Erland Henrichsen, Jan Villum |
| Lovhenvisninger: |
Saken gjelder spørsmål om daglig omsorg for tvillingene D og E A, i dag ca. 12 år og 3 måneder gamle.
B og A inngikk ekteskap 10 september 1982. De ble separert i mai 1994 og er senere skilt. Ektefellene fikk tre barn i ekteskapet, C, født xx.xx.1982 og tvillingene D og E, født henholdsvis 8. og 9. februar 1985.
I 1994 reiste B sak for Holmestrand herredsrett om den daglige omsorg for alle tre barna. Saken ble forlikt gjennom forhandlinger og hevet, idet partene ble enige om at mor skulle ha den daglige omsorg for barna, og far ha en nærmere spesifisert samværsrett.
Guttenes far, A, har med stevning av 8. desember 1996 krevet dom for at han nå skal ha den daglige omsorgen for guttene, og mor skal ha samværsrett. Under saksforberedelsen har den kjærende part krevet midlertidig avgjørelse om at han skal ha daglig omsorg mens saken i verserer for domstolene. Hovedforhandling i saken er berammet til tirsdag 12. august i år, det vil si om ca. 2 1/2 måned.
I spørsmålet om midlertidig daglig omsorg, avsa Holmestrand herredsrett den 11. april kjennelse med slik slutning:
"B skal ha daglig omsorg for D og E inntil rettskraftig dom foreligger."
A har ved advokatfullmektig Bjørn Nødtvedt påkjært kjennelsen, idet det hevdes at retten har lagt uriktig faktum til grunn såvel som å ha anvendt loven feilaktig. Det hevdes også at det foreligger saksbehandlingsfeil som er av betydning for avgjørelsen.
B ved advokat Tomm Skaug har tatt til motmæle og hevder at "Drammen byretts" kjennelse er riktig i resultatet såvel som i begrunnelsen. Drammen byrett må her åpenbart være en feilskrift for Holmestrand herredsrett.
I prosesskrift til Holmestrand herredsrett av 20. mai 1997 fra den kjærende part er opplyst at E og D nå - nærmere bestemt 14. mai - selv har flyttet til ham og nekter å dra tilbake til moren. På denne bakgrunn har han utvidet påstanden i hovedsaken til også å gjelde datteren C.
I nytt prosesskrift av 5. d.m. har A fremlagt utkast til et felles prosesskrift, utarbeidet av kjæremålsmotpartens advokat Tomm Skaug, hvor partene begjærer kjæremålssaken hevet, idet partene er enige om at alle 3 fellesbarna skal bo hos sin far. Det er i utkastet til prosesskrift nedlagt slik påstand:
1. Kjæremålet heves.
2. Omkostningsspørsmålet utsettes til hovedsaken.
A anfører i prosesskriftet av 5. d.m. at etter en slik hevning av kjæremålssaken som motparten legger opp til, vil det være rettsgyldig bestemt at barna skal bo hos sin mor B mens de nå faktisk bor hos ham. Dette anser A som en uholdbar situasjon, og han ber derfor saken fremmet til avgjørelse på vanlig måte.
Lagmannsretten skal bemerke:
As oppfatning av den rettslige situasjon etter en slik hevning av kjæremålssaken som B v/advokat Skaug har lagt opp til i beror på en misforståelse. Spørsmålet om hvor barna skal bo mens hovedsaken verserer for domstolene, er noe partene har hånd om. Dette spørsmålet er ikke lenger omtvistet det fremgår av utkastet til felles prosesskrift at B har akseptert den kjærende parts påstand om at barna skal bo hos ham. At kjæremålssaken heves, vil da medføre at partenes enighet med hensyn til det som var tvistespørsmålet erstatter den avgjørelsen som ble truffet av Holmestrand herredsrett og som A påkjærte til lagmannsretten. Herredsrettens kjennelse ble avsagt fordi det var en aktuell tvist mellom partene. Når B har frasagt seg den rett hun fikk ved kjennelsen og akseptert As påstand, er rettsvirkningen av kjennelsen bortfalt.
A har etter dette ikke lenger noen rettslig interesse i å få kjæremålssaken behandlet, og kjæremålet blir formelt å avvise.
Lagmannsretten er enig med kjæremålsmotparten i at spørsmålet om saksomkostninger i kjæremålssaken bør utstå til avgjørelse ved den dom eller kjennelse som avslutter selve hovedsaken.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
1. Kjæremålet avvises.
2. Spørsmålet om saksomkostninger i kjæremålssaken utstår til avgjørelse i forbindelse med den dom eller kjennelse som avslutter saken.