LA-1997-609
| Instans: | Agder lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1997-09-25 |
| Publisert: | LA-1997-00609 |
| Stikkord: | Strafferett |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Skien og Porsgrunn byrett - Agder lagmannsrett LA-1997-00609 M. Anket til Høyesterett, HR-1998-00005 A. Straffen nedsatt til fengsel i 30 dager. |
| Parter: | Ankende part: A (Aktor: Politifullmektig Torunn Fossli Sæthre). Ankemotpart: Den offentlige påtalemyndighet (Forsvarer: Advokat Ragnar Wesseltoft). |
| Forfatter: | Lagdommer Jan Villum. Lagdommer Erland Henrichsen. Sorenskriver Audun Johansen. 4 meddommere |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §270, Straffeprosessloven (1981) §41, §436 |
Statsadvokatene i Vestfold og Telemark satte 7. februar 1997 A født xx.xx.1943 under tiltale ved Skien og Porsgrunn byrett for overtredelse av
"Straffeloven §270 første ledd nr. 1 for i hensikt å skaffe seg eller andre en uberettiget vinning ved å fremkalle, styrke eller utnytte en villfarelse, rettsstridig å ha forledet noen til en handling som voldte tap eller fare for tap for ham eller den han handlet for.
Grunnlag:
I tiden 1. mai 1993 - 30. september 1993 i X, forledet han ansatte ved X trygdekontor til å anvise til utbetaling sykepenger med kr 81750,- idet han fortiet at han hadde lønnet arbeid mens han var 100% sykemeldt, slik at det oppsto tilsvarende tap eller fare for tap for X trygdekontor."
Ved Skien og Porsgrunn byretts dom av 8. april 1997 ble A dømt i overensstemmelse med tiltalebeslutningen til en straff av fengsel i 60 dager. Han ble samtidig dømt til å betale kr 21279,- til X trygdekontor, og til å betale kr 4000,- i saksomkostninger til det offentlige.
A har påanket byrettens dom til Agder lagmannsrett. Anken gjelder bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet, subsidiært straffutmålingen. Anken ble henvist til ankeforhandling ved lagmannsrettens beslutning av 20. mai 1997.
Ankeforhandling ble holdt i Tinghuset i Skien 25. september 1997. A møtte og avga forklaring. Han erkjente seg ikke straffskyldig etter tiltalen. Det ble avhørt tre vitner hvorav ett var nytt for lagmannsretten. Dokumentasjoner fremgår av rettsboken.
Saksforholdet og tiltaltes personlige forhold fremgår av byrettens dom som det vises til. Saken står for lagmannsretten i samme stilling som for byretten.
Lagmannsretten finner at anken ikke kan føre frem. A har erkjent de faktiske forhold, og han er i ferd med å tilbakebetale X trygdekontor beløpet som er krevet tilbakeført. A har hevdet at han var i god tro da han mottok utbetalinger fra arbeidsgiver samtidig som han fikk sykepenger fra trygdekontoret, og han nekter å ha opptrådt med forsett i forhold til handlingene han er tiltalt for.
Lagmannsretten finner som byretten at det er hevet over enhver rimelig tvil at A forsto at han mottok lønn i den aktuelle perioden, og at han unnlot å melde fra til trygdekontoret om dette. Dette skjedde i vinnings hensikt for å unngå bortfall eller reduksjon av sykepengene. A finnes skyldig i overtredelse av straffeloven §270 første ledd nr 1 slik det fremgår av tiltalebeslutningen. Lagmannsretten viser til byrettens begrunnelse som tiltres, jf straffeprosessloven §41 tredje ledd.
Når det gjelder straffutmålingen er lagmannsretten enig med byretten i at straffen passende kan settes til fengsel i 60 dager, og det vises til byrettens begrunnelse, jf straffeprosessloven §41, tredje ledd.
Byretten dømte A til å betale erstatning til X trygdekontor med kr 21279,- som på domstidspunktet var et restbeløp etter at A frivillig hadde nedbetalt et vesentlig beløp. Det er opplyst at A har fortsatt nedbetalingen, og restbeløpet utgjør nå kr 11279,-, som det for lagmannsretten er nedlagt påstand om fra påtalemyndighetens side. Dette er ikke bestridt av A. Påtalemyndigheten har dessuten nedlagt påstand om at A ilegges saksomkostninger for lagmannsretten. Under henvisning til straffeprosessloven §436 pålegges A å betale saksomkostninger til det offentlige med et samlet beløp på kr 6000,- for byretten og lagmannsretten.
Dommen er enstemmig.
Domsslutning:
I byrettes dom gjøres den endring at erstatningsbeløpet i domsslutningens punkt 2 settes til 11.279,- - ellevetusentohundreogsyttini - kroner, og saksomkostningsbeløpet i domsslutningens punkt 3 settes til 6.000 - sekstusen - kroner.