Hopp til innhold

LA-1997-658

Fra Rettspraksis


Instans: Agder lagmannsrett - Dom
Dato: 1997-10-02
Publisert: LA-1997-00658
Stikkord: Strafferett, Straffutmåling
Sammendrag:
Saksgang: Kragerø herredsrett Nr.: - Agder lagmannsrett LA-1997-00658 M.
Parter: Ankende part: A. Ankemotpart: Den offentlige påtalemyndighet (Aktor: Statsadvokat Paal Chr. Aartun. Forsvarer: Advokat Ole-Henrik Sætre).
Forfatter: Lagdommer Steinar Thomassen, formann, sorenskriver Audun Johansen, byrettsdommer Sverre Jansen med meddommere
Lovhenvisninger: Straffeloven (1902) §192, §260, §49, §52, §62, Straffeprosessloven (1981) §321, §325, §437


Kragerø herredsrett avsa 30. april 1997 dom med slik domsslutning:

"1. A, dømmes for 1 -en- overtredelse av straffeloven §192 første ledd, 1. straffalternativ samt en overtredelse av straffeloven §260, første, fjerde og femte ledd alt sammenholdt med strafferloven §62 første ledd til fengsel i 1 -ett- år. Til fradrag går 3 -tre- dager for utholdt varetekt.

I medhold av straffeloven §52 flg. skal 6 -seks- måneder av straffen utså med en prøvetid på 2 -to- år uten tilsyn.

2. A frifinnes for 1 -en- overtredelse av straffeloven §192 første ledd, 1. straffalternativ, jfr. §49.

3. A dømmes til å betale erstatning (oppreisning) til B med kr 20000,- -tyvetusenkroner- innen 2-to uker fra forkynnelsen av denne dom.

4. Saksomkostninger idømmes ikke."

Saksforholdet og domfeltes personlige forhold fremgår av dommen.

Domfelte har anket dommen til Agder lagmannsrett. Anken gjelder straffutmålingen Agder lagmannsrett besluttet 28. mai 1997 å heviste anken til ankeforhandling, jfr. straffeprosessloven §325, jfr. §321 tredje ledd.

Ankeforhandling er holdt i Skien 2. oktober 1997. Domfelte møtte og avga forklaring.

Tiltalebeslutningen for herredsretten, uttatt av statsadvokatene i Vestfold og Telemark 3. februar 1997, gjelder følgende forhold:

"I. Straffeloven §192 første ledd, 1. straffalternativ, for ved vold eller ved å fremkalle frykt for noens liv eller helse å ha tvunget noen til utuktig omgang. ved at han fredag 30.08.96 ca kl 1930 på bopel i Kragerø tok tak i sin daværende samboer Bs håndledd og trakk henne inn på et soverom, hvor han dyttet henne ned i en seng, slo henne flere ganger i ansiktet med flat hånd, samt dro ned hennes bukse og truse og førte flere ganger en eller flere fingre inn i hennes vagina, alt mens B gjorde den motstand hun var i stand til,

II. Straffeloven §192 første ledd, 2. straffalternativ, jfr. §49, for ved vold eller ved å fremkalle frykt for noens liv eller helse å ha tvunget noen til utuktig omgang, nemlig samleie, ved at til tid og på sted som nevnt i post I, forholdt seg som der beskrevet samt forsøkte å gjennomføre samleie med B etter å ha tatt av sin egen bukse og truse, ved flere ganger å føre sin penis mot hennes kjønnsorgan, men lyktes ikke på grunn av bl.a. manglende ereksjon, alt mens B gjorde den motstand hun var i stand til.

III. Straffeloven §260, første, fjerde og femte ledd, for uten å høre til den berettigedes husstand eller å være i hans tjeneste, rettsstridig å ha tatt et fartøy som har kraftmaskin til framdrift og brukt eller forføyet over det, eller medvirket til dette, og den skyldige tidligere er dømt for overtredelse av denne bestemmelse, ved at han tirsdag 27.08.96 ca kl 1400 i Kragerø tok Cs 14 fots GH-jolle med 30 hk Yamaha påhengsmotor som lå fotøyd ved Danskekaia, og kjørte med båten til Kilen, eller medvirket til dette."

Ved herredsrettens dom er domfelte frifunnet for det forhold som er gjengitt i tiltalebeslutningens post II. Dette forhold er således ikke gjenstand for ankeforhandling.

Domfelte har anmodet om at hele straffen blir gjort ubetinget. Han anfører at det er en stor psykisk belastning for ham å ha prøvetid. Han vil endog helst sone en ubetinget straff fullt ut, og ikke løslates på prøve med resttid.

Forsvareren har på domfeltes vegne anført at herredsrettens straffutmåling er for streng. Herredsretten har pekt på en del strafformildende omstendigheter, men har ikke lagt tilstrekkelig vekt på dem ved utmålingen av straffen. Det må tas hensyn til at handlingen var situasjonsbestemt og ikke planlagt. Domfelte var ute av seg på grunn av samlivsbruddet, og hadde behov for en siste fysisk nærhet med sin samboer. Slik det utviklet seg kom situasjonen helt ut av domfeltes kontroll. Det må i formildende retning legges noe vekt på at fornærmende hadde vært domfeltes samboer. De bodde sammen helt til dette skjedde. For fornærmede har derfor integritetskrenkelsene ikke vært så alvorlig som man ellers ofte ser i voldtektssaker. I formildende retning må det også telle at domfelte har innrømmet alt og ønsker å ta sin straff. Med sin holdning har han gjort situasjonen lettere for fornærmede, som har sluppet at det reises spørsmål om hennes troverdighet.

Statsadvokaten har vist til at det dreier seg om et meget alvorlig overgrep. Det er brukt betydelig og brutal vold for å nedkjempe fornærmedes aktive motstand. Almenpreventive grunner tilsier at det reageres strengt på handlinger som dette. Statsadvokaten er enig at det foreligger slike formildende omstendigheter som anført av forsvareren, men vil ikke tillegge dem den samme straffenedsettende virkning. Etter statsadvokatens oppfatning bør den straff herredsretten har fastsatt skjerpes.

Lagmannsretten finner at straffen bør fastsettes til fengsel i 10 måneder, og at straffen i sin helhet bør gjøres ubetinget. Straffeloven §62 første ledd er iaktatt.

Lagmannsretten bemerker at selv om det brukstyveri som er omhandlet i tiltalebeslutningens post III isolert sett ville kunne resultere i straff av ubetinget fengsel, er det voldtekten som blir av helt dominerende betydning ved straffutmålingen. Det dreier seg om en grov voldtekt hvor det er benyttet brutal og vedvarende vold mot fornærmede. Lagmannsretten kan ikke se at det er formildende at fornærmede inntil den aktuelle kveld hadde vært domfeltes samboer. Den omstendighet at partene hadde vært samboere inntil den aktuelle kveld, at samboerforholdet da skulle opphøre og at domfelte i den situasjonen voldtok fornærmede, må snarere anses som et grovt tillitsbrudd som må ha blitt opplevet særdeles krenkende.

Hensynet til almenprevensjonen gjør seg sterkt gjeldende i saker som den foreliggende, og det er derfor nødvendig at det reageres strengt. Det er ellers i straffskjerpende retning lagt noe vekt på at domfelte tidligere er domfelt fire ganger. Lagmannsretten kan ikke se at det foreligger slike formildende omstendigheter at noe av straffen bør gjøres betinget. Det er likevel i formildende retning lagt noe vekt på flere av de momenter som forsvareren har vist til.

Saksomkostninger idømmes ikke, jfr. straffeprosessloven §437 tredje ledd.

Dommen er enstemmig.

Domsslutning:

I herredsrettens dom, domsslutningens punkt I, gjøres den endring at straffen fastsettes til fengsel i 10 -ti- måneder. I straffen fragår 3 -tre- dager for utholdt varetekt.