LA-1997-688
| Instans: | Agder lagmannsrett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1998-05-15 |
| Publisert: | LA-1997-00688 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Nedre Telemark namsrett nr: 94-00235 - Agder lagmannsrett LA-1997-00688 A - Anke til Høyesterett uten hensyn til ankegjenstandens verdi nektet, HR-1998-00415K . |
| Parter: | Ankende part: Espen Nordby (Prosessfullmektig: Advokat Knut Rognlien) Ankemotpart: Mette Hole Willoughby (Prosessfullmektig: Advokat Stephan Didrich Eid) Ankemotpart: Edmond Frømyr Bjørg og Folke Nordbø Søndre Kvambekk vel Fjellvegen veglag |
| Forfatter: | Lagmann Ola Rygg, formann Lagdommer Erland Henrichsen Lagdommer Tore-Jarl Christensen |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §100, §179, Sameigelova (1965) §15, Rettsgebyrloven (1982) §10, Konkursloven (1984) §79 |
Saken gjelder anke over namsrettens kjennelse om fordeling av kjøpesum etter auksjon som ledd i oppløsning av sameie i en hytteeiendom, jf sameieloven §15. Sameiere var de tidligere ektefeller Mette Hole Willoughby og Espen Blom Nordby. Nedre Telemark namsrett avsa den 17. januar 1996 kjennelse om fordeling av auksjonsoppgjøret med slik slutning:
"Kjøpesum stor kr 180.000,- etter bud avgitt av Karl Høye ved tvangsauksjonssalg over eiendommen gnr. 147, bnr. 2, feste nr. 43, tomt nr. 52 i Seljord kommune fordeles med kr 4.750,- i rettsgebyr, kr 2.400,- til advokat Edmund Frømyr, kr 149.515,- til Mette Hole Willoughby, kr 312,- til Seljord kommune, kr 11.062,- til Bjørg og Folke Nordbø, kr 7.746,- til Søndre Kvambekk vel, kr 4.215,- til Fjellvegen veglag."
Espen Blom Nordby og hans far Alfred Nordby påanket - hver for seg - kjennelsen til Agder lagmannsrett. Alfred Nordbys anke var rettet mot Mette Hole Willoughby alene. Espen Blom Nordbys anke var rettet mot Mette Hole Willoughby, advokat Edmund Frømyr, Bjørg og Folke Nordbø, Søndre Kvambekk vel og Fjellvegen veglag. Før saken ble behandlet av lagmannsretten døde Alfred Nordby og saken ble fortsatt av hans enke Eva Blom Nordby.
Da ankeforhandlingen ble holdt den 14. januar 1997 avsa lagmannsretten kjennelse i Espen Blom Nordbys ankesak med slik slutning:
"Anken fra Espen Blom Nordby avvises. Han plikter innen 2 - to - uker fra idag å betale 2.000,- - totusen - kroner til Mette Hole Willoughby som erstatning for saksomkostninger for lagmannsretten."
Avvisningen var begrunnet med at Espen Blom Nordby manglet prosessdyktighet, jf Rt-1995-1113 som lagmannsretten viste til.
I ankesaken mellom Alfred Nordbys dødsbo og Mette Hole Willoughby ble det avsagt dom og kjennelse den 10. februar 1997. Anken ble avvist forsåvidt gjaldt namsrettens gebyrbeslutning. Ankesaken ble hevet i forhold til advokat Frømyr, Bjørg og Folke Nordbø og Fjellvegen veglag. Namsrettens fordelingskjennelse ble stadfestet. Espen Blom Nordby ble ilagt saksomkostninger til Mette Hole Willoughby med kr 27.674,-.
Espen Blom Nordby påkjærte lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Kjæremålsutvalget opphevet lagmannsrettens kjennelse og fremholdt at kjæremålsutvalgets begrunnelse for å kjenne Espen Blom Nordby prosessudyktig slik den er formulert i Rt-1995-1113 ikke slår til i saker der Nordby er saksøkt. Han er ikke umyndiggjort og må kunne saksøkes, og han må ha anledning til å forsvare seg. I nærværende sak er Nordby saksøkt og namsretten har ansett Nordby som prosessdyktig. Når dette legges til grunn, må utgangspunktet være at Nordby også anses å kunne påanke namsrettens kjennelse på egen hånd, med mindre det foreligger særlige omstendigheter som motsier det. Omkostningsavgjørelsen ble utsatt i medhold av tvistemålsloven §179 første ledd i.f.
Kjæremålsutvalgets avgjørelse må oppfattes slik at Espen Blom Nordbys prosessdyktighet må vurderes konkret for hver sak ut fra omstendighetene i saken.
Overformynderiet i Asker har den 31. mars 1998 oppnevnt Espen Blom Nordbys prosessfullmektig i ankesaken, advokat Knut Rognlien, som hjelpeverge for ham.
Med dette som utgangspunkt finner lagmannsretten i nærværende sak ikke at det foreligger slike særlige omstendigheter som skulle gjøre Espen Blom Nordby ute av stand til å ivareta sitt tarv. Ankemotparten har heller ikke opprettholdt sin innsigelse om avvisning på grunn av prosessudyktighet, og lagmannsretten finner at anken fra Espen Blom Nordby ikke kan avvises.
Ankeforhandling ble avholdt i Skien 15. april 1998. Espen Blom Nordby møtte sammen med sin prosessfullmektig. Mette Willoughby møtte ikke, men var representert av sin prosessfullmektig. Dessuten møtte Bjørg og Folke Nordbø. Sistnevnte møtte også for Søndre Kvambekk vel ifølge fremlagt fullmakt. Fjellvegen veglag møtte ved formann Torbjørn Berg. Edmund Frømyr møtte ikke; han har frafalt sitt krav i prosesskrift av 15. april 1998. Partene avga forklaring og det ble foretatt slik dokumentasjon som rettsboken viser.
Den ankende part, Espen Blom Nordby, har i hovedsak anført følgende:
Namsretten, og forsåvidt lagmannsretten i avgjørelsen overfor Alfred Nordbys dødsbo, har bedømt bevisene feil når de har kommet til at pantobligasjonen pålydende kr 400.000,-, tinglyst på den hytteeiendom som Mette Willoughby og Espen Blom Nordby eiet sammen, ikke gir uttrykk for et reelt gjeldsforhold mellom Espen Blom Nordby og Alfred Nordby, senere Alfred Nordbys dødsbo. Pantobligasjonen er tinglyst før utlegget til Mette Willoughby, og det skulle vært gitt dekning for denne i Espen Nordbys ideelle andel så langt kjøpesummen for denne andel rekker.
Det kan ikke være tvilsomt at det er blitt overført store beløp fra Alfred Nordby til Espen Blom Nordby, til dels ledsaget av lånetilsagn. Den som påstår at slike store beløp er gave eller er tilbakebetalt, må ha bevisbyrden. Dessuten må den som påstår at en tinglyst pantobligasjon ikke dekker et reelt gjeldsforhold, ha bevisbyrden for det. Det er således dobbel grunn til å legge bevisbyrden på ankemotpartene.
Pantobligasjonen som er tinglyst 31. januar 1994 pålydende kr 400.000,- er ment å gi sikkerhet for reelle gjeldsforhold som hadde oppstått mellom far og sønn. Dette er kr 105.000,- gitt i desember 1982 til kjøp av hytta i Seljord, 203.000,- gitt i mars 1983 til kjøp av tomt i Bærum og kr 167.000,- i 1987 til utbedring av vannskade på en boligeiendom ektefellene Nordby og Willoughby hadde i Sola. Utover dette skulle obligasjonen også dekke et regresskrav faren hadde på Espen Blom Nordby fordi han som kausjonist hadde måttet innfri et banklån. Ingen av disse utbetalingene var gaver.
Med utgangspunkt i kjøpesummen for hytta og det som er tvistegjenstanden i nærværende sak, er det tilstrekkelig hvis retten finner det godtgjort at pantobligasjonen i hvertfall skal sikre et reelt gjeldskrav på kr 90.000,-, idet dette er verdien av Espen Blom Nordbys ideelle andel av hytteeiendommen.
Samtlige låneforhold er godt dokumentert. Det er fremlagt en rekke bilag for post- og bankgiroinnbetalinger, kvittering for postgiroutbetaling til Mette Willoughby fra 1982 på kr 50.000,- to pantsettelseserklæringer fra Espen Blom Nordby fra 1982 og 1983 og brev fra Alfred Nordby av 21. november 1987 hvor han anmelder et krav på kr 150.000,- i skilsmisseboet til Mette Willoughby og Espen Blom Nordby. Det er dessuten tinglyst en pantobligasjon stilet til Alfred Nordby pålydende kr 200.000,- på Solaeiendommen. Denne obligasjonen skal tjene som sikkerhet som nevnt for kr 167.000,- som Alfred Nordby la ut for Espen Blom Nordby da sistnevntes eiendom på Sola måtte utbedres på grunn av vannskader. Alfred Nordby betalte reparasjonskostnadene etterhvert som regningene kom og betinget seg tilbakebetaling. Denne gjelden er aldri blitt innfridd, men pantobligasjonen ble slettet på Solaeiendommen i 1989 i forbindelse med skifteoppgjøret etter sønnens skilsmisse. Tidligere hadde Alfred Nordby tilbudt seg å slette pantobligasjonen på Solaeiendommen mot å få en tilsvarende sikkerhet i hytta i Seljord. Dette ble imidlertid ikke gjennomført. 5. januar 1990 ble Espen Blom Nordby slått personlig konkurs. Så lenge han var under konkursbehandling kunne man ikke tinglyse pantobligasjonen i hytta uten boets medvirkning, jf konkursloven §79. 1. juni 1992 ble hytta abandonert. Konkursboet ble senere innstilt i 1994. Det erkjennes at obligasjonen kunne ha vært tinglyst fra og med juni 1992. Årsaken til at dette ikke ble gjort, var at Alfred Nordby ikke kjente til abandoneringen av hytta.
Når det gjelder de øvrige postene som dekkes av kjøpesummen, gjøres innsigelse mot størrelsen på festeavgiften som Bjørg og Folke Nordbø gjør krav på. Espen Blom Nordby har personlig betalt kr 1.000,- som skal komme ham tilgode ved fordelingen.
Kravene fra Søndre Kvambekk vel og Fjellvegen veglag er ikke pantesikrede krav og kommer således etter Alfred Nordbys krav. For disse kravene er det således ingen dekning i kjøpesummen. Kravenes berettigelse bestrides dessuten. Internveien som Søndre Kvambekk vel krever dekning for utgifter til har Espen Blom Nordby ikke kunnet nyttegjøre seg, idet han ikke har fått utlevert nøkkel til bommen. Når det gjelder Fjellvegen veglag, har han aldri akseptert å være deltager i denne veien og har heller intet ansvar for utgifter til drift og vedlikehold.
Det bemerkes for ordens skyld at saken er gebyrfri, jf rettsgebyrloven §10 nr. 6.
Med hensyn til saksomkostningsspørsmålet bemerkes at denne saken i virkeligheten har blitt behandlet to ganger. Espen Blom Nordbys anke ble urettmessig avvist. Samtlige av ankemotpartene forlangte avvisning, og de må da i fellesskap være ansvarlig for ekstrakostnadene som dobbeltbehandlingen medfører. At saken er blitt omfangsrik kan således Espen Blom Nordby ikke lastes for.
Espen Blom Nordby har nedlagt slik påstand:
"1. Kjøpesum stor kr 180.000,- etter bud avgitt av Karl Høye ved tvangsauksjonssalg over eiendommen gnr. 147, bnr. 2, feste nr. 43, tomt nr. 52 i Seljord kommune fordeles med kr 312,- til Seljord kommune, kr 6.057,- til Bjørg og Folke Nordbø, kr 87.589,- til Alfred Nordbys dødsbo v/Eva Blom Nordby og kr 86.042,- til Mette Hole Willoughby.
2. Bjørg og Folke Nordbøs krav skal dekkes med kr 3.802,-i Mette Hole Willoughbys andel og med kr 2.255,- i Espen Blom Nordbys andel.
3. Espen Blom Nordby tilkjennes sakskostnader for lagmannsretten.
4. Staten tilkjennes sakskostnader for Høyesteretts kjæremålsutvalg med kr 9.720,-."
Ankemotpart Mette Willoughby har i det vesentligste anført:
En tidligere fremsatt prinsipal påstand om avvisning av anken på grunn av manglende rettslig interesse er frafalt, idet Mette Willoughby nå ønsker realitetsbehandling av anken. Etter oppnevnelsen av advokat Rognlien som hjelpeverge, anføres det heller ikke lenger at Blom Nordby mangler prosessdyktighet.
Ankemotparten aksepterer namsrettens fordeling og slutter seg til lagmannsrettens dom i forhold til Alfred Nordbys dødsbo. Etter omstendighetene må den ankende part ha bevisbyrden for at pantobligasjonen pålydende kr 400.000,- er reell. Obligasjonen er ikke tinglyst i sammenheng med den angivelige gjeldsstiftelse men lang tid senere, og man kan ikke lese seg til noe om underliggende forhold utfra obligasjonens tekst. Realiteten i et eventuelt underliggende forhold må den ankende part, eventuelt kreditor, fremstille. Kreditor i dette tilfelle er Alfred Nordbys dødsbo v/Eva Blom Nordby, dvs. den ankende parts mor, slik at det i dette tilfelle er både i debitors og kreditors interesse å hevde at pantobligasjonen skal tjene som sikkerhet for reelle gjeldsforhold. Espen Blom Nordby ble begjært konkurs allerede høsten 1989 og har senere ikke vært i stand til å innfri sine økonomiske forpliktelser. Familien Nordby har hele tiden søkt å innrette seg slik at eksisterende midler forblir i familien og ikke kommer kreditorene til gode. I brev av 14. april 1989 til Oslo Skifterett gir Espen Blom Nordby uttrykk for at lån fra hans foreldre har vært refinansiert hos Finax/Nevi og deretter i Oslobanken. Dessuten fremgår det på s. 2 i brevet at "Alfred Nordbys midler er plassert i mitt navn av skattehensyn". Man vet således ikke hva transaksjoner mellom Alfred Nordby og sønnen egentlig er. Det fremgår i hvert fall ikke at det dreier seg om lån, og tilstrekkelig dokumentasjon for noe slikt foreligger ikke.
Hytta i Seljord ble abandonert i juni 1992. Noen erstatningsobligasjon for den som var blitt slettet på eiendommen på Sola ble imidlertid ikke tinglyst på hytta. Først etter at hytta var besluttet tvangssolgt ble 400.000,- kroners obligasjonen tinglyst, åpenbart som et forsøk på å sperre for gjeldsforfølgning.
Den ankende part har fremlagt enkelte dokumenter som antyder et låneforhold. De sier imidlertid i seg selv ikke noe om hvorvidt pengene faktisk er utbetalt og er til dels heller ikke underskrevet.
Det finnes således ingen sikre bevis på at det er ytet lån fra far til sønn. Det som er gitt er understøttelse eller andre gaver. Når familien så erfarer skilsmisse og konkurs, omgjøres ytelsene i ettertid til "lån" som det gjøres forsøk på å sikre.
Med hensyn til saksomkostninger hevdes at både i Høyesteretts kjæremålsutvalgs kjennelse fra 1995 og i to kjennelser i denne saken har domstolene kommet til at Espen Blom Nordby ikke er prosessdyktig. Ingen av ankemotpartene kan således bebreides for å ha holdt seg til det som da måtte oppfattes som fastslått. At Espen Blom Nordbys anke ble avvist, har i virkeligheten ikke hatt noen betydning for realiteten i saken. Saksforholdet er identisk. Det er bare blitt behandlet i en omgang nr. 2. Espen Blom Nordby fikk forklare seg som vitne i forrige runde og avga en bred forklaring. Hvorvidt hans opplysninger betraktes som avgitt fra en part eller fra et vitne, må være likegyldig.
Mette Hole Willoughby har nedlagt slik påstand:
"1. Nedre Telemark namsretts kjennelse av 17. januar 1996 stadfestes.
2. Mette Hole Willoughby tilkjennes saksomkostninger for lagmannsrett."
De øvrige ankemotpartene har sluttet seg til Mette Hole Willoughbys anførsler og påstand og opprettholdt sine krav.
Lagmannsretten har kommet til at namsrettens kjennelse må stadfestes, dog med slik justering som følger av at advokat Frømyr har frafalt sitt krav.
Saken står i samme stilling som da den ble behandlet av lagmannsretten den 14. januar 1997 i forhold til Alfred Nordbys dødsbo. Lagmannsretten kom den gang til at det ut fra de bevisbyrdekrav som måtte settes ikke var grunnlag for å avsette noe av auksjonssummen som skulle tilfalt Espen Blom Nordbys ideelle andel til dekning av den tinglyste obligasjonen pålydende kr 400.000,-. Med andre ord fant lagmannsretten det ikke bevist at denne obligasjonen korresponderte med reelle gjeldsforpliktelser.
Begge sider har hevdet at tvilsrisikoen må ligge på den annen side. Hvis man ikke finner tilstrekkelig sannsynlighet for noen bestemt løsning i saken vil bevisbyrdebetraktninger eller det såkalte tvilsrisikoen være relevant. I nærværende sak er det lagmannsrettens oppfatning at intet enkeltstående av de påberopte dokumentbevis har slik bevisverdi at det kan tillegges avgjørende vekt i saken. Ei heller finner retten å kunne legge vesentlig vekt på noen enkelt av de forklaringerr som er avgitt. Man er således henvist til å gjøre seg opp en mening gjennom det totale inntrykk som sakens samlede omstendigheter gir slik dette er fremstilt for rette og det allminnelige beviskrav om sannsynlighetsovervekt. Lagmannsretten ser det slik at etter omstendighetene i denne saken må den ankende part ha bevisbyrden for at den tinglyste pantobligasjon er reell, i den forstand at den skal sikre et underliggende gjeldsforhold. Det må legges vekt på at pantobligasjonen er tinglyst så sent som 31. januar i 1994, dvs. etter at begjæring om oppløsning av sameie i hytten var fremsatt. Den angir heller ikke å knytte seg til noe bestemt gjeldsforhold, men skal angivelig dekke en samling eldre lån. Det er på det rene at det har vært overføringer fra Alfred Nordby til sønnen Espen Blom Nordby. Det hefter imidertid mangler ved de fleste dokumentasjonene. Det er låneerklæringer som ikke er underskrevet. En del av de beløp som hevdes å være overført til den ankende part som lån er hevet av Alfred Nordby selv fra hans egen konto uten at det foreligger noen dokumentasjon på hva som senere har skjedd med pengene. Viktig for lagmannsrettens standpunkt er det også at det ikke er forsøkt fremlagt selvangivelser, verken fra Alfred Nordby eller Espen Blom Nordby, for den perioden disse lånene skulle ha eksistert. Dersom det hadde vært et reelt gjeldsforhold mellom disse, skulle dette ha kommet til uttrykk i selvangivelsene helt fra begynnelsen på 80-tallet som det hevdes at noen av lånene skriver seg fra.
Espen Blom Nordby har i lang tid hatt en meget anstrengt økonomi. Han har vært slått personlig konkurs, men bobehandlingen er innstilt på grunn av manglende midler i boet. Lagmannsretten ser det slik at det er minst like sannsynlig at den tinglyste pantobligasjon, og vel også den pantobligasjon som i februar 1988 ble tinglyst på Solaeiendommen, kan være forsøk på å sperre for gjeldsforfølgning fra kreditorer utenfor familien. En del av de mindre beløp som er overført på 80-tallet har preg av understøttelse mer enn lån og kan for så vidt heller ikke knyttes til noen låneerklæring. Espen Blom Nordby har dessuten selv i brev av 14. april 1989 opplyst at lån fra foreldrene er delvis refinansiert og at midler er overført fra faren av skattemessige hensyn.
Etter dette finner lagmannsretten at det ikke er tilstrekkelig godtgjort at pantobligasjonen pålydende kr 400.000,- sikrer en reell gjeldsforpliktelse som skal ha dekning av auksjonssummen for hytten.
Når det gjelder Espen Blom Nordbys innsigelse mot kravene fra Bjørg og Folke Nordbø om skyldig festeavgift, er det heller ikke her tilstrekkelig dokumentert at han har betalt deler av dette. Det gjøres således ingen endring i namsrettens fordelingskjennelse på dette punkt.
Søndre Kvambekk vels krav gjelder opparbeiding av vei, velkontingent og renovasjon. Dette er en forpliktelse som hviler på alle hytteeierne i området. Også her blir namsrettens kjennelse å opprettholde.
Kravet fra Fjellvegen veglag gjelder opparbeidelse og vedlikeholdskostnader av veien. Veien er felleseie mellom grunneiere og hytteeiere og kostnadsfordelingen er opplyst å være avgjort ved lensmannskjønn. Heller ikke på dette punkt finner lagmannsretten grunnlag for å endre og avviser veilagets krav.
Når den tinglyste pantobligasjonen på hytteeiendommen ikke tas hensyn til ved fordeling av auksjonssummen, har Espen Blom Nordby ikke rettslig interesse i en avgjørelse om namsrettens gebyrbeslutning. Denne del av anken blir således å avvise.
Etter hovedregelen i tvistemålsloven §100 første ledd, bør Espen Blom Nordby erstatte Mette Hole Willoughbys omkostninger for lagmannsretten. Hennes prosessfullmektig har fremlagt omkostningsoppgave på kr 27.440,- , hvorav kr er salær. Erstatning fastsettes i samsvar med omkostningsoppgaven.
I kjæremålssaken antas Espen Blom Nordby å burde tilkjennes erstatning for saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg. Motparter i kjæremålet var identisk med ankemotpartene. Selv om kjæremålet bare ble imøtegått av Mette Hole Willoughby og advokat Frømyr, må ansvaret ilegges alle kjæremålsmotpartene solidarisk. De hadde alle krevet ankesaken avvist for Espen Nordbys vedkommende. Omkostningsbeløpet fastsettes i samsvar med oppgave fra advokat Rognlien til kr 9.270,-.
De selvprosederende parter Bjørg og Folke Nordbø har krevet dekning for reise og diettutgifter i forbindelse med møte i saken med kr 2.000,-.
På samme måte bør Fjellvegen veglag krevet utgiftsdekning med kr 2.000,-.
Beløpene finnes nødvendige og rimelige for at disse parter skulle ivareta sine interesser og saksomkostninger tilkjennes med kr 2.000,- for disse parter.
Den endring som gjøres i fordelingskjennelsen har sammenheng med at namsrettens medhjelper har frafalt sitt krav fordi det ville være mere kostbart å møte i retten enn å frafalle kravet. Dette foranlediger ingen annen vurdering av omkostningsspørsmålet.
Avgjørelsen er enstemmig.
Slutning :
1. Anken avvises for så vidt gjelder namsrettens beslutninger om gebyr.
2. I namsrettens beslutning gjøres den endring at kr 2.400,- til advokat Frømyr faller bort. Kr 11.150,- fordeles til Bjørg og Folke Nordbø og kr 10.058,- til Søndre Kvambekk vel.
For øvrig stadfestes namsrettens beslutning.
3. Mette Hole Willoughby, advokat Edmund Frømyr, Bjørg og Folke Nordbø, Søndre Kvambekk Vel og Fjellvegen vedlag dømmes til en for alle og alle for en innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av lagmannsrettens kjennelse og dom å betale til Det offentlige kr 9.720,- - kronernitusensjuhundreogtjue - som erstatning for Espen Blom Nordbys saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg.
4. Espen Blom Nordby dømmes til innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av lagmannsrettens kjennelse og dom å betale til Mette Hole Willoughby kr 27.440,- kronertjuesjutusenfirehundreogførtifire - som erstatning for saksomkostninger for lagmannsretten.
5. Espen Blom Nordy dømmes til innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av lagmannsrettens kjennelse og dom å betale Bjørg og Folke Nordbø kr 2.000,- - kronertotusen - som erstatning for saksomkostninger for lagmannsretten.
6. Espen Blom Nordby dømmes til innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av lagmannsrettens kjennelse og dom å betale til Fjellvegen veglag v/formann Torbjørn Berg kr 2.000,- kronertotusen - som erstatning for saksomkostninger for lagmannsretten.