LA-1997-705
| Instans: | Agder lagmannsrett - Skjønn |
|---|---|
| Dato: | 1998-07-13 |
| Publisert: | LA-1997-00705 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Mandal herredsrett nr: 96-00197 - Agder lagmannsrett LA-1997-00705 B |
| Parter: | Saksøker: Statens vegvesen, Vest Agder (prosessfullmektig: Advokat Ove Chr. Lyngholt). Saksøkte: Roy Terje Høyland, Albert R. Gundeersen, Arnold Skofteland, Nelly Fardal, Lillian Andreassen, Per Fidje, Olav Evenstad, Johnny A. Fardal, Magne Fardal, Reidun G. Johannessen, Egil Reidar Reme, Irene Ellefsen, Olav R. Støle og Åse Marit Helle (Prosessfullmektig: advokat Svein Ruud Johansen) |
| Forfatter: | Lagdommer Erland Henrichsen Med fire skjønnsmenn |
| Lovhenvisninger: | Ekspropriasjonserstatningsloven (1984), Grunnloven (1814) §105, Skjønnsprosessloven (1917) §54, §54a, Lov om hermetiseringsanlegg for fiskevarer (1963)3-§50, Ekspropriasjonserstatningsloven (1984) §10, §4, §8 |
I. Innledning.
Saken gjelder fastsettelse av erstatning for avståelse av grunn til omlegging av riksvei E39 på strekningen Vigeland - Osestad i Lindesnes kommune, Vest-Agder. Lindesnes kommunestyre godkjente den 29. juli 1995 ny reguleringsplan for en strekning på ca 6,6 km langs E39. Den eksisterende E39 opprettholdes som lokal tilkjørselsvei og det anlegges en serie nye driftsveier såvel som traktorveier og gang og sykkelveier. Det er to plankryss, ett i hver ende av den planlagte veitraseen. Ellers er det av trafikksikkerhetshensyn ingen kryss på strekningen og den er helt avkjørselsfri.
Vegsjefen i Vest-Agder har begjært ekspropriasjon til gjennomføring av reguleringsplanen i henhold til vegloven §50.
Mandal herredsrett avsa den 3. mars 1997 skjønn til fastsettelse av erstatninger for grunnavståelse og ulemper i forbindelse med veiomleggingen. Saksøkte var en rekke grunneiere langs den nye veitraseen og underskjønnet omfattet 46 takstnummer.
Når det gjelder underskjønnets faktiske omstendigheter, partenes anførsler og påstander for herredsretten og herredsrettens vurdering av sakens faktiske og rettslige sider vises til herredsrettens skjønnsgrunner.
I alt 11 av de saksøkte har begjært overskjønn, opprinnelig ved tre forskjellige prosessfullmektiger. Senere har de saksøkte samlet seg om en prosessfullmektig og takstnummer 10 og 12 er forlikt og overskjønnet er begjært hevet for disse takstnummeres vedkommende.
Overskjønnsforhandlingene ble holdt 2.- 5. juni 1998, med etterfølgende konferanse mellom rettens medlemmer den samme dag som skjønnsforhandlingene ble avsluttet. Foruten prosessfulmektigene møtte for Statens vegvesen overingeniør Nils Martin Storaker og avdelingsingeniør Arve Trelandseid. De saksøkte møtte slik det er oppgitt i rettsboken. Det ble avholdt befaring og foretatt slik dokumentasjon som rettsboken viser. Dessuten møtte de saksøkte på sine respektive takstnummer under lagmannsrettens befaring og forklarte seg da.
De alminnelige skjønnsforutsetninger for overskjønnet er de samme som for underskjønnet og det vises til herredsrettens skjønn forsåvidt gjelder det nærmere innhold. Det samme gjelder de spesielle skjønnsforutsetninger. Eventuelle endringer er redegjort for på hvert enkelt takstnummer. Forøvrig står saken stort sett både rettslig og faktisk i samme stilling som for herredsretten.
II. Generelle spørsmål.
Statens vegvesens anførsler av generell art kan sammenfattes slik: Utenfor skjønnstemaet faller erstatning for redusert hjortevilt, for byggeforbudsbelte og for støyulemper idet ingen av disse forhold er omfattet av overskjønnsbegjæringen. Det er ikke aktuelt med erstatning for nærføringsulemper for noen av eiendommene etter ekspropriasjonserstatningsloven §8. Det er tale om alminnelige ulemper som er påregnelige. Eiendommene var også tidligere naboer til veien, og det er tale om en omlegging av denne som man måtte regne med.
Takst nr 24 har krevet erstatning for tapt utbygginsinteresse, i det eiendommen etter omlegging av veien ikke lenger kan utbygges. Den påståtte utbyggingsmuligheten har aldri vært reell og vedkommende grunneier har fått flere avslag på søknad om byggetillatelse. Det har således ikke vært påregnelig med utbygging selv om vegplanene ikke hadde kommet. Det ville ikke ha blitt gitt avkjørselstillatelse og dessuten er resipienten for utslipp fra eventuelle bygg reservert som drikkevannskilde for Lindesnes kommune.
Overskjønnet skal se på forholdene med friske øyne men det bemerkes for ordens skyld at saksøker ikke har innvendinger til de erstatninger for jord og skog som er fastsatt av underskjønnet. Det er således bruksverdien som skal erstattes. De landbruksmessige ulemper er beskjedne. Den privatengasjerte fagkyndiges beregninger er ikke realistiske og beregningene av mertidsbruk m.v. som følge av arronderingsmessige inngrep ligger langt over det man i praksis vil tilpasse seg.
For transportulemper i form av lengre kjørestrekninger oppstår det spesielle spørsmål. Årsaken til denne typen ulemper er ikke selve vegutbyggingen men må finnes i trafikksikkerhetshensyn. Avkjørselsulemper som er forårsaket av slike hensyn er ikke ekspropriasjonsulemper. De er reguleringsulemper som det ikke gis erstatning for. Man må av og til tåle noe i fellesskapets interesse og i utviklingens medfør. Dette er alminnelige ulemper innenfor tålegrensen som alle må finne seg i uten erstatning. Kun der en lengre kjørestrekning er forårsaket av tekniske/fysiske forhold på eiendommen kan denne type ulempe erstattes.
Statens vegvesen har nedlagt slik alminnelig påstand:
"1. Overskjønnet heves for takst nr. 10 og 12. For øvrig fremmes overskjønnet så langt det er begjært.
2. Hver av partene bærer sine omkostninger."
De saksøktes generelle anførsler kan sammenfattes slik:
Når det gjelder erstatningene må disse fastsettes etter bruksverdibetraktninger i samsvar med vederlagsloven §4 idet dette gir den høyeste erstatningen for de berørte. Unntaket er takst nr 24 hvor utbyggingsinteressen går tapt og salgsverdi etter tomtepris vil gi den høyeste erstatning. Grunnen avstås for det meste i striper langs den nye veitraseen. Således vil differansebetraktninger være aktuelt, dvs hva er verdien før og etter inngrepet. Det er imidlertid enighet mellom partene om at erstatningene kan utmåles som en kvadratmeterpris for avstått grunn med tillegg for ulemper.
Ulempene består typisk av uhensiktsmessig arrondering og mer kostbar drift, særlig på grunn av lengre transport og problemer på grunn av at husdyrhold i noen tilfelle er vanskeliggjort. Etter inngrepet må dyrene noen steder transporteres med bil eller traktor i stedet for som nå å kunne forflytte seg mellom beitene på egne ben. Alle de aktuelle ulemper må betraktes som særulemper for de respektive eiendommer og skal erstattes fullt ut. For særulemper er det ingen tålegrense. Det er kunstig og søkt å forsøke å skille mellom driftsulemper på grunn av ekspropriasjon og driftsulemper på grunn av trafikksikkerhetshensyn. Man må se veianlegget og hva det forårsaker som et hele. Hvorvidt det på detaljnivå i planen er varierende balanse mellom teknisk-/økonomiske hensyn og trafikkhensyn må være likegyldig i erstatningssammenheng.
Generelt er underskjønnets erstatninger satt for lavt og er for lite differensiert. De forskjellige eiendommene må vurderes mer konkret.
Skogregistreringen er foretatt i 1996 og må tillegges 5% som er tilveksten i løpet av to år.
Bruksrettserverv må likestilles med grunnerverv. I begge tilfelle kan grunneieren ikke utnytte arealene.
For takst nr. 23 kreves det innløsning av to områder. Det ene er "Lindelia" og det andre er et lite område ved Storbekken.
Den subjektive bruksverdi skal legges til grunn hvis denne er høyere enn den objektive.
Fra grunneiersiden er det nedlagt slik generell påstand:
"1. Overskjønnet heves for takst nr. 10 og 12. Forøvrig fremmes overskjønnet så langt det er begjært.
2. Statens vegvesen i Vest-Agder dekker sakens omkostninger for de saksøkte."
Lagmannsretten bemerker:
Ved fastsettelsen av erstatningene har lagmannsretten iakttatt påbudet om fullt vederlag i grunnloven §105, jf vederlagsloven av 1984. Til grunn for verdsettelsen er lagt verdien på avhjemlingstidspunktet, jf vederlagsloven §10.
Det er lagt til grunn at dyrket mark og skoggrunn erstattes etter bruksverdien, ut fra at dette gir den høyeste erstatning for grunneier, jf vederlagsloven §4, første ledd. Alle eiendommene er jordbrukseiendommer. Driften er av varierende intensitet. Lagmannsretten har vektlagt hva slags produkter som vil kunne dyrkes på arealene og hva slags husdyrdrift som er aktuell og hvilken avkastning som det er realistisk å regne med som aktuell i fremtiden. Både for avståelse av dyrket mark og skogsmark er erstatningene fastsatt etter marginalprinsippet, det vil si de avståtte arealers årlige dekningsbidrag kapitalisert,i dette tilfellet med 5% i det lagmannsretten ikke kan se noen særlige grunner til å fravike det som etter gjeldende rettspraksis for tiden må anses som en normalrente jfr. høyesteretts dom av 3 mai 1994.
Inngrepene og driftsforholdene ved de enkelte bruk er av slik art at det er grunn til å gi et tilpasningstillegg i erstatningene for de fleste eiendommene.
De saksøktes egen engasjerte sakkyndige, Arnar Chr. Aas har beregnet ulempekostnadene for hvert takstnummer. Beregningene gjelder økning i arbeidstid og brukstid for maskiner ved at avstanden mellom driftssenteret på gården og de aktuelle teiger er blitt lengre som følge av at veiomleggingen vil avskjære den tidligere adkomst. Det er også etter forholdene på hver eiendom beregnet kostnadene ved andre landbruksulemper. Aas sine beregninger er hensyntatt med den skjønnsmessige tilpasning som lagmannsretten har funnet berettiget. Man kommer tilbake til størrelsen av den landbruksmessige ulempeserstatning under de enkelte takstnummer.
Lagmannsretten har ikke foretatt noen distinksjon i ulempeserstatningen mellom de tilfelle hvor forlenget transport skal være begrunnet med fysiske forhold på eiendommen eller de tilfelle hvor det er begrunnet med trafikksikkerhetshensyn. Hvorvidt dette i teorien rettslig sett kan ha noe for seg er i beste fall finurlig. Praktiseringen av en slik sondring kan i allefall være vanskelig. I praksis vil det ofte være en blanding av hensyn som ligger til grunn for konkrete valg. De hensyn man karakteriserer som teknisk/fysiske er ofte i virkeligheten økonomiske, idet tekniske og fysiske hindringer som regel lar seg overvinne hvis man satser tilstrekkelige ressurser. Trafikksikkerhetshensyn vil i praksis, ved siden av hensyn til liv og helse også inneholde samfunnsøkonomiske og transportøkonomiske elementer. Lagmannsretten finner det likevel ikke nødvendig å gå nærmere inn på disse sider av spørsmålet. Anførselen om at man må foreta en slik sondring er ny for lagmannsretten og det er etter lagmannsrettens oppfatning ikke med tilstrekkelig klarhet begrunnet hvorfor man i noen tilfelle angivelig har valgt avkjørselsog veiløsning ut fra trafikksikkerhetshensyn og i andre tilfalle ut fra tekniske og fysiske hensyn. Lagmannsretten har derfor valgt ikke å la sondringen få noen betydning for ulempeserstatningen.
Det legges til grunn at skogtilveksten siden skogregistreringene ble foretatt er 5%.
III. De enkelte takstnummer.
TAKST NR. : 18
KOMMUNE : Lindesnes GNR. 57 bnr 260 og gnr 101, bnr 1
EIER : Arnold Skofteland
EIENDOMMEN : Landbrukseiendom, 83 da, herav dyrket mark 10 da, beite 14 da og skogsareal 59 da.
Med hensyn til inngrepets omfang og de spesielle skjønnsforutsetninger vises til underskjønnets redegjørelse.
Det er nedlagt følgende spesielle påstand:
Det kreves erstatning for:
1. Avståelse av grunn, innbefattet feilslått kulturlandskapsinvestering.
2. Grunn som klausuleres til skogsbilvei.
3. Ulemper på resteiendommen, arronderingsulemper og driftsulemper, inklusive økte transportkostnader.
4. Påstående skog, herunder venteverdi.
Lagmannsretten skal bemerke: Dyrket mark som avstås og som klausuleres erstattes med kr 10 pr m2. Skogrunn inklusive venteverdi erstattes med kr 1,50 pr. m2. Verdien av påstående tømmer settes til kr 2.200,-. Ulempeserstatningen settes til kr 10.000,-. Feilslått kulturlandskapsinvestering gis det ikke erstatning for. Investeringer på eiendommen vil man gjenfinne i bruksverdierstatningen. Særskilt kompensasjon som en form for tilbakebetaling av investeringen vil gi dobbelterstatning.
Samlet erstatning for inngrepet utgjør kr 58.110,-.
TAKST NR. : 23
KOMMUNE : Lindesnes GNR. 57 bnr 13 og gnr 103, bnr 3,6, og 10.
EIER : Johnny A Fardal og Magne Fardal
EIENDOMMEN : Landbrukseiendom, 278 da, herav dyrket mark 17 da, beite 17 da og skogsareal 244 da.
Med hensyn til inngrepets omfang og de spesielle skjønnsforutsetninger vises til underskjønnets redegjørelse. Grunneier skal selv hogge ut påstående skog. Dette er en endring i de spesielle skjønnsforutsetningene fra underskjønnet.
Det er nedlagt følgende spesielle påstand:
Det kreves erstatning for:
1. Avståelse av grunn.
2. Arronderingsulemper og driftsulemper, inklusive økte transportkostnader.
3. Flytting av båtplass
4. Det kreves innløsning av et udyrkbart restareal ved Storbekken
5. Det kreves innløsning av "Lindelia" subsidiært; erstatning for driftsulemper, tap av velteplass og tap av traktorvei.
Lagmannsretten skal bemerke: Erstatningen for dyrket mark settes til kr 10 pr. m2, for beitemark til kr 4 pr. m2, for skoggrunn til kr 2 pr. m2 og for bekkekant (myr) kr 1 pr. m2.
Innløsning av Lindelia innrømmes ikke i det denne del av eiendommen fortsatt kan drives. Det gis imidlertid ulempeserstatning etter den subsidiære påstand. Innløsning av arealet ved Storbekken har saksøker gått med på under skjønnsforhandlingene. Dette arealet verdsettes som den øvrige dyrkede mark.
Det gis ikke erstatning for flytting av båtplass eller klausulering til frisiktssone.
Erstatning for driftsulemper inklusive lengre transportavstand settes til kr 40.000,-.
Samlet erstatning for inngrepet utgjør: kr 137.285,-.
TAKST NR. : 24
KOMMUNE : Lindesnes GNR. 101 bnr 5
EIER : Reidun G. Johannessen, Egil Reime, Irene Ellefsen EIENDOMMEN : Landbrukseiendom, 589 da herav dyrket mark 31 da, og skogsareal 552 da
Med hensyn til inngrepets omfang og de spesielle skjønnsforutsetninger vises til underskjønnets redegjørelse. I de spesielle skjønnsforutsetninger er gjort den endring at grunneier selv skal hogge ut påstående skog.
Det er nedlagt følgende spesielle påstand:
Det kreves erstatning for:
1. Tapt utbyggingsinteresse for tre tomter.
2. Avståelse av grunn.
Lagmannsretten skal bemerke: Erstatingen for dyrket mark settes til kr 10 pr. m2., for skoggrunn til kr 2 pr. m2.
Lagmannsretten kan ikke se at det er grunnlag for å gi erstatning for utbyggingsinteresse. Grunneier har søkt om byggetillatelse flere ganger og fått avslag. Avslagene er dels begrunnet med at det ikke kan gis avkjørselstillatelse på grunn av trafikksikkerhetshensyn, dels på grunn av at den nærliggende resipienten for utslipp fra de påtenkte boligtomter er avsatt som drikkevannskilde for Lindesnes kommune. Det er etter lagmannsrettens oppfatning ikke påregnelig at utbygging ville bli tillatt innen rimelig tid. Dette er således ingen reell utnuttelsesmulighet.
Det foreligger ingen ulemper på resteiendommen.
Samlet erstatning for inngrepet utgjør kr 43.480,-.
TAKST NR. : 25
KOMMUNE : Lindesnes GNR. 101 bnr 3
EIER : Nelly Fardal
EIENDOMMEN : Landbrukseiendom, 78 da, herav dyrket mark 7 da, beite 5 da og skogsareal 66 da.
Med hensyn til inngrepets omfang og de spesielle skjønnsforutsetninger vises til underskjønnets redegjørelse.
Det er nedlagt følgende spesielle påstand:
Det kreves erstatning for:
1. Avståelse av grunn.
2. Areal som båndlegges til ny adkomst til takst nr. 26
3. Areal som båndlegges til frisiktsone.
4. Fordyret gjerdehold.
5. Arronderingsulemper og driftsulemper på resteiendommen.
6. Venteverdi på skogen.
Lagmannsretten skal bemerke: Erstatning for dyrket mark settes til kr 10 pr.m2, for beitemark kr 4 og for skoggrunn til kr 1,50. Det gis ikke erstatning for klausulering til frisiktsone. Erstatning for driftsulemper, herunder fordyret gjerdehold settes til kr 22.500,-.
Samlet erstatning for inngrepet utgjør kr 49.625,-.
TAKST NR. : 28
KOMMUNE : Lindesnes GNR. 102 bnr 1, gnr 103-bnr 11, gnr 105-bnr5, gnr 108- bnr 1-2, gnr 109-bnr 1 og 10
EIER : Roy Terje Høyland
EIENDOMMEN : Landbrukseiendom, 1.600 da, herav dyrket mark 80 da og skogsareal 1.520 da.
Med hensyn til inngrepets omfang og de spesielle skjønnsforutsetninger vises til underskjønnets redegjørelse.
Det er nedlagt følgende spesielle påstand:
Det kreves erstatning for:
1. Avståelse av grunn.
2. Arronderingsulemper og driftsulemper, inklusive økte transportkostnader og anskaffelse av på/avstigningsrampe og utbedring av transporthenger.
3. Tap av vekstår i deponiområdet ved Bjellandsvannet.
4. Flytting av båtplass.
Lagmannsretten skal bemerke: Erstatning for dyrket mark, Fardal settes til kr 12 pr m2 og Osestad til kr 8, for beitemark, Fardal til kr 4 pr. m2 og Osestad kr 3 pr. m2, for skoggrunn kr 1,50, for myr kr 1 pr. m2, for bekkegrunn og grunn under vann gis ingen erstatning.
Området som er klausulert til massedeponi kan drives som i dag inntil deponiet skjer. Den avkastningen som måtte gå tapt mens deponering pågår oppveies delvis av at deponiområdet etter masseutfyllingn og planering vil bli mer lettdrevet. Det gis således en mindre skjønnsmessig fastsatt erstatning på dette punkt på kr 5.000,-.
For midlertidige klausuleringer under anleggsperioden jf. spesielle skjønnsforutsetninger pkt 8 og 10 utmåles ikke erstatninger nå.
Ulempeserstatning settes til kr 40.000,-.
For flytting av båtplass gis ingen erstatning.
Samlet erstatning for inngrepet utgjør kr 178.462,50.
TAKST NR. : 31
KOMMUNE : Lindesnes GNR. 103 bnr 1,7,12,13,14,15 og 18
EIER : Olav R. Støle m.fl.
EIENDOMMEN : Landbrukseiendom, 495 da, herav dyrket mark 19 da, beite 32 da og skogareal 444 da.
Med hensyn til inngrepets omfang og de spesielle skjønnsforutsetninger vises til underskjønnets redegjørelse.
Det er nedlagt følgende spesielle påstand:
Det kreves erstatning for:
1. Avståelse av grunn.
2. Tap av sommerfjøs.
3. Arronderingsulemper og driftsulemper på resteiendommen, inklusive økte transportkostnader, utbedring av transporthenger, bygging av av- /påstigningsrampe, fordyret gjerdehold.
4. Flytting av båtplass.
Lagmannsretten skal bemerke: Erstatning for dyrket mark settes til kr 7 pr. m2, for beitemark til kr 4 pr. m2, for skoggrunn kr 2 pr. m2.
Erstatning for tapt sommerfjøs settes til kr 20.000,-. Fordyret gjerdehold erstattes med kr 24.500,-. Ulempeserstatning settes til kr 30.000,-.
Flytting av båtplass erstattes ikke.
Samlet erstatning for inngrepet utgjør kr 120.530,-.
TAKST NR. : 32
KOMMUNE : Lindesnes GNR. 103 bnr 2
EIER : Åse Marit Helle
EIENDOMMEN : Landbrukseiendom,315 da, herav dyrket mark 18 da, beite 13 da og skogsareal 284 da.
Med hensyn til inngrepets omfang og de spesielle skjønnsforutsetninger vises til underskjønnets redegjørelse.
Det er nedlagt følgende spesielle påstand:
Det kreves erstatning for:
1. Avståelse av grunn.
2. Avståelse av skog.
3. Arronderingsulemper og driftsulemper, inklusive økte transportkostnader og fordyret gjerdehold.
4. Flytting av båtplass.
Lagmannsretten skal bemerke: Erstatning for dyrket mark som avstås settes til kr 7 pr. m2, for skoggrunn til kr 1,80 pr. m2, for terreng som skal bearbeides kr 1 pr. m2
Verdien av tømmer erstattes med kr 11.000,-.
Ulempeserstatning jf. påstandens pkt 3 settes til kr 21.500,-.
Flytting av båtplass erstattes ikke.
Samlet erstatning for inngrepet utgjør kr 52.997,-.
TAKST NR. : 37
KOMMUNE : Lindesnes GNR. 104 bnr 7, gnr 105 bnr 3 og 4
EIER : Lillian Andreassen
EIENDOMMEN : Landbrukseiendom, 327 da, herav dyrket mark 23 da, beite 4 da og skogsareal 300 da.
Med hensyn til inngrepets omfang og de spesielle skjønnsforutsetninger vises til underskjønnets redegjørelse.
Det er nedlagt følgende spesielle påstand:
Det kreves erstatning for:
1. Avståelse av grunn.
2. Arronderingsulemper og driftsulemper på resteiendommen, inklusive økte transportkostnader.
3. Tap av garasje.
4. Tap av brønn.
Lagmannsretten skal bemerke: Erstatning for dyrket mark settes til kr 8 pr.m2, for skoggrunn til kr 1,50 pr. m2. Det er ikke gitt erstatning for dyrket mark klausulert av hensyn til kraftlinjen som skal gå ove eiendommen. derimot er det gitt erstatning for skoggrunn som klausuleres til kraftlinje.
Tap av garasje erstattes med kr 15.000,-. og brønn med kr 50.000,-.
Erstatning for ulemper på resteiendommen settes til kr 12.000,-.
Samlet erstatning for inngrepet utgjør kr 142.300,-.
TAKST NR. : 39
KOMMUNE : Lindesnes GNR. 106 bnr2 og 3
EIER : Albert R. Gundersen
EIENDOMMEN : Landbrukseiendom, 576 da, herav dyrket mark 42 da, beite 38 da og skogsareal 496 da.
Med hensyn til inngrepets omfang og de spesielle skjønnsforutsetninger vises til underskjønnets redegjørelse.
Det er nedlagt følgende spesielle påstand:
Det kreves erstatning for:
1. Avståelse av grunn.
2. Arronderingsulemper og driftsulemper på resteiendommen, inklusive økte transportkostnader.
Lagmannsretten skal bemerke: Erstatning for 110 m2 dyrket mark settes til kr 8 pr. m2 og for 130 m2 til kr 7 pr. m2, for beitemark til kr 4 pr. m2 og for skoggrunn til kr 1,70 pr. m2.
Tap av brønn erstattes med kr 5.000,-.
Arronderings- og driftsulemper erstattes med kr 40.000,-.
Samlet erstatning for inngrepet utgjør kr 64.130,50.
IV. Saksomkostninger.
De saksøkte har begjært overskjønn. Resultatet av overskjønnet er gjennomgående at de saksøkte har fått forhøyet erstatningene. Dette medfører i følge skjønnsloven §54a at Statens vegvesen må dekke alle motpartenes saksomkostninger for lagmannsretten etter §54. Prosessfullmektig for grunneierne, advokat Svein Ruud Johansen, har inngitt omkostningsoppgave på ialt kr 115.548. Beløpet fremkommer slik:
Salær prosessfullmektig 85.000 kroner
Utgifter for prosessfullmektig 23.592 kroner
Sakkyndig, Arnar Christian Aas 6.956 kroner
Prosessfullmektig på den annen side, advokat Ove Chr. Lyngholt har ikke gjort innvendinger mot omkostningsoppgaven. Oppgaven legges til grunn for avgjørelsen.
Overskjønnet er enstemmig.
Slutning:
1. Saken heves for takstnummer 10 og 12.
2. Statens vegvesen Vest-Agder betaler slik erstatning som foran fastsatt med tillegg av 6% avsavnsrente rente fra overskjønnet er rettskraftig til betaling skjer.
3. Statens vegvesen, Vest-Agder bærer de lovbestemte utgifter med overskjønnet.
4. Statens vegvesen, plikter innen 2 - to - uker å betale erstatning for saksomkostninger for lagmannsretten til de saksøkte ved advokat Svein Ruud Johansen, med kr 115.548 - etthundreogfemtentusenfemhundreogførtiåttekroner -.