LA-1997-754

Instans:	Agder lagmannsrett - Dom
Dato:	1998-07-30
Publisert:	LA-1997-00754
Stikkord:
Sammendrag:
Saksgang:	Lista jordskifterett nr: 95-00005 - Agder lagmannsrett LA-1997-00754 A
Parter:	Ankende part: Thor Arvid Liland (Prosessfullmektig: Advokat Aslak Rannestad) Ankende part: Kåre Virak (Prosessfullmektig: Advokat Svenn Aagestad) Ankemotpart: Tom Inge Liland (Prosessfullmektig: Advokat Paul Aakre) Ankemotpart: Inga Wirak (Prosessfullmektig: Advokat K. Tengs-Pedersen) Ankemotpart: Thor Arvid Liland (Prosessfullmektig: Advokat Aslak Rannestad)
Forfatter:	Lagmann Ola Rygg, formann Ekstraord. lagdommer John Årseth Herredsrettsdommer Odd Douzette
Lovhenvisninger:	Tvistemålsloven (1915) §174, §180, §98

Lista jordskifterett behandlet i 1995-1997 en sak om grenser og eiendomsforhold i området på vestsiden av Sirdalsvannet, mellom vannet og Viraksmyra. Saken gjaldt grenser for skogteiger i felles beite. En rekke gårdeiere, med forskjellige bnr. under gnr. 65 i Sirdal, var parter i saken, som ble oppdelt i flere tvister til særskilt avgjørelse. De aktuelle tvistene for lagmannsretten er tvistene 4 og 5. Tvist 4 gjaldt grensen mellom bnr. 8 og bnr. 14 - sør for sameiet Harmeli, bnr. 6 - og mellom bnr. 8 og bnr. 1, 12 og 14 - i nordre del av tvisteområdet. Tvist nr. 5 gjaldt grensen mellom bnr. 1 og bnr. 12.

Jordskifteretten avsa 10. mars 1997 i tvist 4 dom med slik domsslutning:

"Skoggrensa mellom bnr. 8 til høyre og bnr. 14 til venstre tar til i punkt 33 og går rettlinjet via punkt 4, 3, 11, 12, 13, 14 og 15 og videre i samme retning til grensa mot bnr. 1.

Skoggrensa mellom bnr. 8 til høyre og bnr. 1, 12 og 14 til venstre tar til i punkt 27 og går rettlinjet via punktene 40, 41, til pkt. 8 og videre til punkt 7."

I tvist 5 avsa jordskifteretten samtidig dom med slik domsslutning:

"Skoggrensa mellom bnr. 12 i vest og 1 i øst tar til i omforent pkt. 28 og går i rett linje via pkt. 10 til grensa mot bnr. 8 støter til i pkt. 40."

Alle grensene er opplyst å være bruksrettsgrenser for skog. Jordskifterettens avgjørelser i de forskjellige tvistene er bare benevnt som "avgjørelser", men er i realiteten en dom i hver av tvistene.

De nærmere omstendighetene når det gjelder tvistene, partenes anførsler og fullstendige påstander for jordskifteretten, samt dens vurdering av de faktiske og rettslige spørsmålene, fremgår av domspremissene i jordskifterettens rettsbok side 42 - 47 (tvist 4) og side 48 - 49 (tvist 5).

I begge de to nevnte tvistene er dommen anket til Agder lagmannsrett. I tvist nr. 4 er det eieren av bnr. 8, Kåre Virak, med advokat Svenn Aagestad som prosessfullmektig, som er ankende part, idet han mener at det foreligger feil såvel i bevisbedømmelsen som i rettsanvendelsen. Eier av bnr. 14 Inga Wirak, med advokat Kåre Tengs-Pedersen som prosessfullmektig, eier av bnr. 12 Tom Inge Liland, med advokat Paul Aakre som prosessfullmektig, samt eier av bnr. 1, Thor Arvid Liland med advokat Aslak Rannestad som prosessfullmektig, har alle imøtegått anken.

I tvist nr. 5 er eier av bnr. 1 Thor Arvid Liland, med prosessfullmektig som nevnt under tvist nr. 4, ankende part, idet han mener at jordskifteretten har trukket grensen feil fra et omforent punkt 28 og videre nordover. Eier av bnr. 12 Tom Inge Liland, og eier av bnr. 14 Inga Wirak, begge med prosessfullmektiger som nevnt under tvist nr. 4, ble oppgitt som ankemotparter og har imøtegått anken. Inga Wirak påsto i anketilsvaret anken avvist for så vidt den gjaldt hennes eiendom. Thor Arvid Liland frafalt senere anken for så vidt den gjaldt denne motparten, og ankesaken mellom disse to partene kan heves. Krav om erstatning for saksomkostninger for så vidt gjelder denne anken er frafalt under ankeforhandlingen.

De to ankene er av lagmannsretten forent til felles behandling og pådømmelse, jfr. tvistemålsloven §98. Ankeforhandling ble holdt på Sirdal høyfjellshotell 16., 17. og 18. juni 1998. Inga Wirak døde 23. september 1997. For dødsboet møtte avdødes sønn Stanley Wirak, sammen med prosessfullmektigen. Kåre Virak og Tom Inge Liland møtte begge, sammen med sine prosessfullmektiger. Thor Arvid Liland møtte ikke, men var representert ved sin prosessfullmektig. Retten foretok befaring av tvisteområdet, sammen med de møtende partene og prosessfullmektigene. De møtende partene forklarte seg, delvis på rettsstedet og delvis under befaringen. Det ble avhørt i alt 10 vitner, herav 5 i avdøde Inga Wiraks tidligere bolig på Virak, før selve befaringen, og 5 under befaringen. Partene fikk under befaringen anledning til å påvise det de mente var av betydning i saken.

Sakene står for lagmannsretten i alt vesentlig i samme stilling, såvel faktisk som rettslig, som for jordskifteretten. Partenes anførsler er også i hovedtrekk de samme for begge rettene og det vises for så vidt til jordskifterettens domspremisser.

I tvist 4 har den ankende part - Kåre Virak, eier av bnr. 8 -i det vesentlige anført:

Det vises til jordskifterettens kartblad 2 og 3, hvor jordskifteretten på kartblad 2 har inntegnet den ankende parts påstand for jordskifteretten, og på kartblad 3 er grensene inntegnet slik de ble fastsatt av jordskifteretten. Påstanden fra den ankende part slik den er referert i jordskifterettens rettsbok side 46 er imidlertid ikke korrekt gjengitt. Den påstanden som nedlegges for lagmannsretten er den samme som ble nedlagt for jordskifteretten, og er vist på kartblad 3. Det fremgår av påstanden at den ankende part aksepterer grenselinje 12 og 13, samt grenselinje 11 fra punkt 32 til punktene 31, 29, 36, 18 og 16.

Det vesentlige av det omtvistede arealet/området betegnes geografisk som Stordalen.

Det avgjørende er delingsforretningen av 1830, hvorved løpenummer 98 ble delt i bnr. 7 og nr. 8. Det fremgår klart av delingsforretningen at bnr. 8 overtok løpenummer 98's skogteig i Stordalen. Skylddelingen av 1879 viser at teigen i Stordalen i hvert fall på det tidspunkt ikke var frasolgt bnr. 8. Det området som betegnes som På Lega, er etter den ankende parts oppfatning en naturlig fortsettelse av Stordalen, og må således også tilhøre bnr. 8. Ankemotpartene har ikke kunnet fremlegge noe dokument som beskriver at de er eiere av det omtvistede området. Det er heller ikke godtgjort at løpenummer 98 før delingen i 1830 hadde noe mindre areal i tvisteområdet enn det som følger av den ankende parts påstand.

Ingen av de (grense)steinene som er funnet langs grenselinje 1 fra punkt 33 til punktene 4, 3, 11 osv. kan sies å være grensesteiner. I jordskifterettens rettsbok side 50 er kun ett av disse punktene - punkt 3 - beskrevet som skiftestein. Dette er imidlertid heller ingen skiftestein, noe som ble påvist under lagmannsrettens befaring.

Den ankende part er enig i at punkt 32 på grenselinje 11 er en skiftestein, jfr. jordskifterettens rettsbok side 55. Grensen for bnr. 8 går deretter nordøstover via punkt 37 til punkt 10 og videre nordover til punktene 43 og 44. For så vidt gjelder jordskifterettens grense mot bnr. 1 (punktene 10 - 40), er punkt 40 på denne grenselinjen intet grensemerke, men kun et beregnet punkt. Grensen som påstås i forhold til bnr. 1 er påvist gjennom vitneførsel for jordskifteretten. Jordskifterettens grenselinje 11 på strekningen fra punkt 32 via punkt 9 til punkt 41 har ingen grensemerke overhodet, jfr. jordskifterettens rettsbok side 55. Jordskifteretten har her lagt til grunn at punkt 9 er et grensetre ved en stor stein, men dette er etter den ankende parts oppfatning intet grensemerke. På grenselinje 1 mellom punktene 44 og 7 er der heller ingen grensesteiner/merker. Jordskifteretten har betegnet punkt 8 som skiftestein, jfr. rettsboken side 50. Dette bestrides av den ankende part.

Den ankende part er også uenig i at veibestemmelsen fra utskiftningen i 1865 skal vise at bnr. 14 må eie skogen i Stordalen og På Lega. I den utstrekning bnr. 14 har skogteig i området, må denne ligge i nedre del av området mellom grenselinje 10 og 11, mens bnr. 12 må ha den øvre delen syd for den grensen som etter den ankende parts oppfatning går fra punkt 32 via punkt 37 til punkt 10. Det er da veibestemmelsen vil ha noen mening.

Det vises for øvrig til anførslene for jordskifteretten.

Det er nedlagt slik påstand:

"1. Skoggrensa mellom bnr. 8 i vest og bnr. 1 og 12/14 i øst tar til i punkt 27 og går rettlinjet via punkt 44, 43, 10, 37, 32, 31, 29, 36, 18 og 16 og videre til grensa mot bnr. 1 sin innmarksteig.

2. Den ankende part tilkjennes saksomkostninger."

Ankemotparten Inga Wiraks dødsbo - eier av bnr. 14 - hevder at jordskifteretten har foretatt en riktig avgjørelse av saken og at den bygger på en korrekt bevisbedømmelse og rettsanvendelse. Det er ellers i hovedtrekk anført:

Den omstendighet at bnr. 8 ved delingsforretningen i 1830 overtok skogteigen i Stordalen, er ikke ensbetydende med at bnr. 8 dermed ble eier av hele Stordalen. Det må anses på det rene at bnr. 8 ikke kunne overta mer fra løpenummer 98 enn det dette løpenummeret hadde før delingen i 1830. Den ankende part har ingen holdepunkter for sin påstand. Som anført for og lagt til grunn av jordskifteretten har også andre bruk, herunder bnr. 14, teig i Stordalen, jfr. jordskifterettens rettsbok side 42-44. Det vises i denne forbindelsen til språkbruken i forskjellige delingsforretninger, jfr. jordskifterettens bemerkninger i rettsboken side 38, og hvorav fremgår at f.eks benyttelsen av en bestemt betegnelse av en teig i et område ikke betyr at alle brukene ved delingen eier hele vedkommende område, men bare moderbrukets teig. Det er derfor meningsløst når Kåre Virak hevder å eie hele Stordalen. Det er også i strid med bevisene i saken.

På tilsvarende måte er det også feil når den ankende part, uten grunnlag og i strid med sakens beviser, påstår å eie området som betegnes som På Lega.

Den ankende part synes for øvrig å se bort fra vitnebevisene fra en rekke vitner som er kjent med bruks- og eierforholdene. Det er dessuten en kjennsgjerning at det i årene etter delingen i 1830 er foretatt en rekke endringer i eierforholdene, uten at dette er kommet til uttrykk i noen dokumenter og dermed uten at brukenes skyld er endret. Det vises til flere nevnte eksempler på dette i anketilsvaret.

Det er riktig at det ikke finnes noen skriftlig dokumentasjon for bnr. 14 sin skogteig i Stordalen. Bnr. 14 ble på 1600tallet fradelt bnr. 6 og det må antas at bnr. 14 fikk skogteigen i Stordalen i forbindelse med den delingen.

Det påberopes dessuten alders tids bruk og hevd som grunnlag for eiendomsrett. Det vises til vitneforklaringer som dokumentasjon for bnr. 14 sin bruk av området, samt til påvisningen av de såkalte "kyllestuene" som tilhørte bnr. 14, jfr. jordskifterettens rettsbok side 44. Det er videre påvist at bnr. 14 hadde veirett for å ta ned tømmer over bnr. 1 sin innmark, jfr. nevnte rettsbok side 43. Dersom bnr. 8 eide skogen, måtte det ha vært dette bnr. som hadde fått veiretten, og ikke bnr. 14. Videre er det påvist og dokumentert at det under odelsløsning i 1982 var full enighet om at bnr. 14 eide området kalt På Lega, jfr. nevnte rettsbok side 43 nederst. Det vises for øvrig til at den ankende part har vedgått at han aldri har hogd i området, og han har tidligere gitt uttrykk for at han ikke vet hvor grensene går. I juli 1995 var det grensepåvisning for Statens kartverk. Den ankende part påviste da på egen hånd en ny grense, som skulle gå fra bnr. 6 Harmeliteigen via punktene 35 og 34 til punkt 13. Denne grensen har han senere fragått.

Det vises for øvrig til anførslene for jordskifteretten.

Det er nedlagt slik påstand:

"1. Jordskifterettens avgjørelse stadfestes.

2. Dødsboet etter Inga Wirak tilkjennes saksomkostninger."

Ankemotparten Tom Inge Liland - eier av bnr. 12 - har påstått jordskifterettens dom stadfestet, og har i det vesentlige anført:

Det har hersket mye uklarhet om hvem som eier hva og etter hvilke grenselinjer i det omhandlede utmarksområdet. Det foreligger imidlertid enkelte sikre holdepunkter. Grensene for bnr. 6 sin skogteig - Harmeliteigen - er akseptert av alle partene. Det samme gjelder riktigheten av grenselinje nr. 11 fra punkt 32 og sørover over punkt 16 og nedover mot innmarken. Denne linjen utgjør en betydelig del av bnr. 12 sin grense mot vest.

Tom Inge Liland kjøpte bnr. 12 i 1994 av Kjell Liland, som hadde kjøpt eiendommen i 1979 av Rakel O. Wirak. Rakel Wirak fortalte den gang til Kjell Liland om Legateigen som en del av bnr. 12. Tilsvarende ble Tom Inge Liland av Kjell Liland orientert om skogteigens utstrekning da de i 1994 sammen gikk opp grensene for bnr. 12 sin skogteig. Det sentrale for Kjell Liland var at skogteigen gikk "til topps", og dette må forstås slik at teigen gikk fra innmarken i sør til grensen mot bnr. 8 i nord i grenselinje 1. Dette var også opplyst av de tidligere eierne av bnr. 14, brødrene Lars Tobias og Torkel Wirak. Under nevnte grenseoppgang i 1994 fant Kjell og Tom Inge Liland grensemerkene 18 og 36/29 (i grenselinje 11). Kjell Liland fortalte at bnr. 12 sin grense fortsatte i (samme) nordlig retning fra punkt 29, gjennom punkt 37 mot grenselinje 1. Punkt 37 ble av Kjell Liland fremholdt som grensemerke mellom bnr. 12 og bnr. 14, men ble ikke nevnt i forholdet til bnr. 1. Etter at Kjell Liland og Tom Inge Liland hadde gått over bnr. 12 sine grenser mot bnr. 14, konstaterte Tom Inge Liland at de tidligere eierne av bnr. 14, Lars Tobias og Torkel Virak, hadde en annen forståelse av eiendomsretten i området opp mot grenselinje 1. De to brødrene, som begge var svært gamle, kunne forklare hvordan tidligere eier av bnr. 14 hadde hogget skog i området nord for bnr. 6, Harmeliteigen, og opp mot grensen til bnr. 8 (i grenselinje 1). Eieren av bnr. 14 mente at bnr. 12 ikke hadde grense mot grenselinje 1, men at bnr. 14 var eier av dette området. På denne bakgrunn fant eierne av bnr. 12 og bnr. 14 det klokest å inngå "forlik", ved at de avtalte hvor grensen mellom de to skogteigene gikk, nemlig slik det er vist i grenselinje 11 i strekningen fra punkt 32 til punkt 41.

Ankemotparten fastholder den grensebeskrivelse som jordskifteretten har konstatert og som fremgår av kartblad 2. Bnr. 12 sin skogteig ligger etter dette mellom grenselinje 10 og 11.

Det er ellers vist til anførslene for jordskifteretten.

Det er nedlagt slik påstand:

"1. Jordskifterettens dom stadfestes.

2. Tom Inge Liland tilkjennes saksomkostninger."

Ankemotparten Thor Arvid Liland - eier av bnr. 1 - har i det vesentlige gjort gjeldende:

Kåre Viraks påståtte grenselinje skjærer gjennom den teigen som jordskifteretten har utlagt til Thor Arvid Liland mellom punktene 44 og 10. Det er ingen uenighet om grenselinja mellom punkt 27 og punkt 44 (i grenselinje 1). Etter denne ankemotpartens oppfatning inngår denne del som et stykke av en lengre sammenhengende og tilnærmet rett linje fra Sirdalsvatnet til punkt 8. Det er ingen holdepunkter for at nevnte linje skal bøye av sørover i punkt 44. Dette punktet motsvarer intet grensemerke i marka, men er bare et tilfeldig krysningspunkt mellom nevnte grenselinje og en tidligere antatt mulig vestgrense for bnr. 1. Punkt 10 er heller ikke noe grensemerke i terrenget. Den skiftestein som punktet var ment å motsvare, er senere funnet ved ca punkt 37. En antakelig grenselinje må i det minste på noen punkter kunne baseres i udiskutable grensemerker i marka. De eneste skiftesteiner som er funnet i vedkommende område er punkt 8 og den nyoppdagede stein ved ca punkt 37. Det fastholdes at disse skiftesteinene er med på å danne vestgrensa for bnr. 1.

I tvisten med Kåre Virak er nedlagt slik påstand:

"1. Jordskifterettens dom stadfestes.

2. Thor Arvid Liland tilkjennes saksomkostninger."

I tvist 5 har den ankende part Thor Arvid Liland - eier av bnr. 1 - i det vesentlige gjort gjeldende:

Jordskifteretten har trukket grensen feil fra punkt 28, som er et punkt partene er enige om, og videre nordover. Tidligere eiere av bnr. 14, Lars Tobias og Torkel Wirak, forklarte at grensen her gikk via en skiftestein som ligger på øvre siden av stien til Lega. Denne steinen lyktes det ikke å finne under jordskifterettens befaring, men den er senere funnet og ble påvist under lagmannsrettens befaring. Den ligger omtrent ved punkt 37. Ankemotparten Tom Inge Liland antas å burde ha visst om denne skiftesteinen, ettersom den var blitt påvist for ham av tidligere eier av bnr. 12, Kjell Liland. Grensens videre forløp nordover fra nevnte skiftestein antas, i mangel av andre sikre holdepunkter, å burde fortsette i tilnærmet samme retning til punkt 8 (på grenselinje 1), som er nærmeste skiftestein i grensen mot bnr. 88. Både punkt 40 og punkt 41 er bare beregnede punkter, ikke grensemerker i terrenget. Av prosessuelle grunner har imidlertid den ankende part ikke erklært motanke, men aksepterer den grensen som eierne av bnr. 14 og bnr. 12 har ingått forlik om (mellom punktene 32 og 41 på grenselinje 11), og som også jordskifteretten har lagt til grunn som grense mellom de to nevnte bnr.

I tvist 5 er etter dette nedlagt slik påstand:

"1. Skoggrensen mellom gnr. 65, bnr. 1 i øst og bnr. 12 i vest går tilnærmet rettlinjet fra omforent pkt. 28 via skiftestein pkt. 37 i retning mot skiftestein pkt. 8 til den støter mot grense for bnr. 14.

2. Thor Arvid Liland tilkjennes saksomkostninger."

Ankemotparten Tom Inge Liland - eier av bnr. 12 - har i hovedtrekk gjort gjeldende:

Etter jordskifterettens avgjørelse er grenselinje 10 grensen mellom bnr. 1's og bnr. 12's skogteiger og linjen følger punkt 28 gjennom punkt 10 frem til beregnet punkt 40 i grenselinje 1. Det erkjennes at det ikke foreligger noen grensemerker som viser - eller dokumenter som beskriver - bnr. 12's grense nord for en linje mellom punktene 32 (på grenselinje 11) og 10 (på grenselinje 10). Det må da legges betydelig vekt på hvordan oppfatningen av forholdene har vært. Tom Inge Liland kjøpte bnr. 12 av Kjell Liland i 1994, og Kjell Liland kjøpte eiendommen i 1979 av Rakel Wirak. Rakel Wirak fortalte den gang Kjell Liland om Legateigen som skulle "gå til topps" og som en del av bnr. 12. Tilsvarende fortalte Kjell Liland ankemotparten om skogteigens utstrekning da de i 1994 sammen gikk opp grensene for bnr. 12. Punkt 37 ble av Kjell Liland da fremholdt som grensemerke mellom bnr. 12 og bnr. 14, men ble aldri nevnt i forhold til bnr. 1, som den gang var eid av Kjell Lilands bror Lars Liland.

Lars Liland var usikker på hvor grensen gikk. Han hadde således satt ut en rekke markeringer av grensepunkter, bl.a. et punkt 45 inne på bnr. 8 (nord for grenselinje 1), samt punkt 46 i grenselinje 1. Dessuten hadde han markert punkt 10, punkt 43 samt et avsaget tre mellom punktene 10 og 43. Dersom dette avsagde treet skulle representere et grensemerke mellom bnr. 1 og bnr. 12, ville det innebære at grenselinje 10 i retning mot nord ville vinkle inn på bnr. 12 i grensepunkt 28, og deretter vinkle tilbake gjennom punktene 10 og 43 til punkt 41 inn på bnr. 1's eiendom. Under Tom Inge Lilands og Kjell Lilands felles befaring i 1994 ble det av førstnevnte påpekt hvilken merkverdig grense det i så fall ville bli hvis Lars Lilands markeringer var riktige. Ifølge Lars Lilands egne grensemarkeringer i punktene 43, 45 og 46 har han hatt en oppfatning av at bnr. 12 gikk nord til grenselinje 1. Ankemotparten har hele tiden kjent til grensepunkt 37, fordi det ble vist ham av Kjell Liland. Det er ankemotpartens oppfatning at det er uriktig når den ankende part hevder at han tidligere ikke kjente til dette grensepunktet.

Det vises ellers til det som er anført for jordskifteretten, og under tvist 4 foran om grunnen til det forliket som ble inngått mellom eierne av bnr. 12 og bnr. 14 om grensen mellom disse eiendommene i den nordlige delen av tvisteområdet.

Det er nedlagt slik påstand:

"1. Jordskifterettens dom stadfestes.

2. Tom Inge Liland tilkjennes saksomkostninger."

Lagmannsretten er for enkelte grensestrekningers vedkommende kommet til et annet resultat enn jordskifteretten og skal bemerke:

Saken er spesiell ved at det overhodet ikke foreligger et eneste dokument som beskriver noen grenselinje mellom de omhandlede eiendommene/teigene. Dokumenter som kan gi en viss veiledning er utskriften av delingsforretning av 23. september 1830, hvoretter (nåværende) bnr. 8 skulle omfatte en skogteig i

Stordalen, samt en utskiftningsforretning av 1. juni 1865, hvorved (nåværende) bnr. 14 fikk rett til å "renne tømmer og ved" ned på (nåværende) bnr. 1's eiendom, jfr. utskiftningsforretningen side 17. Det omtvistede området er dårlig tilgjengelig for skogsdrift og det foreligger derfor også relativt sparsomme opplysninger om bruken av området. Noen bruk som kan begrunne rettserverv etter reglene om hevd eller alders tids bruk, kan det ikke ses å ha vært. Når det gjelder de påståtte grensemerkene/steinene, foreligger heller ingen dokumentasjon for når disse merkene er satt ut, av hvem eller i hvilken hensikt. Etter det opplyste har det - i hvert fall for enkelte grenselinjers vedkommende - hersket til dels stor usikkerhet om grenseforholdene. Det foreligger imidlertid en del opplysninger fra parter og vitner om hvordan oppfatningen av grensene tidligere har vært.

Det er enighet mellom alle partene om at bnr. 8 eier på nordsiden av grenselinje 1 fra punkt 27 via punktene 8, 7, 6 og til 33. Det er også enighet om bnr. 6's (Harmeliteigen) grenser i området, d.v.s. grenselinjene 12 og 13. Videre er det enighet mellom eierne av bnr. 1 og bnr. 12 om grenselinje 10 fra punkt 32 og sørover via punktene 36, 18 og 16. Endelig er det enighet mellom eierne av bnr. 8, 14, og 12 om grenselinje 11 fra punkt 28 og sørover, men partene er uenige om hvem som eier på vestsiden av denne linjen, jfr. nedenfor.

Når det gjelder tvist 4, skal bemerkes:

Den ankende part - Kåre Virak - har som hovedargument for sin påstand, for så vidt gjelder tvisteområdet sør for Harmeliteigen, vist til delingsforretningen av 1830, hvorved nåværende bnr. 8 overtok løpenummer 9's skogteig i Stordalen. Stordalen er imidlertid ikke en klart geografisk beskrevet eller angitt størrelse, og er heller ikke topografisk et klart avgrenset område. Etter lagmannsrettens oppfatning fremgår det ikke av nevnte delingsforretning, og det foreligger heller ikke andre holdepunkter for at den nevnte skogteigen omfatter hele det området som betegnes som Stordalen, og at nevnte skogteig derfor ikke nødvendigvis grenser mot bnr. 12.

Ankemotparten Inga Wiraks dødsbo - eier av bnr. 14 - har som grunnlag for sin påstand vist til at eierne av dette bnr. til alle tider har brukt Stordalenområdet, og at det har vært alment kjent i bygda at dette området tilhører bnr. 14. Kåre Virak har derimot ikke kunnet vise til noen bruk av dette området. Dødsboet har også vist til den veiretten som ved utskiftningen i 1865 ble gitt (nåværende) bnr. 14 til å ta ned tømmer over bnr. 1's innmark. Lagmannsretten er enig i at den nevnte veiretten samt bruken av området, selv om den etter det opplyste har vært relativt begrenset, synes å bekrefte at noe av arealet i tvisteområdet tilhører bnr. 14, men uten at dette sier noe bestemt om omfanget av bnr. 14's eiendom her.

Som nevnt foran er det enighet mellom partene om grensene for bnr. 6 Harmeliteigen. Etter jordskifterettens dom vil denne teigen ligge omkranset av bnr. 8 på nordvestsiden og av bnr. 14 på nordøstsiden og på syd- og sydvestsiden, d.v.s. at den vil ligge som en kile inn i bnr. 14 og dele dette bnr.'s eiendom på en arronderingsmessig lite naturlig måte. Lagmannsretten finner det mer naturlig at Harmeliteigen er blitt liggende omkranset av bnr. 8. Dette stemmer også med vitneutsagn fra Øivind Virak som hadde hørt av sin far at Harmeliteigen lå i bnr. 8's teig. Vitnet Erling Liland hadde også hørt av Øivind at hans far hadde sagt at Kåre Virak eide rundt Harmeliteigen.

Inga Wiraks dødsbo har som grunnlag for sin påståtte eiendomsrett til området nord for Harmeliteigen vist til opplysninger som skal være gitt av tidligere eiere av bnr. 14, brødrene Lars Tobias og Torkel Virak, om at tidligere eiere hadde hogget skog i området. De to brødrene er døde og det er ikke nærmere påvist hvor denne hogsten skulle ha skjedd. Etter det opplyste har oppfatningen av grenseforholdene i dette området vært svært usikker, jfr. det forliket som ble inngått mellom eierne av bnr. 12 og bnr. 14 om en grenselinje fra punkt 32 til punkt 41. Lagmannsretten finner ikke å kunne legge noe avgjørende vekt på de nevnte sparsomme opplysningene om bruken av dette området.

Etter en samlet vurdering finner lagmannsretten at de beste grunnene taler for at grensen mellom bnr. 8 og bnr. 14 i den nedre delen av grenseområdet går i en linje fra punkt 13 i grenselinje 1 nordover over punkt 34 til punkt 35 og derfra østover til linjen i punkt U 10 støter mot bnr. 6's grense (i grenselinje 13). Dette er en grenselinje som Kåre Virak på et tidligere tidspunkt har nevnt som mulig grense for sin eiendom mot bnr. 14 i dette området, men som han senere har forlatt. En slik grenselinje harmonerer med opplysningene om at bnr. 8 i 1830 overtok en skogteig i Stordalen, idet bnr. 8 etter en slik grensefastsettelse blir eier av den vestlige delen av Stordalenområdet. En slik linje vil også harmonere med det som er nevnt foran om bnr. 14's eiendomsrett til et område i Stordalen, samt med forannevnte vitneutsagng om at Harmeliteigen ligger i Kåre Viraks teig, d.v.s. omsluttet av bnr. 8. En slik grenselinje ligger klart innenfor Kåre Viraks påstand for lagmannsretten.

I mangel av andre sikre holdepunkter finner lagmannsretten videre å måtte legge til grunn at det området på nordsiden av Harmeliteigen som ved jordskifterettens dom ble tillagt bnr. 14, tilhører bnr. 8. Dette stemmer, på samme måte som for den nedre delen av tvisteområdet, med nevnte vitneutsagn om beliggenheten av Harmeliteigen i forhold til partenes eiendommer, jfr. foran. Av grunner som nevnt foran har lagmannsretten ikke funnet å kunne legge noe avgjørende vekt på bnr. 14's påståtte bruk av denne delen av tvisteområdet.

Lagmannsretten kan ikke se at det foreligger holdbart grunnlag for Kåre Viraks påstand om en grenselinje fra punkt 32 og videre østog nordøstover over punktene 37, 10, 43 og til 44.

Grensen for bnr. 8's del i nordre tvisteområdet følger etter dette grensen mot bnr. 6 fra punkt 7 til punkt 32 i grenselinje 11 og følger videre grenselinje 11 fra punkt 32 til punkt 41, jfr. det som er nevnt under avgjørelsen i tvist 5 nedenfor.

Når det gjelder tvist 5, finner lagmannsretten at den ankende part Thor Arvid Liland - eier av bnr. 1 - må gis medhold i sin grensepåstand og viser for så vidt til hans begrunnelse. Det er ikke ført tilstrekkelig bevis for bnr. 12's påståtte grenselinjer fra punkt 10 til punkt 40 i grenselinje 10 og fra punkt 32 til punkt 41 i grenselinje 11. Ankemotparten Tom Inge Lilands påstand bygger på en overlevert oppfatning av at hans teig, bnr. 12, skulle "gå til topps", noe som etter hans oppfatning må bety at teigen går nordover til den grenser mot bnr. 8 i grenselinje 1. Uttrykket "gå til topps" er imidlertid ikke noen entydig angivelse og kan etter lagmannsrettens oppfatning ikke tjene som grunnlag for grensefastsettelse. Lagmannsretten er enig med Thor Arvid Liland i at vestgrensen for hans eiendom fra omforent punkt 28 (i grenselinje 10) må antas å gå via påvist skiftestein ved punkt 37, og i mangel av andre sikre holdepunkter må grensen antas videre å gå i retning mot skiftestein i punkt 8 i grenselinje 1. Etter lagmannsrettens oppfatning ville nevnte skiftestein være det naturlige og riktige endepunktet for en slik grenselinje. Thor Arvid Liland har imidlertid ikke erklært motanke i forhold til jordskifterettens grenselinje mellom punktene 32 og 41 (i grenselinje 11) og er derfor bundet av denne grensen. Den omtvistede grensen mellom bnr. 1 og bnr. 12 blir etter dette å fastsette i samsvar med Thor Arvid Lilands påstand.

Saksomkostninger. I tvist 4 har den ankende part delvis fått medhold, og i samsvar med hovedregelen i tvistemålsloven §174 første ledd, jfr. §180 annet ledd, bør partene bære hver sine omkostninger. I tvist 5 har anken ført frem, men lagmannsretten finner at saken har vært så tvilsom at partene også i denne tvisten bør bære hver sine omkostninger, i samsvar med unntaksregelen i tvistemålsloven §174 annet ledd, jfr. §180 annet ledd.

Dommen er enstemmig. På grunn av alvorlig sykdom i nærmeste familie til en av dommerne er domsavsigelsen blitt forsinket. Domskonferanse ble imidlertid avholdt umiddelbart etter avsluttet ankeforhandling i Sirdal, og domsresultatet er i samsvar med det retten der kom frem til.

Domsslutning :

I tvist 4:

1. Skoggrensen mellom bnr. 8 i vest og bnr. 1, 12 og 14 i øst går fra punkt 27 og derfra rettlinjet vestover til punkt 41 og derfra sørover til punkt 32 og videre til punktene U 10, 35, 34, 13, 15, U 46 og videre i samme retning til grensen mot bnr. 1's innmarksteig, - alle punktene som vist på jordskifterettens kartblad nr. 3.

2. Partene bærer hver sine saksomkostninger.

I tvist 5:

1. Skoggrensen mellom bnr. 1 i øst og bnr. 12 i vest går i tilnærmet rett linje fra omforent punkt 28 via skiftestein ved punkt 37 i retning mot skiftestein i punkt 8 til den støter mot grense for bnr. 8, - alle punktene som vist på jordskifterettens kartblad nr. 3.

2. Partene bærer hver sine saksomkostninger.

Kjennelse:

I ankesak LA-1997-00754 har Thor Arvid Liland påanket Lista jordskifteretts dom i tvist nr. 5, med Tom Inge Liland og Inga Wirak som ankemotparter. Anken mot Inga Wirak - nå hennes dødsbo -er senere frafalt. Ankesaken blir således å heve i forhold til dødsboet, som har frafalt krav på saksomkostninger.

Kjennelsen er enstemmig.

Slutning:

Ankesak LA-1997-00754 heves i forhold til Inga Wiraks dødsbo forsåvidt angår anke fra Thor Arvid Liland i tvist nr. 5.