LA-1997-773
| Instans: | Agder lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1997-11-11 |
| Publisert: | LA-1997-00773 |
| Stikkord: | Strafferett |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Skien og Porsgrunn byrett Nr: 97-00403 - Agder lagmannsrett LA-1997-00773 M |
| Parter: | Ankende part: A Ankemotpart: Den offentlige påtalemyndighet (Aktor: Politiinspektør Petter Sødal Forsvarer: Advokat Ragnar Wesseltoft) |
| Forfatter: | Lagdommer Per Holtar Evensen, formann Ekstraord. lagdommer Birger Lassen Byrettsdommer Didrik Behrens med meddommere |
| Lovhenvisninger: | Løsgjengerloven (1900) §17, Straffeloven (1902) §229, §352a, §52, §63, Straffeprosessloven (1981) §321, §325, Legemiddelloven (1992) §24, §31 |
Statsadvokatene i Vestfold og Telemark har 7. februar 1997 satt A, født xx.xx.1975, under tiltale ved Skien og Porsgrunn byrett til fellelse etter
"I.
Straffeloven §229, 1. straffalternativ, for å ha skadet en annen på legeme eller helbred, eller medvirket til dette, ved at han lørdag 22.06.96 ca kl. 02.50 i X, dyttet B slik at han falt ned på bakken, og deretter sparket ham i ansiktet og venstre legg, alt slik at B fikk et ca 2 cm langt kutt over venstre øyebryn som måtte syes med 3 sting og hevelse og smerter i leggen, eller medvirket til dette.
II.
Drukkenskapsloven §17, for forsettlig eller uaktsomt å ha hensatt seg i en beruset tilstand, hvorunder han forstyrret den alminnelige fred og orden eller den lovlige ferdsel eller forulempet eller voldte fare for andre, ved at han til tid og på sted som nevnt i post I, i beruset tilstand forholdt seg som beskrevet der."
Det var i tiltalebeslutningen anført at straffeloven §63 annet ledd fikk anvendelse.
Sammen med sak mot en annen person behandlet Skien og Porsgrunn byrett As sak den 22. april 1997, og den 24. s.m. avsa byretten dom med slik domsslutning:
1. C, født xx.xx.79, dømmes for overtredelse av straffeloven §229 første ledd, §352a, legemiddelloven §31 anet ledd, jfr. §24 første ledd og drukkenskapsloven §17, alt sammenholdt med straffeloven §63 annet ledd, til en straff av fengsel i 45 - førtifem - dager som gjøres betinget med en prøvetid på 2 år, jfr. straffeloven §52 flg.
Ved eventuell soning av straffen fragår 8 - åtte - dager for utholdt varetekt.
2. C frifinnes for post III.
3. A dømmes for overtredelse av straffeloven §229 første ledd og drukkenskapsloven §17, jfr. straffeloven §63 annet ledd, til en straff av fengsel i 30 - tretti - dager.
I varetektsfradrag fragår 1 - en - dag.
4. C og A dømmes in solidum til å erstatte B, X, kr 623 - sekshundreogtjuetre - innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne dom.
5. Pådømmelse av erstatningskravene fra Brillehuset v/J X, og Gjensidige forsikring Telemark, tas ikke til følge.
6. Til fordel for statskassen inndras en kjøttkniv og en batangakniv.
7. Saksomkostninger idømmes ikke."
Nærmere om saksforholdet og As personlige forhold fremgår av dommen.
A har påanket byrettens dom til Agder lagmannsrett. Hans anke som gjaldt bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet, ble ved lagmannsrettens beslutning av 17. juni 1997 henvist til ankeforhandling i medhold av straffeprosessloven §325, jfr. §321 annet ledd 1. punktum.
A har møtt under dagens ankeforhandling og avgitt forklaring. Han har nektet seg skyldig på begge tiltalepunkter. Det er avhørt fem vitner og opplest politiforklaring fra ett uteblitt vitne. Opplesningen som av retten fantes ubetenkelig, skjedde i forståelse mellom aktor og forsvarer. For øvrig skjedde slik dokumentasjon som rettsboken viser.
Lagmannsretten skal bemerke:
Aktor har avsluttet sin prosedyre med å nedlegge påstand om at A frifinnes, og han har begrunnet dette med at påtalemyndigheten ikke har oppfylt sin bevisbyrde, slik at det foreligger tvil både med hensyn til hva som faktisk skjedde ved den hendelse som er omhandlet i tiltalens post I og når det gjelder spørsmålet om hvilken rolle A herunder spilte, det være seg som umiddelbar gjerningsmann eller som medvirker.
Forsvareren har sluttet seg til aktors frifinnelsespåstand, og lagmannsretten har oppfattet de sammenfallende påstandene dithen at de også gjelder det punkt i byrettens dom som gjelder erstatning.
Lagmannsretten anser det ikke tvilsomt at fornærmede til tid og på sted som angitt i tiltalens post I ble utsatt for slik behandling som der nevnt, en behandling som innebar legemsbeskadigelse. Den er imidlertid enig i at det ikke er ført tilstrekkelig bevis for at A selv dyttet til eller sparket fornærmede, og heller ikke for at han medvirket til at andre gjorde noe av dette. De bevis som er ført, har ikke kunnet overbevise lagmannsretten om at A ved anledningen gjorde seg skyldig i noen straffbar handling. Da det heller ikke kan antas at saken vil kunne bli bedre belyst ved ytterligere etterforsking, finner lagmannsretten at A i samsvar med aktors påstand må bli å frifinne.
Som en konsekvens av at A av nevnte grunner frifinnes for det straffbare forhold som er omhandlet i tiltalens post I, må han også frifinnes for kravet om erstatning til fornærmede.
A, som har hatt forsvarer på det offentliges bekostning, vites ikke å ha hatt utgifter i sakens anledning, og saksomkostninger tilkjennes ikke.
Dommen er enstemmig.
Domsslutning:
1. A, født xx.xx.1975, frifinnes.
2. A frifinnes for erstatningskravet fra B.
3. Saksomkostninger tilkjennes ikke.