LA-1997-779
| Instans: | Agder lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1997-10-22 |
| Publisert: | LA-1997-00779 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Kristiansand byrett Nr: 97-00502 - Agder lagmannsrett LA-1997-00779 M |
| Parter: | Ankende part: A Ankemotpart: Den offentlige påtalemyndighet (Aktor: Statsadvokat Erik Holmen Forsvarer: Advokat Fredrik Nesheim) |
| Forfatter: | Lagdommer Inge Hobæk Ekstraord. lagdommer Håkon Børresen Sorenskriver Tor Tønnessen med meddommere |
| Lovhenvisninger: | Viltloven (1981) §19, §20, §56, Straffeloven (1902) §29, §34, §37, §37d, §62, Straffeprosessloven (1981) §372, §48 |
Politimesteren i Kristiansand satte 10. mars 1997 A, født xx.xx.1971, under tiltale ved Kristiansand byrett for overtredelse av
"I.
Lov om viltet av 29. mai 1981 nr. 38 §56, jfr. §19 hvoretter jakt og fangst skal utøves på en slik måte at viltet ikke utsettes for unødige lidelser og slik at det ikke oppstår fare for mennesker eller husdyr eller skade på eiendom.
Grunnlaget er følgende forhold eller medvirkning til dette/disse:
Lørdag 26. august 1995 i tidsrommet mellom kl. 1020 og kl. 1045, under utøvelse av reinsdyrjakt i området mellom Kolsvatnet og Låghellervatnet i Setesdalsheiene i Valle, avfyrte han et rifleskudd mot en reinsdyrbukk, slik at skuddet gikk inn i og skadet bukkens høyre bakfot. Etter å ha nådd igjen, og kommet på skuddhold av reinsdyrbukken ute i vassdraget ved Låghellervatnet, observerte han bukken i betydelig skadet og stresset tilstand i ca 15 minutter uten å iverksette nødvendig tiltak for å avlive den med et eller flere rifleskudd, til tross for at han hadde tilgang på egnet jaktrifle og forholdene forøvrig lå til rette for slik avliving. Etter å ha dratt bukken med makt inn til elvebredden, presset og/eller stakk han en kniv inn i struperegionen på reinsdyrbukken, slik at den blødde ihjel.
Ved jaktutøvelsen påførte han reinsdyrbukken unødige fysiske og psykiske lidelser.
II.
Lov om viltet av 29. mai 1981 nr. 38 §56, jfr. §20, første ledd som bestemmer at til felling av vilt under jakt kan bare brukes skytevåpen med ladning av krutt.
Grunnlaget er følgende forhold eller medvirkning til dette/disse:
Lørdag 26. august 1995 ca kl. 1045 ved Låghellervatnet i Setesdalsheiene i Valle, under utøvelse av reinsdyrjakt og ettersøk etter en reinsdyrbukk han hadde skadeskutt kort tid i forveien, avlivet han reinsdyrbukken ved å stikke og/eller presse en kniv inn i struperegionen på bukken, slik at den blødde ihjel.
Straffeloven §62 første ledd får anvendelse.
I medhold av Straffeloven §34 - §37 vil det bli nedlagt påstand om inndragning av 1 - en - stk. rifle, BRNO, cal. 30-06 med serienr. 92458.
I medhold av Viltloven §48 og/eller Straffeloven §34 - §37d vil det bli nedlagt påstand om inndragning av kjøtt og gevir fra reinsdyrbukken som beskrevet i grunnlaget i tiltalebeslutningen.
I medhold av Straffeloven §29 nr. 2 vil det bli nedlagt påstand om at tiltalte dømmes til tap av retten til å drive jakt for et tidsrom av 3 - tre - år."
Ved Kristiansand byretts dom av 7. mai 1997 ble A dømt i samsvar med tiltalebeslutningen til en straff av fengsel i 21 dager, som i sin helhet ble gjort betinget med en prøvetid på to år samt en ubetinget bot på kr 10000, subsidiært 15 dager fengsel. Han ble også dømt til å tåle inndragning av et stk. BRNO jaktrifle samt kjøtt og gevir fra reinsdyrbukken som beskrevet i tiltalebeslutningen, samt tap av retten til å drive reinjakt for et tidsrom av 1 år. Han ble endelig dømt til å betale saksomkostninger til det offentlige med kr 5000.
Saksforholdet og domfeltes personlige forhold fremgår av byrettens dom.
A har anket dommen til Agder lagmannsrett. Anken gjelder bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet, lovanvendelsen, saksbehandlingen og straffutmålingen.
Lagmannsretten har ved avgjørelsen av skyldspørsmålet delt seg i et mindretall og et flertall.
Flertallet, bestående av de tre juridiske dommerne og meddommer Homme, er enig med byretten i at tiltalte må kjennes skyldig i å ha overtrådt bestemmelsene i viltloven §19 og §20. Flertallet med unntak av rettens formann finner det bevist ut over enhver rimelig tvil at forholdene lå til rette slik at tiltalte kunne og burde ha skutt reinsdyret, da det befant seg i vannet i en avstand av ca 30 meter fra det sted hvor tiltalte befant seg på elvebredden. Tiltalte var klar over at det dreiet seg om et alvorlig skadeskutt dyr, og det forelå derfor en skjerpet handlingsplikt. Rettens formann finner at tiltalte ikke kan bebreides for at han ikke skjøt dyret fra dette sted og viser til mindretallets begrunnelse nedenfor.
Flertallet de tre juridiske dommere og meddommer Homme finner det også bevist at over rimelig tvil at tiltalte påførte reinsdyret unødig lidelse ved at han ikke skjøt reinsdyret da det hadde kommet i land på holmen, men stakk det med kniv i halsen. Flertallet legger her til grunn at reinsdyret var i live da tiltalte stakk det med kniven. Flertallet bygger på forklaringen fra de to viltoppsynsmennene Aarhus og Ousdal. De forklarte begge at reinsdyret sto oppreist etter at det hadde kommet på land, og at det var klovmerker i sandet etter dyret. Vitnet Aarhus forklarte også at dyret sprellet da det ble stukket første gang.
Flertallet er enig med byretten i at tiltalte også må kjennes skyldig i å ha overtrådt viltloven §20 første ledd og viser til byrettens begrunnelse.
Mindretallet, bestående av meddommerne Tråsdahl, Furholt og Nyquist finner at det ikke er ført tilstrekkelig bevis for tiltaltes skyld.
Mindretallet legger ut fra bevisførselen til grunn at reinsdyret, da det befant seg i vannet ikke på noe tidspunkt hadde mer enn hodet og øverste del av ryggen over vannet. Mindretallet bygger her på vitneforklaringer fra veterinær Mostøl og tiltaltes jaktkammeret Gjesdal.
Mostøl forklarte at reinsdyret ut fra dets vekt ville ha en høyde på ca 1,20 til 1,25 m fra fot til topp manke. Gjesdal forklarte at vannet var ca 1,10 til 1,20 m. dypt, idet det gikk til midt opp på magen på ham. Det er ikke foretatt målinger eller ført annet bevis om dybden i vannet. På denne bakgrunn finner mindretallet det foreligger rimelig tvil om halve kroppen var synlig over vannet, og denne tvilen bør komme tiltalte til gode slik at hans forklaring legges til grunn.
Mindretallet finner at det ikke kan bebreides tiltalte at han ikke skjøt dyret fra elvebredden. Tiltalte har forklart at reinsdyret befant seg i vannet i en avstand av ca 30 meter, og at den var i bevegelse. Han la seg ned for å skyte, men torde ikke. Grunnen til det var, slik han forklarte det, at han var skjelven og redd for at det skulle være noe galt med geværet siden han hadde bommet da han skjøt første gang. Dessuten var han redd for rikosjettfaren ved å skyte i vannet. Han vurderte det også slik at et skudd i nakken lett ville kunne gjøre vondt verre. Det samme gjelder et skudd i hodet, idet blinken her er svært liten. Han ble da enig med Gjesdal om at denne skulle gå ut i vannet og forsøke å dra dyret på land, hvoretter tiltalte skulle skyte det. Mindretallet finner at tiltalte her foretok en forsvarlig vurdering hvor han vurderte dyrets lidelser opp mot de alternativer han hadde.
Mindretallet finner det bevist utover rimelig tvil at reinsdyret var enten dødt eller bevisstløs, da tiltalte stakk det med kniv, og at det derfor ikke ble påført unødvendige lidelser. Mindretallet legger her avgjørende vekt på vitneforklaringen fra Mostøl, som konkluderte med at det ikke kan utelukkes at reinsdyret var bevisstløs, da det ble stukket med kniv.
Når det gjelder tiltalens post II, finner mindretallet at tiltalte ikke kan dømmes for dette forhold. Mindretallet legger til grunn at reinsdyret var dødt eller bevisstløs da det ble stukket med kniv. Da foreligger det etter mindretallets oppfatning ikke felling i lovens forstand.
Etter dette blir dom å avsi i samsvar med mindretallets syn, jfr. straffeprosessloven §372.
Dommen blir å forkynne for domfelte.
Domsslutning:
A, født xx.xx.71, frifinnes.