LA-1997-782
| Instans: | Agder lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1998-01-23 |
| Publisert: | LA-1997-00782 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Kristiansand byrett Nr: 96-00292 - Agder lagmannsrett LA-1997-00782 M. |
| Parter: | Ankende part: Kristiansand Håndverkerforening (Forsvarer: H.r.advokat Arne Meltvedt) Ankemotpart: Den offentlige påtalemyndighet (Aktor: Statsadvokat Kjell Boye) |
| Forfatter: | Lagdommer Steinar Thomassen, formann. Ekstraord. lagdommer Håkon Børresen Sorenskriver Jørn Ree med meddommere |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §48a, Prisloven (1953) §52, Straffeprosessloven (1981) §267, §268, §321, §325, §344, §35, §436 |
Kristiansand politikammer utferdiget 13. oktober 1994 forelegg mot Kristiansand Håndverkerforening for overtredelse av prisloven av 26. juni 1953 nr. 4 §52, jf. forskrift av 1. juli 1960 §3 om konkurransereguleringer av priser og avanser, jf. straffeloven §48a. Grunnlaget var i forelegget angitt slik:
"I desember 1993 i Kristiansand, i forbindelse med starten på en lokal lønnsomhetskampanje, sendte styret i Kristiansand Håndverkerforening et brev til samtlige bygghåndverksfirmaer i Kristiansand, der det blant annet het:
"Ingen seriøse bygghåndverksbedrifter burde fakturere mindre enn kr. 250,- + m.v.a. pr. time. La dette være målsettingen. Opp med prisene!!! Det er ikke flaut å tjene penger."
Kristiansand Håndverkerforening v/formannen vedtok ikke forelegget, og saken ble etter ordre fra Statsadvokatene i Agder sendt Kristiansand byrett til pådømmelse, jf. straffeprosessloven §268, jf. §267.
Kristiansand byrett avsa 3. mai 1996 dom med slik domsslutning:
"I. Kristiansand Håndverkerforening, Rådhusgt. 15, 4611 Kristiansand, dømmes for: 1 overtredelse av prisloven av 26.6.1953 nr. 4 §52 jf. forskrift av 1.7.1960 om konkurransereguleringer av priser og avanser §3 jf. straffeloven §48a.
Gjerningstidspunkt: Desember 1993.
Straffen settes til: bot til statskassen stor kr 10.000,- .
II. Kristiansand Håndverkerforening dømmes til å betale saksomkostninger til det offentlige med kr. 3.000,- - tretusen 0/100-."
Saksforholdet fremgår av byrettens domsgrunner.
Dommen ble avsagt under dissens fra en av meddommerne.
Domfelte anket til Agder lagmannsrett over bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet og lovanvendelsen. Agder lagmannsrett besluttet 17. juni 1996 å henvise anken til ankeforhandling, jf. straffeprosessloven §325, jf. §321 første ledds 3. punktum.
Agder lagmannsrett avsa 2. desember 1996 dom med slik domsslutning:
"Kristiansand Håndverkerforening frifinnes."
Dommen ble avsagt under dissens. Rettens flertall, de tre juridiske dommerne og en meddommer, stemte for fellelse, mens tre meddommere stemte for frifinnelse. Det var da ikke tilstrekkelig flertall for domfellelse, jf. straffeprosessloven §35.
Statsadvokatene i Agder påanket lagmannsrettens dom til Høyesterett. Anken gjaldt lovanvendelsen.
Ved Høyesteretts kjennelse av 16. mai 1997 ble anken tatt til følge. Høyesterett fant at lagmannsrettens frifinnelse hvilte på en uriktig rettsanvendelse.
Høyesterett fant at det aktuelle utsagn, gjengitt i forelegget, måtte forstås som en sterk oppfordring til håndverksbedriftene om å betinge seg en betaling for sine håndverkstjenester på minst kr. 250,- pluss merverdiavgift pr. time, og at utsagnet går lenger og er noe annet enn en oppfordring til generelt å søke å bedre lønnsomheten eller være seg lønnsomhetsaspektet bevisst ved priskalkulering. Høyesterett fant at det dreide seg om en kampanje, rettet mot håndverksbedriftene innen et avgrenset område - Kristiansand med omegn, med en klar anbefaling om en minstepris. Med en slik konkretisering måtte man være utenfor det området der ytringsfriheten kan medføre at utsagnet ikke kan anses rettsstridig. Høyesterett bemerket at forholdet lå anderledes an enn i avgjørelsen i Rt-1995-1903, som forsvareren hadde henvist til.
Agder lagmannsretts dom med hovedforhandling ble etter dette opphevet.
Ankeforhandling ble etter dette holdt på ny i Tinghuset i Kristiansand 22. og 23. januar 1998. For Kristiansand Håndverkerforening møtte formannen A med advokat Arne Meltvedt som forsvarer. A forklarte seg, og det ble avhørt ytterligere ti vitner, hvorav syv var nye for lagmannsretten.
Lagmannsretten må etter bevisførselen legge til grunn at det aktuelle brev inneholder en klar oppfordring til samtlige bygghåndverksfirmaer i Kristiansand om ikke å fakturere lavere timepriser enn kr. 250,- + merverdiavgift i sine priskalkyler. Kristiansand Håndverkerforening kan ikke høres med at angivelsen av en timepris på kr. 250,- kun var ment som en "spissformulering" med det formål å "vekke" medlemmene til det som var økonomikampanjens egentlige formål, å øke medlemmenes forståelse for økonomisk lønnsom drift og forståelse av forretningsregnskaper.
De syv vitnene som var nye for lagmannsretten har riktignok alle forklart at de ikke oppfattet brevet som en oppfordring til å kreve høyere pris. De har fremholdt at de ikke forsto brevet slik at det var timeprisen som var det sentrale og at brevet heller ikke førte til at de la på timeprisene.
Kristiansand Håndverkerforening har anført at dette er slik brevet naturlig må forstås og at det også viser at brevet ikke inneholder noe forsøk på å påvirke medlemmene til å ta høyere pris.
Lagmannsretten er som nevnt ikke enig i denne anførsel. Leses brevet i sammenheng, fremgår det etter lagmannsrettens oppfatning helt klart at det er timeprisen det fokuseres mot. Det heter blant annet i brevet:
"Det som man ikke klarer å gjøre så mye med er lønnsomheten. Da alle som nå driver har vært nødt til å tilpasse kostnadene til et absolutt minimum, gjenstår nå bare ett virkemiddel - bedre priser."
Videre heter det i brevet:
"Det er sådd en holdning i befolkningen om at håndverksbedrifter egentlig ikke bør tjene penger. Nå er det imidlertid på tide at vi slår tilbake!".
Den i forelegget gjengitte formulering må forstås på denne bakgrunn. For å øke lønnsomheten oppfordres medlemmene til å fakturere en timepris på kr 250,- + merverdiavgift.
Lagmannsretten må legge til grunn at Kristiansand Håndverkerforenings henstilling til sine medlemmer er en forsettlig handling, en oppfordring til å kreve høyere timepris enn hva i alle fall enkelte av dem ville finne grunn til. Om noen av medlemmene fulgte oppfordringen - og la på timeprisen - er uten betydning for den strafferettslige vurdering, idet det er tilstrekkelig for domfellelse at det foreligger forsøk - at Kristiansand Håndverkerforening "søkte å påvirke sine medlemmer til å regne høyere priser."
Oppfatningen av at det dreier seg om en forsettlig handling er under bevisførselen for lagmannsretten bestyrket ved vitneforklaringen fra B, som var den som formulerte brevet. Olsen har som vitne forklart at brevets ordlyd ble diskutert i foreningens styre, og at foreningens sekretær - som er advokat - advarte mot formuleringen som han mente kunne være i strid med forskriftene om konkurransereguleringer. Foreningen valgte likevel å sende brevet ut til medlemmene, og senere å offentliggjøre innholdet i dagspressen.
Lagmannsretten finner det utvilsomt at det foreligger en straffbar overtredelse av Konkurranseforskriftenes §3, og at man er utenfor det området der ytringsfriheten kan medføre at utsagnet ikke er rettsstridig, jf. Høyesteretts kjennelse av 10. mai 1997.
Bevisanken har etter dette ikke ført frem.
Når det gjelder straffutmålingen finnes det ikke å være noe åpenbart misforhold mellom den straffbare handling og straffen. Det er derfor ikke grunnlag for å endre den straff byretten har utmålt, jf. straffeprosessloven §344.
Statsadvokaten har nedlagt påstand om at Kristiansand Håndverkerforening skal betale saksomkostninger. Anken har ikke ført frem, og den ankende part bør derfor erstatte staten de nødvendige omkostninger ved saken, jf. straffeprosessloven §436. Saksomkostningene fastsettes skjønnsmessig til kr. 6.000,- som erstatning for sakens omkostninger for byretten og for lagmannsretten.
Dommen er enstemmig.
Domsslutning:
1. Kristiansand Håndverkerforening dømmes for overtredelse av prisloven av 26. juni 1953 §52, jf. forskrift av 1. juli 1960 om konkurransereguleringer av priser og avanser §3, jf. straffeloven §48a, til en bot til statskassen stor kr 10.000,- - titusenkroner 00/100 -.
2. Kristiansand Håndverkerforening dømmes til å erstatte det offentliges saksomkostninger for byrett og lagmannsrett med tilsammen kr. 6.000,- - sekstusen kroner 00/100 -.