Hopp til innhold

LA-1997-790

Fra Rettspraksis


Instans: Agder lagmannsrett - Dom
Dato: 1997-09-16
Publisert: LA-1997-00790
Stikkord: Strafferett
Sammendrag:
Saksgang: Lyngdal herredsrett - Agder lagmannsrett LA-1997-00790 M.
Parter: Ankende part: A (Forsvarer: Advokat Helge Abrahamsen). Ankemotpart: Den offentlige påtalemyndighet (Aktor: Førstestatsadvokat Edward Dahl).
Forfatter: Lagdommer Steinar Thomassen. Sorenskriver Jørn Ree. Herredsrettsdommer Anne-Kristine Hagli. 4 meddommere
Lovhenvisninger: Straffeloven (1902) §229, §232, §228, §56, Straffeprosessloven (1981) §232, §321, §325, §436, §437


Lyngdal herredsrett avsa 26. mai 1997 dom med slik domsslutning:

"1. A, født xx.xx.1962, dømmes for overtredelse av straffeloven §229 første ledd, jfr. §232, til en straff av fengsel i 30 - tretti - dager.

2. Han dømmmes til å erstatte statens saksomkostninger med 5000,- - femtusen - kroner."

Saksforholdet og domfeltes personlige forhold fremgår av herredsrettens domsgrunner.

Domfelte har anket dommen til Agder lagmannsrett. Anken gjelder bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet, rettsanvendelsen og straffutmålingen. Ved lagmannsrettens beslutning av 24. juni 1997 ble anken henvist til ankeforhandling, jfr. straffeprosessloven §325 og §321 annet ledd 1. punktum.

Tiltalebeslutningen for herredsretten, som er utferdiget av statsadvokatene i Agder den 17. februar 1997, gjelder overtredelse av:

"Straffeloven §229, 1. straffalternativ, jf. straffeloven §232 som bestemmer at det er straffbart å skade en annen på legeme eller helbred eller hensette noen i avmakt, bevisstløshet eller liknende tilstand, eller medvirke til dette, og legemsbeskadigelsen er utført under særdeles skjerpende omstendigheter. Ved avgjørelse om særdeles skjerpende omstendigheter foreligger, skal det særlig legges vekt på om overtredelsen er begått mot en forsvarsløs person, om det er rasistisk motivert, om den har skjedd uprovosert, om den er begått av flere i fellesskap, og om den har karakter av mishandling.

Grunnlag er følgende forhold eller medvirkning til dette:

Søndag 25. august 1996 ca kl. 02.15 i X, utenfor X Fjordhotell, skallet han B i ansiktet slik at han fikk brudd i nesebenet, hevelse over nesen og blodutredelser, samt at han blødde fra nesen.

Handlingen var uprovosert."

Ankeforhandling ble holdt i Kristiansand 15. september 1997. Domfelte møtte og forklarte seg. Det ble avhørt tre vitner slik det fremgår av rettsboken.

Forsvareren har anført at det ikke er ført bevis for at det var domfelte som skallet fornærmede. Skallingen kan like gjerne ha skjedd under de forutgående tumulter med vitnet C. Domfelte har hevdet at han etter hendelsen ikke hadde noen merker eller noen sårhet i pannen, hvilket naturlig ville ha blitt følger av en slik skalling.

Herredsretten har i det vesentlige bygget på vitneforklaringen fra lensmannsbetjent D. Vitnet sto imidlertid ca 25 meter unna. Det var dårlig belysning foran hotellet og derfor relativt mørkt på selve åstedet, og det kan derfor ikke ses bort fra at vitnet kan ha feiloppfattet det som skjedde. Hans vitneforklaring kan derfor ikke tillegges avgjørende vekt.

Subsidiært anføres at forholdet må vurderes under straffeloven §228 annet ledd, da skadefølgen ikke har vært forsettlig. Det er ikke forhåndsgitt at en skalling med overveiende sannsynlighet eller sikkerhet vil medføre skade.

Anken over straffutmålingen knytter seg til at herredsretten har funnet at det dreier seg om uprovosert vold, og at det derfor foreligger særdeles skjerpende omstendigheter, straffeloven §232. På grunnlag av bevisførselen tyder mye på at det fant sted krangel og munnbruk mellom demfelte og fornærmede før skallingen skjedde. I denne situasjonen kan det ha ligget en form for provokasjon som herredsretten helt har oversett.

Forsvareren har nedlagt påstand om frifinnelse, subsidiært at domfelte anses på mildeste måte.

Statsadvokaten har i det alt vesentlige henholdt seg til herredsrettens dom, som anføres å være riktig både når det gjelder faktum og jus. Statsadvokaten har likevel funnet at den påstand som ble nedlagt for herredsretten bør reduseres noe, og har funnet at en straff av fengsel i 45 dager er passende. Det er også nedlagt påstand om saksomkostninger.

Ved avgjørelsen av skyldspørsmålet har lagmannsretten kommet til samme resultat som herredsretten, og kan i det alt vesentlige slutte seg til herredsrettens domsgrunner. Det legges således til grunn at tiltalte søndag 25. august 1996 ca kl. 0215, utenfor X Fjordhotell, skallet til fornærmede B i ansiktet slik at nesebenet brakk. Skallingen medførte også hevelse, blodutredelse og neseblødning. Som følge av skaden var B sykemeldt i en uke.

Ved avgjørelsen av skyldspørsmålet har lagmannsretten lagt avgjørende vekt på vitneforklaringen til lensmannsbetjent D, som selv hadde vært gjest på hotellet, og som fra forholdsvis kort avstand iakttok det som skjedde. Han så at domfelte gikk bort til fornærmede og C som "lekesloss" på plenen foran inngangen, og at begge disse da reiste seg opp. C trakk seg noe unna, mens domfelte og fornærmede ble stående mot hverandre. Vitnet så at domfelte skallet til fornærmede i ansiktet. Skallingen var så kraftig at vitnet hørte det knase.

Lagmannsretten finner det godtgjort at skallingen var en forsettlig handling, og at domfelte også utviste forsett med hensyn til skadefølgen. Når det skalles på denne måten må det fremstå for gjerningsmannen som sikkert eller overveiende sannsynlig at det vil oppstå skade. De lesjoner fornærmede ble påført, brudd på nesebenet, er å anse som skade i lovens forstand. Domfelte finnes etter dette skyldig i overtredelse av straffeloven §229 første ledd.

Herredsretten har lagt til grunn at domfeltes handling var uprovosert, og har funnet at det foreligger særdeles skjerpende omstendigheter, slik at straffeloven §232 kommer til anvendelse. Lagmannsretten bemerker at spørsmålet om det foreligger særdeles skjerpende omstendigheter må avgjøres etter en helhetsvurdering. Lagmannsretten finner det ikke tilstrekkelig godtgjort at handlingen var uprovosert. Handlingen skjedde i en situasjon hvor fornærmede har vært opphisset og hvor det fra begge parter kan ha blitt uttalt ukvemsord. Hva som ble sagt mellom de to, har vitner ikke sikkert kunnet høre. Fornærmede kan således tenkes å ha uttalt seg på en måte som domfelte oppfattet fornærmende. Både domfelte og fornærmede var ved anledningen svært beruset, og ingen at dem har kunnet huske sikkert hva som passerte. Den tvil som her foreligger, sammenholdt med at skaden var begrenset, bør lede til at straffeloven §232 ikke bør komme til anvendelse.

Straffen finnes passende å burde settes til fengsel i 30 - tretti - dager.

Lagmannsretten har i straffskjerpende retning lagt vekt på at det bør reageres strengt ved legemeskrenkelsen. I formildende retning vites intet særskilt å burde foreholdes. Lagmannsretten finner intet grunnlag for anvendelse av straffeloven §56 nr. 1 b, slik forsvareren subsidiært har anført.

Statsadvokaten har påstått domfelte dømt til å betale saksomkostninger etter lagmannsrettens skjønn. Bevisanken har vært forgjeves. Lagmannsretten finner derfor at domfelte bør tilpliktes å betale en forholdsmessig del av saksomkostningene, og at han har økonomisk evne til det, jfr. straffeprosessloven §436 annet, jfr. første ledd, jfr. §437 tredje ledd.

Imidlertid har straffutmålingsanken delvis ført frem, idet lagmannsretten ikke har funnet grunnlag for anvendelse av straffeprosessloven §232. Dette bør lede til reduksjon av saksomkostningsansvaret, slik at saksomkostninger for lagmannsretten skjønnsmessig fastsettes til kr 3000,-. Herredsrettens saksomkostningsavgjørelse er ikke påanket, slik at det samlede saksomkostningsansvar for begge instanser blir kr 8000,-.

Dommen er enstemmig.

Domsslutning:

1. A, født xx.xx.1962, dømmes for overtredelse av straffeloven §229 første ledd, til en straff av fengsel i 30 - tretti - dager.

2. A dømmes til innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av lagmannsrettens dom å erstatte det offentlige saksomkostninger for lagmannsretten med kr 3000,- - tretusen00/100.