LA-1997-889
| Instans: | Agder lagmannsrett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1997-10-08 |
| Publisert: | LA-1997-00889 |
| Stikkord: | Strafferett |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Tinn og Heddal herredsrett Nr.: 97-00086 - Agder lagmannsrett LA-1997-00889. |
| Parter: | Den offentlige påtalemyndighet (Aktor: Politiadjutant Ann Britt Backstrøm). Tiltalt: A (Forsvarer: Advokat Lars Petter Koslung). |
| Forfatter: | Lagdommer Trude Sæbø, førstelagmann, Arne Christiansen, lagmann Ola Rygg |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §171, Veitrafikkloven (1965), §166, §167, Veitrafikkloven (1965) §22, §23, §24, §31, §3, Straffeprosessloven (1981) §321, §325, §333 |
Etter rådslagning og stemmegivning for lukkede dører ble det avsagt slik kjennelse:
Tinn og Heddal herredsrett avsa den 4. juni 1997 dom med slik domsslutning:
"1. A, født xx.xx.74 - -, dømmes for overtredelse av straffeloven §171 nr. 1 og veitrafikkloven §31, jf. §3, §23 og §24 første ledd 1. punktum, til en straff av fengsel i 15 - femten - dager.
2. A frifinnes for overtredelse av vegtrafikkloven §31 første til tredje ledd, jf. §22 første ledd."
Saksforholdet og domfeltes personlige forhold fremgår av herredsrettens domsgrunner. A ved advokat L.P. Koslung har påanket dommen til Agder lagmannsrett. Anken gjelder straffutmålingen. Ved lagmannsrettens beslutning av 9. juli 1997 ble anken henvist til ankeforhandling, jf. straffeprosessloven §325 og §321 annet ledd 1. punktum.
Lagmannsretten besluttet den 26. august 1997 under henvisning til straffeprosessloven §333 at saken skulle undergis skriftlig behandling. Begge parter hadde samtykket i dette. Begge parter er gitt anledning til to innlegg i saken.
Lagmannsretten er kommet til samme resultat som herredsretten og kan i det vesentlige tiltre herredsrettens begrunnelse. Etter lagmannsrettens syn er det således ikke grunn til i dette tilfellet å fravike hovedregelen etter rettspraksis om at det for overtredelse av straffeloven §171 nr. 1 skal idømmes ubetinget fengsel. Forsvareren har anført at det ikke kunne ha vært idømt straff for falsk forklaring, idet straffrihetsgrunnen i straffeloven §167 annet ledd ville komme til anvendelse. Det er bare en tilfeldighet at domfeltes "historie" på politikammeret ble nedtegnet som en anmeldelse, og ikke en rapport.
Det er riktig at domfelte i dette tilfelle ville ha kunnet forklare seg uriktig uten å bli straffet for det dersom han var blitt innkalt for å avgi forklaring om bilkjøringen han hadde foretatt. Forholdet er imidlertid etter lagmannsrettens syn et annet når tiltalte går aktivt til verks og anmelder bilen sin stjålet før han er innkalt for å avgi forklaring. Etter lagmannsrettens syn er det da ikke tilfeldig at politiet skriver en anmeldelse, og ikke en rapport. I likhet med herredsretten legger lagmannsretten vekt på dette, samt ikke ubetydelig vekt på det forhold at tiltalte tidligere er dømt for overtredelse av straffeloven §166.
Anken blir etter dette å forkaste.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
Anken forkastes.