LA-1997-899
| Instans: | Agder lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1997-10-08 |
| Publisert: | LA-1997-00899 |
| Stikkord: | Strafferett |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Skien og Porsgrunn byrett - Agder lagmannsrett LA-1997-00899 M. |
| Parter: | Ankende part: B (Forsvarer: Advokat Trond W. Andersen). Ankemotpart: Den offentlige påtalemyndighet (Aktor: Politiadjutant Mette Ekroll Hatlehol). |
| Forfatter: | Lagdommer Steinar Thomassen, formann. Byrettsdommer Gunnar Andreassen. Herredsrettsdommer Jens Kristian Elstad. Med meddommere |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §228, §229, §232, Løsgjengerloven (1900) §17, §63, Skadeserstatningsloven (1969) §3-3, §3-5, Straffeprosessloven (1981) §321, §325, §437 |
Skien og Porsgrunn byrett avsa 22. mai 1997 dom med slik domsslutning:
"1. A, født xx.xx.61, dømmes for overtredelse av straffeloven §229 1. straffalternativ, jfr §232 og drukkenskapsloven §17, jfr straffeloven §63 annet ledd, til en straff av fengsel i 120 - etthundreogtyve - dager.
2. B, født xx.xx.56, dømmes for overtredelse av straffeloven §229 1. straffalternativ, jfr §232 og drukkenskapsloven §17, jfr straffeloven §63 annet ledd, til en straff av fengsel i 120 - etthundreogtyve- dager.
3. A og B dømmes in solidum til å erstatte C kr 22 262 - tjuetotusentohundreogsekstito- i erstatning/oppreisning innen 2 -to- uker fra forkynnelsen av denne dom."
Sakens faktiske bakgrunn og de domfeltes personlige forhold fremgår av byrettens domsgrunner.
B har anket dommen til Agder lagmannsrett. Anken gjelder bevisbedømmelsen og lovanvendelsen under skyldspørsmålet, straffutmålingen og pådømmelsen av erstatningskravet. Agder lagmannsrett besluttet 14. juli 1997 å henvise anken til ankeforhandling, jfr. straffeprosessloven §325 og §321 annet ledd, 2. punktum.
Ankeforhandling ble holdt i Tinghuset i Skien 6. oktober 1997. Domfelte møtte og avga forklaring. Det ble avhørt fire vitner og dokumentert en del skriftlige bevis, slik det fremgår av rettsboken.
Tiltalebeslutningen for herredsretten, uttatt av statsadvokatene i Vestfold og Telemark 15. januar 1997, gjelder følgende forhold:
"I. Straffeloven §229, 1. straffalternativ, jf. §232, for å ha skadet en annen på legeme eller helbred, eller medvirket til dette, og det foreligger særdeles skjerpende omstendigheter, særlig fordi overtredelsen er begått mot en forsvarsløs person, skjedde uprovosert, er begått av flere i fellesskap eller hadde karakter av mishandling.
Grunnlag er følgende forhold eller medvirkning til dette:
Natt til 11. juni 1996 ca kl 0130 i X-gaten 38 i Bamble i forbindelse med at A slo C gjentatte ganger i ansiktsregionen med knyttet hånd, også etter at C var falt overende og lå nede på gulvet og/eller i en stol, slo hun C 2 eller flere ganger i ansiktet med knyttet og/eller flat hånd. C ble på denne måte påført en stor blodutredelse/hevelse rundt venstre øye og i venstre ansiktsdel samt diverse mindre sår og blåmerker i ansiktet forøvrig, og fikk slått løs 4 tenner. Han ble innlagt Telemark sentralsykehus til observasjon.
II. Drukkenskapsloven §17, for forsettlig eller uaktsomt å ha hensatt seg i en beruset tilstand, hvorunder han forstyrret den alminnelige fred og orden eller den lovlige ferdsel eller forulempet eller voldte fare for andre.
Grunnlag er følgende forhold:
Til tid og på sted som nevnt i post I, forholdt hun seg i beruset tilstand som der nærmere beskrevet."
Forsvareren har anført at byretten har vurdert bevisene feil når den har funnet at domfelte har overtrådt straffeloven §229, 1. straffalternativ, jfr. §232. Det anføres at domfelte kun slo til fornærmede to ganger med åpen hånd, og at han ikke ble påført noen skader av hennes slag. Det er heller ikke bevismessig dekning for at domfelte har medvirket til As legemsbeskadigelse av fornærmede. Det hevdes at domfelte ikke positivt tilskyndet eller på annen måte oppfordret A til å gjennomføre voldsutøvelsen. I den grad domfeltes opphisselse over at fornærmede urettmessig befant seg i hennes leilighet kan ha virket motiverende på A, hevdes at dette ligger utenfor det alminnelige medvirkeransvar, slik at de subjektive vilkår for straff ikke er oppfylt.
Det anføres at straffutmålingen er for streng. For byretten nedla aktor påstand om fengsel i 75 dager. Byretten har gått betydelig over påstanden uten at det er gitt noen særskilt begrunnelse for dette.
Når det gjelder erstatningskravet anføres at dette er uriktig avgjort. Den vold/legemsfornærmelse som ble utøvet av domfelte, har ikke forårsaket noen av de skader fornærmede ble påført.
Aktor har i det vesentlige henholdt seg til byrettens domsgrunner, og har påstått anken forkastet.
Lagmannsretten finner at anken over bevisbedømmelsen og lovanvendelsen under skyldspørsmålet må tas til følge. Det legges i faktisk henseende til grunn at fornærmede hadde tatt seg urettmessig inn i domfeltes leilighet og at han oppholdt seg der da domfelte sammen med A kom hjem ca kl. 0030. Fornærmede satt da i en stol og drakk av en flaske øl han hadde funnet i leiligheten. Domfelte, og også A, ble sinte og svært opphisset over dette, og det utviklet seg til håndgemeng mellom A og fornærmede, hvorunder A tildelte fornærmede en rekke knyttneveslag mot ansiktet og hodet, og fortsatte med dette også etter at fornærmede var falt overende på gulvet. Domfelte gikk ut av huset for å ringe til politiet. Da hun kom tilbake igjen satt fornærmede i en stol. Domfelte gikk da bort til ham og slo ham to ganger i ansiktet med flat hånd. Slagene var så kraftige at fornærmede falt ut av stolen.
Lagmannsretten kan etter bevisførselen ikke legge til grunn at domfelte tildelte fornærmede flere slag mot ansiktet både med knyttneve og med flat hånd, slik byretten har lagt til grunn. Det er ikke ført bevis for at de to slag domfelte tildelte fornærmede førte til noen skade eller at de forværret de skader fornærmede allerede var påført. Lagmannsretten kan heller ikke finne det tilstrekkelig godtgjort at domfelte har oppfordret eller tilskyndet A til å gå løs på fornærmede slik han gjorde. Lagmannsretten finner etter dette at domfelte ikke kan dømmes for overtredelse av straffeloven §229, 1. straffalternativ, jfr. §232. Hennes forsettlige slag mot fornærmedes ansikt må bli å anse som legemsfornærmelse og overtredelse av straffeloven §228 første ledd. Selv om det ikke er godtgjort at domfeltes slag førte til noen skade på fornærmede, finner lagmannsretten at slagene må ha vært smertefulle, sett på bakgrunn at fornærmede allerede var påført betydelige skader i ansiktet. Disse skadene må domfelte forutsettes å ha sett før hun slo. Hun må også ha forstått at i den tilstand fornærmede befant seg, var han fullstendig forsvarsløs. Ved vurderingen av grovheten i domfeltes handling, finner lagmannsretten etter dette at det foreligger særdeles skjerpende omstendigheter som må lede til at straffeloven §232 kommer til anvendelse.
Domfelte var ved anledningen beruset etter å ha drukket alkohol. Hennes forhold rammes også av drukkenskapsloven §17, tiltalens post II.
Straffen finnes passende å kunne fastsettes til fengsel i 45 dager. Ved straffutmålingen er straffeloven §63 annet ledd gitt anvendelse i forhold til overtredelse av drukkenskapsloven §17.
Det er i straffskjerpende retning også lagt vekt på de almenpreventive hensyn. I formildende retning vites intet særskilt å burde fremholdes. Det forhold at fornærmede hadde tatt seg urettmessig inn i domfeltes leilighet, og på denne måte ha gitt domfelte grunn til irritasjon, har ikke gitt domfelte noen grunn til opptre som hun gjorde, og dette kan derfor ikke få noen straffreduserende virkning.
Lagmannsretten finner at det økonomiske tap fornærmede har hatt, utelukkende skyldes de skader han ble påført av A, og som As ved byrettens rettskraftige dom er forpliktet til å erstatte. Det oppreisningsbeløp byretten har gitt dom for er fastsatt under hensyntagen til utvist skyld, mishandlingens omfang og de skader, herunder psykiske belastninger som fornærmede ble påført. Lagmannsretten ser det slik at fornærmedes skader og psykiske belastninger neppe kan skyldes Bs forhold, men den mishandling A utsatte fornærmede for. Det finnes derfor ikke grunnlag for å gjøre B ansvarlig for fornærmedes økonomiske tap. Det er etter lagmannsrettens mening heller ikke grunnlag for å pålegge henne å betale erstatning som oppreisning for skade av ikke-økonomisk art etter skadeserstatningsloven §3-5, jfr. §3-3. Domfelte må etter dette bli å frifinne for erstatningskravet og kravet om oppreisning.
Saksomkostninger er ikke påstått og idømmes ikke, jfr. straffeprosessloven §437 tredje ledd.
Dommen er enstemmig.
Domsslutning:
1. B, født xx.xx.1956, dømmes for overtredelse av straffeloven §228 første ledd, jfr. §232 og drukkenskapsloven §17 - sammenholdt med straffeloven 63 annet ledd - til en straff av fengsel i 45 - førtifem - dager.
2. B frifinnes for overtredelse av straffeloven §229, 1. straffalternativ, jfr. §232, tiltalebeslutningens post I.
3. B frifinnes for krav om Cs krav om erstatning økonimiske tap og for kravet om erstatning (oppreisning) for skade av ikke-økonomisk art.
Domsslutning:
1. B. født xx.xx.1956, dømmes for overtredelse av straffeloven §228 første ledd, jfr. §232 og drukkenskapsloven §17 - sammenholdt med straffeloven §63 annet ledd - til en straff av fengsel i 45 - førtifem - dager.
2. B frifinnes for Cs krav om erstatning for økonomisk tap og for kravet om erstatning (oppreisning) for skade av ikke-økonomisk art.