LA-1997-905
| Instans: | Agder lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1997-09-11 |
| Publisert: | LA-1997-00905 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Nedenes herredsrett - Agder lagmannsrett LA-1997-00905 M. |
| Parter: | Ankende part: A (Forsvarer: Advokat Dag Solem). Ankemotpart: Den offentlige påtalemyndighet (Aktor: Politiinspektør Jan Atle Hansen). |
| Forfatter: | Lagdommer Jan Villum, formann. Byrettsjustitiarius Odvar Rye. Sorenskriver Anne Kristine Andreassen. 4 meddommere |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §229, §232, §228, §48, §52, §53, §54, Straffeprosessloven (1981) §41, §437 |
Statsadvokatene i Agder satte 22. november 1996 A, født xx.xx.1977, under tiltale for overtredelse av:
"Straffeloven §229, 1. straffalternativ, jf §232 for med kniv eller annet særlig farlig redskap å ha skadet en annen på legeme eller helbred eller hensatt noen i avmakt, bevisstløshet eller liknende tilstand, eller medvirket til dette.
Grunnlag er følgende forhold eller medvirkning til dette:
Den 8. mai 1996 ca kl 0100 på restaurant X i Y, slo han B i ansiktet med en ølflaske. Ølflasken knuste, og B ble påført et kutt over venstre øye som måtte syes med flere sting." 25. mars 1997 tok statsadvokatene i Agder ut tilleggstiltalebeslutning mot A for overtredelse av:
"Straffeloven §229, 1. straffalternativ for å ha skadet en annen på legeme eller helbred eller hensatt noen i avmakt, bevisstløshet eller liknende tilstand, eller medvirket til dette.
Grunnlaget er følgende forhold eller medvirkning til dette:
Natt til den 16. februar 1997 på Z i Y, skallet han C i ansiktet, slik at C ble påført kutt i tungen som måtte syes med seks sting. I tillegg ble han påført smerter i munnpartiet, hodepine og erklært arbeidsudyktig i fem dager."
Ved Nedenes herredsretts dom av 16. mai 1997 ble tiltalte A dømt i overensstemmelse med de to tiltalebeslutningene til en straff av fengsel i 90 dager, hvorav 30 dager betinget med to års prøvetid og på det særlige vilkår at han betaler erstatning til C med kr 991,-. Tiltalte ble dessuten tilpliktet å betale erstatning med kr 991,- til C.
A har anket herredsrettens dom til Agder lagmannsrett. Anken gjelder bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet for så vidt gjelder tilleggstiltalebeslutningen av 25. mars 1997, subsidiært straffutmålingen. Agder lagmannsrett besluttet 15. juli 1997 å henvise anken til ankeforhandling som ble holdt 11. september 1997 i Arendal. Tiltalte møtte og avga forklaring. Det ble avhørt fire vitner hvorav to var nye for lagmannsretten. Dokumentasjonen fremgår av rettsboken.
Påtalemyndigheten har for lagmannsretten nedlagt påstand om at tiltalte dømmes for de samme forhold og til samme straff som for herredsretten, dog slik at vilkåret om erstatningsbetaling utgår. Det ble samtidig opplyst at tiltalte skal gis fradrag for 1 dag i varetekt.
Forsvareren har nedlagt påstand om at tiltalte frifinnes for forholdet i tilleggstiltalebeslutningen, og at han for øvrig anses på mildeste måte.
A er født xx.xx.1977. Han er ugift, uten forsørgerbyrde og bor hos sine foreldre i - - - på Æ. Han er rørleggerlærling med inntekt ca kr 7000,- i måneden. Han har ikke formue. Han er ikke tidligere straffet eller bøtlagt.
Lagmannsretten legger til grunn at A lørdag 15. februar 1997 hadde vært på et langvarig "vorspiel" sammen med ca 20 andre ungdommer før han ved 23-tiden om kvelden dro inn til Y sentrum med taxi. På "vorspielet" hadde han drukket øl og brennevin, og han var beruset. I Y oppsøkte han flere restauranter, blant andre Ø Pub på Z der han traff en jente som han kjente fra tidligere. Jenta var sammen med kjæresten sin, C, som var ukjent for A. Ungdommene kom i prat, men lagmannsretten finner etter bevisføringen at det ikke er grunnlag for å konstatere at det oppsto noen spent situasjon eller at A og C kranglet av betydning for denne saken.
Senere på kvelden, ca kl. 0100 natt til 16. februar befant C og hans venninne seg på fortauet utenfor gatekjøkkenet "Å" som ligger like ved Ø Pub. Mens de sto foran luken på gatekjøkkenet kom A forbi på fortauet. De to guttene begynte å snakke til hverandre, og det utviklet seg raskt til en krangel med verbal skittkasting.
Etter bevisførselen i lagmannsretten fremstår det noe uklart hvem av de to som startet krangelen, og om den ene kan sies å ha vært mer utfordrende enn den andre. Det er imidlertid ubestridt at krangelen førte til at A skallet med sin panne til C i ansiktet med den skadefølgen som fremgår av tilleggstiltalebeslutningen.
Forsvareren har for lagmannsretten ikke bestridt at skaden må anses som legemsbeskadigelse i henhold til straffeloven §229 1. straffalternativ. Det er imidlertid anført at den skadevoldende handlingen ble foretatt i nødverge, og at den derfor er straffri, subsidiært at skadefølgen av As skalling ikke var forsettlig slik at det vil være riktig å subsumere handlingen under straffeloven §228 som legemsfornærmelse. Det er videre anført av forsvareren at A var utsatt for provokasjon fra fornærmedes side slik at legemsfornærmelsen er straffri i medhold av straffeloven §228 tredje ledd.
Bevisførselen for lagmannsretten har i vesentlig grad dreiet seg om hva som skjedde utenfor Å, hvem som begynte krangelen og om skallingen fant sted på fortauet foran gatekjøkkenet salgsluke eller i portrommet/passasjen ved siden av - utenfor inngangsdøren til gatekjøkkenet. Forklaringene har spriket, og lagmannsretten finner at handlingsforløpet kan være noe uklart.
Lagmannsretten er imidlertid kommet til at denne uklarheten ikke er av avgjørende betydning for vurderingen av skyldspørsmålet. Lagmannsretten legger til grunn at situasjonen som oppsto mellom A og C ikke var av en slik art at det er nærliggende å tale om handling foretatt i nødverge. Lagmannsretten ser det slik at A ikke var nødt til å innlede dialog og krangel med C da han passerte gatekjøkkenet, og at det ikke er grunnlag for å betegne krangelen som et rettsstridig angrep på A fra C.
Dersom situasjonen var at A skallet C etter at denne hadde dyttet ham inn i portrommet/passasjen, ga heller ikke dette A rett til å skalle C slik han gjorde.
Lagmannsretten finner at uansett hvor truende A rent subjektivt oppfattet situasjonen, har han ved å skalle C i ansiktet så hardt at de aktuelle skadene oppsto, overskredet det som måtte ansees nødvendig som nødverge, jf straffeloven §48.
På denne bakgrunn finner lagmannsretten at skallingen ikke ble foretatt i nødverge, og at den på dette grunnlag ikke er straffri.
Lagmannsretten finner heller ikke at forsvarerens anførsel om at skadefølgen ikke var forsettlig, kan gis medhold. Lagmannsretten legger til grunn at A etter å ha drukket øl og noe brennevin var beruset. Han skal imidlertid vurderes som om han var edru når det gjelder det subjektive straffevilkåret. Som nevnt ovenfor er det ikke bestridt at A med vitende og vilje - det vil si forsettlig - skallet kraftig til C i ansiktet. Lagmannsretten finner at det må ansees alment kjent at en kraftig skalle med pannen mot en annen persons ansikt er farlig og skremmende fordi det som regel vil føre til både smerte og skade. På denne bakgrunn finner lagmannsretten at A forsto - eller med overveiende sannsynlighet regnet med - at skallingen ville påføre C en legemsskade i relasjon til straffeloven §229.
Lagmannsretten legger til grunn at skadefølgen var forsettlig, og at handlingen subsumeres under straffeloven §229 1. straffalternativ og ikke under straffeloven §228. Det er da ikke nødvendig å vurdere spørsmålet om straffriende provokasjoner.
A blir etter dette å dømme for overtredelse av straffeloven §229 1. straffalternativ i overensstemmelse med tilleggstiltalebeslutningen av 25. mars 1997.
Lagmannsretten skal fastsette en samlet straff for forholdet i tilleggstiltalebeslutningen og for forholdet han er rettskraftig domfelt for ved Nedenes herredsretts dom av 16. mai 1997. Det innebærer at det skal fastsettes straff for de samme forhold som herredsretten avsa dom for.
Når det gjelder straffutmålingen er lagmannsretten kommet til samme resultat som herredsretten og finner at straffen passende kan settes til fengsel i 90 dager hvorav 30 dager gjøres betinget. Lagmannsretten viser til herredsrettens begrunnelse som tiltres, jf straffeprosessloven §41 tredje ledd.
Herredsretten tilpliktet A å betale erstatning til C med kr 991,-. Dette er ikke påanket idet A har erkjent kravet og sagt seg villig til omgående å betale C. På denne bakgrunn finner lagmannsretten ikke grunn til å behandle erstatningskravet.
Aktor har for lagmannsretten opplyst at A skal ha fradrag i fengselsstraffen for 1 - en - dag i varetekt.
Saksomkostninger til det offentlige er ikke påstått og tilkjennes ikke, jf straffeprosessloven §437 tredje ledd.
Dommen er enstemmig.
Domsslutning:
A, født xx.xx.1977, dømmes for overtredelse av straffeloven §229 1. straffalternativ samt det forhold han er rettskraftig domfelt for ved Nedenes herredsretts dom av 16. mai 1997 til en straff av fengsel i 90 - nitti - dager. Fullbyrdelsen av 30 - tretti - dager av fengselsstraffen utsettes med en prøvetid på 2 - to - år uten vilkår jf straffeloven §52, §53, §54. Til fradrag i fengselsstraffen går 1 - en - dag for utholdt varetekt.