LA-1997-928
| Instans: | Agder lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1997-09-16 |
| Publisert: | LA-1997-00928 |
| Stikkord: | Strafferett |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Larvik forhørsrett nr: 96-00346 - Agder lagmannsrett LA-1997-00928 M |
| Parter: | Ankende part: Den offentlige påtalemyndighet Ankemotpart: A (Aktor: Politiinspektør Magnar Pedersen Forsvarer: Advokat Bjørn Trygve Nilsen) |
| Forfatter: | Lagdommer Per Holtar Evensen Ekstraord. lagdommer Hans-Jacob Hallvang Byrettsdommer Vibeke Bull-Hansen |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §270, §271, §52, Veitrafikkloven (1965) §31, §3, §6, Straffeprosessloven (1981) §321, §325 |
Politimesteren i Larvik har den 27. mai 1997 siktet A født .. september 1967, for overtredelse av
"Straffeloven §270, første ledd nr. 1, jf. annet ledd, jf. §271,
for i hensikt å skaffe seg eller andre en uberettiget vinning ved å fremkalle, styrke eller utnytte en villfarelse, rettsstridig å ha forledet noen til en handling som voldte tap eller fare for tap for ham eller den han handlet for, idet bedrageriet anses som grovt, særlig fordi handlingen har voldt betydelig økonomisk skade.
Grunnlag er følgende forhold:
I tidsrommet 10. april 1995 til 20. februar 1996 i X, forledet han i uberettiget vinnings hensikt de ansatte ved X trygdekontor/Arbeidskontoret i X, til å utbetale seg til sammen kr 90.733,- i arbeidsledighetstrygd. Samtidig fortiet han at han var i arbeid utover opplysningene i innleverte meldekort. X trygdekontor led dermed tilsvarende tap eller fare for tap."
Larvik forhørsrett avsa 19. juni 1997 dom med slik domslutning:
"A, født xx.xx.1967, dømmes for overtredelse av straffeloven §270 første ledd nr. 1, jfr. annet ledd, jfr. §271, til en straff av fengsel i 90 - nitti - dager som gjøres betinget med en prøvetid på 2 - to - år, jfr. straffeloven §52 flg., samt en bot på kr 5.000 - kronerfemtusen -, subsidiært 5 - fem - dager fengsel."
Statsadvokatene i Vestfold og Telemark har 3. juli 1997 påanket forhørsrettens dom til Agder lagmannsrett, og den 21. s.m. har lagmannsretten henvist anken som gjelder straffutmålingen til ankeforhandling i medhold av straffeprosessloven §325, jfr. §321 annet ledd 1. punktum.
Ankeforhandlingen er holdt i Tinghuset i Tønsberg den 15. september 1997. A møtte sammen med sin forsvarer, advokat Bjørn Tore Nilsen, og avga forklaring. Som aktor møtte politiinspektør Magnar Pedersen. Dokumentasjon skjedde slik rettsboken viser.
Aktor har anført at almenpreventive hensyn tilsier idømmelse av ubetinget fengselsstraff når det som her gjelder trygdebedrageri for et relativt stort beløp kr 90733,-.
Det er vist til dommer inntatt i Rt-1995-945, Rt-1995-1128, Rt-1995-1129 og Rt-1995-1040. Alle disse dommene gjaldt mindre beløp enn det her aktuelle, og ubetinget fengselsstraff av varierende lengde ble idømt i dem alle, samtidig som Høyesterett uttalte at det som utgangspunkt må reageres med ubetinget fengselsstraff overfor trygdebedrageri av noen størrelse. Særlige grunner som tilsier fravikelse av dette, forligger ikke her.
Forhørsretten menes å ha lagt for stor vekt på det faktum at A hadde fått seg fast arbeid.
Aktor har nedlagt slik påstand:
"Tiltalte dømmes i samsvar med tiltaltebeslutningen til en straff av fengsel i 45 dager."
Forsvareren har erklært seg enig med forhørsretten i at den normale reaksjon overfor trygdebedrageri av noen størrelse er ubetinget fengselsstraff.
Når det likevel bes om at forhørsrettens dom blir opprettholdt, subsidiært om at A får dom på samfunstjeneste, skjer det under henvisning til den livskrise A kom i for noen år siden og som han ikke før nå har maktet å komme ut av. A er ikke tidligere straffedømt, og etter at han nå har fått en godt betalt stilling, en stilling han utvilsomt vil tape dersom han idømmes ubetinget fengselsstraff, er det svært sannsynlig at han vil få full orden på sitt liv igjen. Den godt betalte stilling han nå har, muliggjør også rask nedbetaling av det A skylder Trygdekontoret. Avtale om nedbetaling er inngått med Statens Innkrevingssentral, og nedbetalingen er igang.
På bakgrunn av sitt tidligere arbeid med psykisk utviklingshemmede vil A være skikket til å utføre samfunnstjeneste på dette område, og hans bostedskommune har utvilsomt behov for hjelp.
Det er eksempler fra rettspraksis på at samfunnstjeneste har vært idømt i lignende tilfeller, jfr. bl.a. Rt-1993-1614 og Agder lagmannsretts dom av 5. januar 1996.
A er, for det tilfelle at dommen på betinget fengsel opprettholdes, innforstått med at den av forhørsretten idømte bot kan bli høynet.
Forsvareren har nedlagt slik påstand:
"Prinsipalt: Anken forkastes.
Subsidiært: Domfelte bedømmes på mildeste måte."
A er født xx.xx.1967, bor i X, er ugift og har ingen å forsørge. Han har eksamen fra 3-årig handelskole i 1986 og gjennomgikk i skoleåret 1986/87 et grunnkurs i teknisk tegning ved yrkesskole. Fra 1985 til februar 1990 hadde A arbeid i dagligvareforretning, i den første tid ved siden av skolegangen, og senest som butikksjef. Den 1. juli 1997 tiltrådte A stilling som butikksjef i en dagligvareforretning i X. For stillingen gjelder en 6-måneders prøvetid. Lønnen er ca kr 18700,- brutto pr. måned, og det er mulighet for å oppnå bonus basert på forretningens resultater. A har ingen formue, og en ikke ubetydelig gjeld. A som er i ferd med å etablere et samboerforhold, er i 1992 ilagt en bot stor kr 800,- for overtredelse av vegtrafikkloven §31 første ledd, jfr. §3 og §6, men er for øvrig ikke straffedømt eller bøtelagt.
A domfelles for overtredelse av straffeloven §270 første ledd, jfr. annet ledd, jfr. §271, et bedrageri som strekker seg over 10 måneder og gjaldt et samlet beløp stort kr 90733,-.
Overfor en forbrytelse som nettopp nevnt skal det etter fast praksis reageres med ubetinget fengselsstraff av ikke ubetydelig lengde. Bare i tilfeller der det foreligger særlige grunner kan det fastsettes en annen reaksjon. Med dette utgangspunkt har lagmannsretten vurdert As sak og funnet at han bør idømmes 45 dager fengsel, hvorav 24 dager gjøres betinget med en prøvetid på 2 år uten tilsyn, samt en bot stor kr 5000,-.
Når det gjelder utmålingen av fengselsstraffens lengde, har lagmannsretten i skjerpende retning lagt vekt på såvel varighet som samlet beløp. I formildende retning er det tatt hensyn til at A fra første stund har erkjent de faktiske forhold og straffeskyld, samtidig som han åpenbart har innsett det forkastelige i sin handlemåte. Også de forhold som nedenfor er anført som begrunnelse for å kunne gjøre en del av fengselsstraffen betinget, er hensyntatt.
A var samboende i ca 1 1/2 år, fra høsten 1988 til februar 1990. Samboerforholdet ble etablert da en kvinne A hadde hatt et forhold til, hadde fått et barn og overfor A tilkjennega at han var faren. A festet lit til dette, og under samboerforholdets beståen oppsto det sterke følelsesmessige bånd mellom A og barnet. Da han så etter 1 1/2 år av samboeren ble fortalt at han ikke var barnets far, noe som senere er bekreftet, reagerte A med såvel sinne som sorg og fortvilelse. Som han selv har forklart, må det legges til grunn at reaksjonene var slike at de gjorde A ute av stand til å passe sitt arbeid. Av den arbeidsgiver han hadde arbeidet for gjennom flere år, senest som butikksjef, ble han således anmodet om å si opp, noe han også gjorde.
I den etterfølgende tid maktet A ikke å holde på de jobber han forsøkte seg i, som selger av ulike produkter, som forsikringsagent m.v. Hans økonomi sviktet, noe som bl.a. gjorde det nødvendig å selge en leilighet med et tap på ca kr 100000,-. Fra høsten 1994 ble A av kommunen engasjert som medhjelper i et bofellesskap for å drive behandling med psykisk utviklingshemmede. Dette synes å ha fungert tilfredstillende, idet A, etter først å ha vært vikar, ble ansatt i en såkalt Kajastilling i 18% post, men arbeidet tilnærmet fulltid. Det var herunder han innga de uriktige oppgaver som medførte at han fikk utbetalt kr 90733,- for mye i arbeidsledighetstrygd. Ifølge A hadde han anslgsvis kr 200000,- til disposisjon i det tidsrom siktelsen gjelder. Når han til tross for dette ikke forsøkte å ordne opp med sine mer og mer pågående kreditorer, og heller ikke opphørte med inngivelsen av uriktige oppgaver til trygdemyndighetene, men istedet drakk en del, tok utenlandsturer m.v., forklarer A dette med at han etter det som skjedde i 1990 hadde mistet gnisten og helt resignert.
As trygdemisbruk ble anmeldt til politiet 6. september 1996, og ved første gangs politiavhør primo november s.å. erkjente han straffeskyld for de forhold som er omhandlet i siktelsen som først ble uttatt 27. mai 1997.
Avhøringen av As straffbare forhold synes å ha vært en kraftig vekker for ham. I den etterfølgende tid har han vært arbeidssøkende med sikte på å oppnå arbeid som han er utdannet for, og som han åpenbart har forutsetninger for, nemlig i dagligvarehandelen der han har arbeidet flere år tidligere. Med virkning fra 1. juli 1997 har det lyktes ham å få ansettelse som butikksjef i en dagligvareforretning. Ansettelsen er skjedd på 6 måneders prøve, men etter det opplyste må det legges til grunn at A sannsynligvis vil få fast ansettelse. Han oppebærer en god fast lønn og har muligheter for å oppnå bonus basert på forretningens resultat, noe som vil gjøre det mulig for ham å dekke ikke bare det i siktelsen nevnte beløp, men også krav fra diverse andre kreditorer. Nedbetalingsordninger er allerede etablert, og A har klart tilkjennegitt at han akter å følge disse opp.
Som han selv regner med, anser lagmannsretten det overveiende sannsynlig at A ikke får beholde foran nevnte stilling dersom han må sone en lengre fengselsstraff. På bakgrunn av det sterke ønske om og vilje til i fortsettelsen å leve et ordnet og lovlydig liv som A nå har gitt uttrykk for, og som lagmannsretten fester lit til, ville det være svært uheldig om den muligheten som ligger i stillingen skulle gå tapt. For A ville tapet lett føre til ny resignasjon og tilbakefall til den livsførsel han har lagt for dagen i årene etter bruddet i 1990.
Etter dette har lagmannsretten, om enn under en viss tvil, funnet det forsvarlig og riktig å gjøre 24 dager av den idømte fengselsstraff betinget, noe som muliggjør soning av de resterende 21 dager i en ferie.
I forhørsrettens dom gjøres etter dette de endringer at fengselsstraffen settes til 45 dager, og at 24 dager herav gjøres betinget med en prøvetid på 2 år uten tilsyn. Den av forhørsrettens idømte bot på kr 5000,- opprettholdes.
Saksomkostninger er ikke påstått og idømmes ikke.
Domsslutning:
I Larvik forhørsretts dom av 19. juni 1997 gjøres disse endringer:
Fengselsstraffen settes til 45 - førtifem - dager.
I medhold av straffeloven §52 flg. utsettes fullbyrdelsen av 24 - tjuefire - dager av den idømte fengselsstraffen i en prøvetid på 2 - to - år uten tilsyn.