LA-1997-972
| Instans: | Agder lagmannsrett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1997-08-14 |
| Publisert: | LA-1997-00972 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Kristiansand skifterett nr: 97-00584 S/23 - Agder lagmannsrett LA-1997-00972 A. Anket til Høyesterett; HR-1997-00730 K - lagmannsrettens kjennelse oppheves og saken hjemvises til fortsatt behandling som ankesak. |
| Parter: | Ankende part: A (Prosessfullmektig: Advokat Erik Eriksen). Ankemotpart: B (Prosessfullmektig: Advokat Johan Fredrik Gjesdahl). |
| Forfatter: | Kst.lagdommer Jahn Mydland, Lagdommer Erling Strand, Lagdommer Erland Henrichsen |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §180, Skifteloven (1930) §26, §53, §54, Ekteskapsloven (1991) §57, §65, Ekteskapsloven (1991) |
B og A ble separert ved bevilling av 21 februar 1996. I forbindelse med skifte av boet møtte partene i Kristiansand skifterett 5 mai 1997. B begjærte offentlig skifte noe A motsatte seg.
Den 30 mai 1997 avsa Kristiansand skifterett kjennelse med slik slutning:
"B og As fellesbo tas under skifterettens behandling som felleseieskifte.
Partene får frist til 1. september med å innlevere prosesskrift i saken"
A har påanket kjennelsen til Agder lagmannsrett idet det er gjort gjeldende at det foreligger feil bevisbedømmelse og lovanvendelse. Anken er mottatt ved skifteretten 20 juni 1997.
B har tatt til motmæle og prinsipalt påstått rettsmiddelerklæringen avvist, subsidiært skifterettens kjennelse stadfestet.
A har anført at rettsmiddelet mot skifterettens avgjørelse er anke, jfr skifteloven §26. Fristen for å angripe kjennelsen er derfor ikke oversittet og anken skal følgelig ikke avvises.
Hva angår realiteten i saken har partene gjennomført skiftet i henhold til en muntlig inngått avtale. Partene har delt innboet, løsøret og kjøretøyene. Deres siste felles bolig overtok A 28 mai 1997 og utløst B med kr 85.000,-.
Rettslig gjøres det gjeldende at vilkårene for å ta begjæringen om offentlig skifte til følge ikke er oppfylte. Ekteskapsloven §57 og skifteloven §53, jfr §54 forutsetter at det foreligger et "felleseie" som skal skiftes hvilket ikke er tilfelle ettersom partene som nevnt allerede har delt boet. I realiteten krever ankemotparten en revisjon av den bindende inngåtte skifteavtalen. Dette kravet må fremmes i et ordinært søksmål og ikke som et krav om offentlig skifte.
Det er nedlagt slik påstand:
1. "Begjæringen om offentlig skifte tas ikke til følge.
2. A tilkjennes saksomkostninger for skifterett og lagmannsrett."
B har i det vesentlige anført: Det er uklart når skifterettens kjennelse ble mottatt av motparten til forkynnelse. Hennes prosessfullmektig fikk den imidlertid 3 juni 1997. Forutsatt at A eller hans prosessfullmektig mottok skifterettens avgjørelse samtidig med Bs prosessfullmektig, synes rettsmiddelfristen å være oversittet. Kjæremålet, kalt anke, må i såfall avvises.
Som påpekt av A har partene blitt enig om fordelingen av boets aktiva og verdsettelsen av disse på skiftet. Dette innebærer imidlertid ikke at det er inngått noen endelig skifteavtale. Det foreligger fortsatt uenighet på flere punkter. For det første har ikke A akseptert Bs krav om forlodds å kunne ta ut kr 139.000,-. Beløpet hadde hun med seg inn i ekteskapet. Det ble benyttet til delfinansiering av partenes første felles bolig. Videre stillet B som betingelse for at verdien av siste felles bolig skulle kunne settes til kr 1.400.000,- på skiftet, at hun fikk en andel av en eventuell gevinst ved videresalg. Dette kravet er heller ikke etterkommet. Ytterligere har parten ikke kommet til noen løsning hva angår Bs krav på refusjon for utlegg hun har hatt til dekning av utgifter A er ansvarlig for.
Det er videre anført at fremdriften i saken også viser at endelig skifteavtale ikke er inngått. Det er i den forbindelse pekt på at partene oppsøkte advokat i anledning det forestående skiftet 8 februar 1996, ble separert 16 s m, fikk taksert felleseiendommen den 19 og overskjøtet eiendommen til A 28 mai 1996.
Det er nedlagt slik påstand:
"Prinsipalt:
Kjæremålet av 19.06.97 avvises.
Subsidiært:
Kristiansand skifteretts kjennelse av 30.05.97 stadfestes.
I begge tilfelle:
B, eventuelt det offentlige, tilkjennes de med saken forbundne omkostninger."
Lagmannsretten skal bemerke: I henhold til skifteloven §26 er rettsmiddelet over skifterettens avgjørelse om skifte skal åpnes eller ikke, anke. Lagmannsretten finner at anken er fremsatt innen fristen og at den følgelig ikke blir å avvise.
Partene har anledning til å avtale hvordan boet skal fordeles, jfr ekteskapsloven §65 første ledd 1. punktum. Spørsmålet er om det er inngått slik overenskomst som omfatter hele boet.
Lagmannsretten har kommet til at så er tilfelle og viser til de disposisjoner partene har foretatt på skiftet, jfr nedenfor.
Partene har delt boets aktiva og har også vært enige om hvilke verdier disse skal settes til på skiftet. Uten at det er uttrykkelig nevnt, legges det også til grunn at gjeldsansvaret å være avklart.
Forut for delingen av boet oppsøkte partene i fellesskap advokat 8 februar 1996 for å få bistand i anledning det forestående skiftet. Lagmannsretten legger til grunn at de da ble orientert om prinsippene for deling av et separasjonsbo, derunder at ekteskapsloven åpnet for krav om skjevdeling dersom vilkårene for dette var til stede. B var følgelig kjent med denne muligheten under de påfølgende skifteforhandlingene.
Kravet om forlodds å få ta ut kr 139.000,- er knyttet til midler B skal ha hatt med seg inn i ekteskapet og som skal være benyttet til delfinansiering av fellesbolig.
Partene har på skiftet høynet verdien av siste felles bolig med kr 120.000,- i forhold til avholdt takst som anga verdien til kr 1.200.000,-. A har hevdet at han aksepterte dette for å få gjennomført skiftet og at kontantutbetalingen på kr 85.000,- til B har sammenheng med denne forhøyelsen. Dette kan ikke ses å være bestridt av kjæremotparten. Dersom B mente at hun hadde ytterligere krav knyttet til eiendommen, enten av økonomisk eller annen art, burde dette ha kommet til uttrykk senest i forbindelse med at hun skjøtet over sin andel av eiendommen i boet til sin tidligere ektefelle i mai 1996. Ettersom dette ikke skjedde tyder det på at skjevdelingskravet enten ble frafalt under skifteforhandlingene eller er fremmet først etter at avtale om deling av boet ble inngått.
B har videre hevdet at hun ikke har fått refundert As andel av fellesregninger hun betalte forut for samlivsbruddet eller tilbake utlegg til dekning av krav hun har betalt på vegne av sin tidligere ektefelle etter at samlivet ble brutt.
Det er ikke nærmere opplyst hva de angjeldende krav nærmere skal knytte seg til eller hvor høye de skal være.
Når det gjelder forpliktelser oppstått og dekket før tidspunktet partene flyttet fra hverandre, har det etter lagmannsrettens syn en klar formodning mot seg at ikke disse har vært tatt hensyn til under skifteforhandlingene ettersom kravene må ha vært på det rene. Ut fra de meget sparsomme opplysningene B har gitt, tillegges at det ikke fremstår som selvfølgelig at de påståtte krav dekket forut for samlivsbruddet kan trekkes inn i skiftebehandlingen. Det vises til at partene hadde en gjensidig underholdsplikt så lenge de var gift.
Hva angår fordringer B skal ha dekket på vegne av sin tidligere ektefelle etter samlivsbruddet, bemerkes at det ikke anses godtgjort at slik betaling har funnet sted. Det vises til at B ikke var ansvarlig for at kravene ble betalt. I tillegg har hun på angjeldende tid formentlig selv ment å ha et skjevdelingskrav mot A som han ikke var villig til å dekke. Dersom det i en slik situasjon skal legges til grunn at betaling som påstått har funnet sted, må dette underbygges. En udokumentert påstand er i denne forbindelse ikke på langt nær tilstrekkelig.
Lagmannsretten har etter dette kommet til at fullstendig skifte er gjennomført og at dette har funnet sted i henhold til den muntlige avtalen. Begjæringen om offentlig skifte tas derfor ikke til følge.
Anken har ført frem. B pålegges å dekke As saksomkostninger, jfr tvistemålsloven §180, idet lagmannsretten ikke finner grunn til å gjøre unntak fra hovedregelen. Advokat Eriksen har krevet dekket et salær på kr 3.000,- for behandlingen i skifteretten og lagmannsretten. Beløpet finnes rimelig og legges til grunn.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
1. Begjæringen om offentlig skifte tas ikke til følge.
2. B tilpliktes innen 2 -to- uker fra forkynnelsen av denne kjennelsen å dekke As saksomkostninger for skifteretten og lagmannsrett med kr 3.000,- -tretusen-.