LA-1998-1024
| Instans: | Agder lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1998-12-03 |
| Publisert: | LA-1998-01024 |
| Stikkord: | Strafferett |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Tinn og Heddal herredsrett nr: 97-00270 - Agder lagmannsrett LA-1998-01024 M. |
| Parter: | Ankende part: A (v/Advokat Sven Harald Nordhus). Ankemotpart: Den offentlige påtalemyndighet (v/ Politiinspektør Per Steinar Bungum). |
| Forfatter: | Lagmann Ola Rygg, Herredsrettsdommer Stig Viken, Byrettsdommer Didrik Behrens. Med fire meddommere |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §229, §232, §228, §60, §62, Straffeprosessloven (1981) §284, §321, §327 |
Tinn og Heddal herredsrett avsa 4. februar 1998 dom med slik domsslutning:
"1. A født xx.xx.1939 dømmes for overtredelse av straffeloven §229, 1. straffalternativ, jf §232 og straffeloven §228 første ledd, sammenholdt med straffeloven §62 første ledd, til en straff av fengsel i 60 dager. Det går til fradrag 9 dager for utholdt varetekt, jf straffeloven §60 første ledd.
2. Han dømmes til å betale saksomkostninger med kroner 5000."
Tiltalen i saken, uttatt av Statsadvokatene i Vestfold og Telemark 3. september 1997, lyder slik:
"I. Straffeloven §229, 1. straffalternativ, jf §232, for ved kniv aller annet særlig farlig redskap å ha skadet en annen på legeme eller helbred.
Grunnlag er følgende forhold:
Mandag 18. august 1997 ca kl. 08.30 på bopel på X slo han sin datter B i hodet med en ovnsdøråpner, slik at datteren ble påført et påført et ca 3 cm langt og ca 3 mm dypt kutt som måtte syes av lege med 3 sting.
II. Straffeloven §228 første ledd, for å ha øvet vold mot en annens person eller på annen måte fornærmet ham på legeme.
Grunnlag er følgende forhold:
Til tid og på sted som nevnt i post I, slo han sin svigerdatter C i hodet flere ganger, samt slang henne ned på en sofa. Deretter slo han henne i hodet eller gned hendene hardt mot hodet hennes."
Domfelte v/daværende forsvarer advokat Lars Petter Koslung påanket dommen til Agder lagmannsrett, som ved beslutning av 6. april 1998 nektet anken fremmet med henvisning til straffeprosesslovens §321 annet ledd 1. punktum.
Etter begjæring fra forsvareren traff lagmannsretten 16. juli 1998 ny beslutning, hvorved anken ble henvist til ankeforhandling.
Anken gjelder bevisbedømmelsen og lovanvendelsen under skyldspørsmålet.
Ankeforhandling ble holdt på Gaustablikk Høyfjellshotell 1., 2. og 3. desember 1998. Tiltalte A møtte og forklarte seg. Som ny forsvarer møtte advokat Sven Harald Nordhus. 8 vitner ble avhørt, av disse var to nye for lagmannsretten. I forbindelse med vitnet Ds forklaring ble det foretatt befaring til X hvor retten fikk påvist vitnets bolig i - - -tunet 20 og hvor i boligen vitnet befant seg da hun gjorde de iakttagelser som hun forklarte seg om.
Tiltalte A er født i Iran xx.xx.1939 og kom til Norge sammen med datteren B i mars 1997. Sønnen E var kommet til Norge for ca 12 år siden, han var i 1997 bosatt i - - -tunet 27 i X med samboer C og parets to barn. En annen sønn, F, var kommet til Norge for ca 7 år siden og bodde i Oslo. De første månedene etter ankomsten til Norge i mars 1997 bodde tiltalte og B skiftevis hos F i Oslo og hos E og C i X. De bor nå hos F i - - -veien 18 i Oslo. Samboerforholdet mellom E og C er opphørt for noen måneder siden. E bor nå sammen med resten av familien - - i - - -veien 18 i Oslo, C bor i Molde. Tiltaltes hustru og to døtre på 15 og 16 år kom fra Iran til Norge for et knapt år siden.
A opplyser at han var offiser i høy stilling i Iran, at han ikke har noe arbeid i Norge - han får hjelp av sin sønn E til livsopphold og har i tillegg de siste månedene mottatt stønad fra det offentlige med ca kr 6000,- pr. mnd. Han har ingen formue verken i Iran eller i Norge - den ganske betydelige formuen han tidligere hadde i Iran er nå gått over til broren. Han har forsørgeransvar for sin hustru og de to yngste døtrene. Han erkjenner seg ikke skyldig etter noen av postene i tiltalen som ankesaken gjelder.
Om bevisførselen i ankesaken bemerkes:
Tiltalte A hevder at B selv påførte seg skaden i hodet, og at C overhodet ikke er blitt slått eller på annen måte legemsfornærmet. Han har forklart at B var i sterk psykisk ubalanse den aktuelle morgenen, at han selv forsøkte å roe henne ned og i den forbindelse måtte bruke makt for å ta fra henne en kjøkkenkniv som hun hadde hentet i kjøkkenet for å skade seg selv med. Etter at han hadde roet henne ned og forlatt henne alene, hørte han et skrik. Da han igjen kom til stede, så han at B blødde fra et sår i hodet. Etter kort tid kom to politimenn til stede, og han ble tatt med av disse som mistenkt for å ha legemsbeskadiget B.
Vitnet D, som bor i en bolig med godt innsyn til - - -tunet 27, har forklart at hun om morgenen 18. august 1997 så en lyshåret kvinne bli slått og slengt ned på en sofa i stuen av en mannsperson hun identifiserte som tiltalte A. Hun hørte også skrik og bråk fra leiligheten. Påtalemyndigheten har oppfattet Ds forklaring slik at denne kvinnen må ha vært C, og dette er da bakgrunnen for tiltalens post II. Det var D som ringte og varslet politiet.
B sa i første omgang - både til politiet og - slik lagmannsretten oppfatter en fremlagt legeerklæring, også til den legen som behandlet hodeskaden hennes - at hun var slått i hodet av sin far. Senere endret hun forklaring; hun fragikk at faren hadde slått henne og forklarer nå at hun selv påførte seg skaden i hodet. Hun bekrefter også farens forklaring om at hun på et noe tidligere tidspunkt hentet en kjøkkenkniv som hun mente å skade seg selv med, men som faren tok fra henne.
C, som oppholdt seg i underetasjen i boligen sammen med sine to barn, har forklart at hun hørte høyrøstet krangel mellom tiltalte og B fra etasjen over. Etter en stund hørte hun et skrik fra B som hun oppfattet som et smerteskrik. Hun gikk imidlertid ikke opp for å se hva som var skjedd før to politimenn kom til stede noe senere. Da hun og politimennene kom opp i annen etasje, så de at B blødde fra et sår i hodet, og det var blodflekker forskjellige steder i kjøkkenet og stuen. C benekter at hun selv ble slått eller på annen måte forulempet av tiltalte eller noen andre denne morgenen. Det bemerkes at vitnet G etter begjæring fikk gi sin forklaring i ankesaken uten at tiltalte var til stede, jfr. straffeprosesslovens §284 første ledd sammenholdt med §327.
Etter at bevisførselen i ankesaken var avsluttet, nedla aktor påstand om at tiltalte måtte frifinnes for forholdet omhandlet i tiltalens post II.
Lagmannsretten er enstemmig kommet til at tiltalte må bli å domfelle etter tiltalens post I og å frifinne etter tiltalens post II.
Lagmannsretten anser det bevist utenfor rimelig tvil at det var tiltalte som forvoldte skaden i Bs hode, og at han gjorde det ved å slå henne med en ovnsdøråpner slik det fremgår av gjerningsbeskrivelsen i tiltalens post I.
Det anses for det første svært lite sannsynlig at B selv har påført seg skaden ved å slå seg i hodet med ovnsdøråpneren. I en fremlagt uttalelse av 27. november 1998 fra Rettsmedisinsk Institutt v/førsteamanuensis Sidsel Rogde karakteriseres det som "temmelig uvanlig" at en person skader seg selv på en slik måte som B sier hun har gjort. Det er lagmannsretten enig i - det er teoretisk mulig, men svært lite sannsynlig. At skaden neppe ble forvoldt på denne måten, bestyrkes også i høy grad av de første forklaringene B ga til politiet og - slik lagmannsretten forstår en fremlagt legeerklæring fra lege Roger Hatlen av 18. august 1997 - til den legen som behandlet hodeskaden hennes. Hun oppgir her å ha blitt slått av faren. Endelig er Bs og tiltaltes forklaringer svært vanskelige å forene med vitneforklaring avgitt av D, som lagmannsretten i likhet med herredsretten bedømmer som meget troverdig. De nevnte forhold til sammen anses tilstrekkelige som bevis for at tiltalte forholdt seg som beskrevet i tiltalens post I og dermed forvoldte skaden. At han handlet forsettlig, og at hans forsett også omfattet skadefølgen, er etter lagmannsrettens mening så vidt innlysende at det ikke trenger noen nærmere begrunnelse.
Tiltalte blir etter dette å domfelle i samsvar med tiltalens post I.
Lagmannsretten er enig med aktor og forsvareren i at det etter bevisførselen i ankesaken ikke er grunnlag for domfellelse etter tiltalens post II. Tiltalte blir således å frifinne for denne tiltaleposten.
Til straffutmålingen vil lagmannsretten bemerke:
Tiltalte er 59 år gammel og er ikke tidligere straffedømt i Norge og det er ikke opplyst at han er straffet i andre land. Han domfelles nå for å ha legemsbeskadiget sin datter B.
Ved straffutmålingen legger retten til grunn at tiltalte aktuelle morgen var svært bekymret for sin datter som følge av hennes sterke ønske om å dra tilbake til Iran. Det oppsto en følelsesmessig og høylytt diskusjon med den følge at tiltalte etter rettens syn mistet besinnelsen og slo sin datter med en ovnsdøråpner. Retten legger derfor til grunn at slaget var en spontan overreaksjon fra tiltaltes side, dels forårsaket av hans bekymring for datteren og dels som følge av fornærmedes egen adferd og sinnsstemning. Videre legger retten til grunn at fornærmede har et oppriktig og selvstendig ønske om at faren ikke skal straffes for handlingen og at dette ønsket også er årsaken til at hun har endret sin forklaring til fordel for tiltalte. Ved straffutmålingen må det også vektlegges at familien - - var i en spesiell situasjon på den tiden den straffbare handling ble foretatt, og at tiltalte har utholdt 9 dager i varetekt som har medført en ekstra belastning som følge av språkproblemene da han verken kan norsk eller engelsk. Retten vil også peke på at fornærmede ikke har fått noe varig mén som følge av slaget.
Retten har kommet til at straffen passende kan settes til fengsel i 60 dager. Normalt skal det reageres med ubetinget fengselsstraff i denne type saker. Men på grunn av de helt spesielle formildende omstendigheter som foreligger i denne sak har retten kommet til at straffen kan gjøres betinget med en prøvetid på 2 år, da verken individualpreventive eller almenpreventive hensyn nødvendiggjør at straffen skal fullbyrdes. Varetektsfradraget utgjør 9 dager.
Lagmannsretten har kommet til at herredsrettens omkostningsavgjørelse bør stadfestes, og at saksomkostninger i ankesaken ikke bør ilegges.
Dommen er enstemmig.
Domsslutning:
1. A, født xx.xx.1939, dømmes for overtredelse av straffelovens §229 første ledd, 1. straffalternativ, jf straffelovens §232 til en straff av fengsel i 60 - seksti - dager som gjøres betinget med en prøvetid på 2 - to - år. Til fradrag i straffen ved eventuell soning kommer 9 - ni - dager for utholdt varetekt.
2. A frifinnes for forholdet omhandlet i tiltalens post II.
3. Herredsrettens saksomkostningsavgjørelse stadfestes.
Saksomkostninger for lagmannsretten idømmes ikke.