LA-1998-1034
| Instans: | Agder lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1998-11-13 |
| Publisert: | LA-1998-01034 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Skien og Porsgrunn byrett nr: 98-00330 M/01 - Agder lagmannsrett LA-1998-01034 M. |
| Parter: | Ankende part: A (v/Advokat Reidar Steinsvik). Ankemotpart: Den offentlige påtalemyndighet (v/ Statsadvokat Paal Chr. Aartun). (Bistandsadvokat: Advokat Hanne Helle Arnesen). |
| Forfatter: | Lagdommer Inge Hobæk formann, Ekstraord. lagdommer John Årseth, Herredsrettsdommer Jan Helliesen |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §192, Skadeserstatningsloven (1969) §3-3, §3-5, Straffeprosessloven (1981) §3, §162, §321, §325, §376a, Legemiddelloven (1992) §24, §31, §63 |
Statsadvokatene i Vestfold og Telemark har 23. oktober 1998 satt A, født xx.xx.1973, under tiltale ved Skien og Porsgrunn byrett til fellelse etter:
"I. Straffeloven §192 første ledd, 2. straffalternativ, for ved vold eller ved å fremkalle frykt for noens liv eller helse å ha tvunget noen til utuktig omgang, nemlig samleie, ved at han lørdag 06.09.97 ca kl. 06.00 på bopel i - - -gt. 1 X tiltvang seg samleie med B som skulle overnatte på hans rom, ved å legge seg over henne, holde henne fast nede i sofaen og dra av henne trusa, skjønt B gjorde den motstand hun var i stand til.
II. Straffeloven §162 første ledd, for ulovlig å ha ervervet stoff som etter regler med hjemmel i lov er ansett som narkotika, jf. Sosialdepartementets narkotikaforskrifter av 30.06.78 og Helsedirektørens narkotiakaliste, hvoretter bl.a. cannabisharpiks (hasjisj) skal regnes som narkotika, ved at han fredag 05.09.97 i Rådhusparken i X kjøpte ca 0.8 gram hasjisj av en angivelig ukjent person for kr 100,-,.
III. Legemiddelloven §31, annet og fjerde ledd, jf. §24, første ledd, for ulovlig atkomst å ha vært i besittelse av eller brukt narkotika mv., jf. Sosialdepartementets narkotikaforskrifter av 30.06.1978 og Helsedirektørens narkotikaliste, hvoretter bl.a. cannabisharpiks (hasjisj) skal regne som narkotika, ved at han natt til lørdag 06.09.97 led Ligt. 6 i X røkte den i post II nevnte hasjisj."
Skien og Porsgrunn byrett avsa dom i saken 24. juni 1998 med slik domsslutning:
"1. A, født xx.xx.73, dømmes for overtredelse av straffeloven §192 første ledd 2. straffalternativ, straffeloven §162 første ledd og legemiddelloven §24 første ledd, jfr §63 annet ledd, til en straff av fengsel i 1 -ett- år og 6 -seks- måneder med fradrag av 2 -to- dager for utholdt varetekt.
2. A dømmes til innen 2 -to- uker fra forkynnelsen av denne dom å betale erstatning for ikke-økonomisk skade (oppreisning) til B med kr 60 000 -sekstitusen-."
A har anket dommen til Agder lagmannsrett. Anken gjelder bevisvurderingen under skyldspørsmålet vedrørende tiltalens post I, straffutmålingen og den idømte erstatning. Ved beslutning 20. juli 1998 ble anken henvist til ankeforhandling, jfr. straffeprosessloven §325, jfr. §321 tredje ledd.
Ankeforhandling ble holdt i tinghuset i Skien 10., 11. og 12. 13. november 1998. A møtte med sin forsvarer, advokat Reidar Steinsvik, og avga forklaring. Aktoratet ble utført av statsadvokat Paal Chr. Aartun. Som bistandsadvokat for fornærmede møtte advokat Hanne Helle Arnesen. Det ble avhørt 14 vitner og foretatt slik dokumentasjon som rettsboken viser. Overingeniør Bente Mevåg, Rettsmedisinsk institutt i Oslo, avga forklaring som sakkyndig.
Nærmere om sakens faktiske bakgrunn og tiltaltes personlige forhold fremgår av byrettens dom.
Lagretten er forelagt et spørsmålskrift med et hovedspørsmål og et tilleggsspørsmål, som lyder slik:
"1. HOVEDSPØRSMÅL: (Til ja-svar på dette kreves flere enn 6 stemmer)
Er tiltalte A skyldig i ved vold eller ved å fremkalle frykt for noens liv eller helse å ha tvunget noen til utuktig omgang, ved at han lørdag 06.09.97 ca kl. 06.00 på bopel i - - -gt. i X tiltvang seg utuktig omgang med B som skulle overnatte på hans rom, ved å legge seg over henne, holde henne fast nede i sofaen og dra av henne trusa, og førte sin penis mot hennes kjønnsorgan, skjønt B gjorde den motstand hun var i stand til?
2. TILLEGGSSPØRSMÅL: (Det skal ikke svares på spørsmålet med mindre lagretten har svart ja på spørsmål 1) (Til ja-svar på dette kreves flere enn 6 stemmer)
Omfatter den utuktige omgang som er nevnt i spørsmål 1, også samleie?
Lagretten har svart nei på hovedspørsmålet.
To av lagmannsrettens medlemmer finner det utvilsomt at tiltalte er skyldig etter tiltalebeslutningen. Et medlem finner det ikke utvilsomt at tiltalte er skyldig. Etter dette legges lagrettens kjennelse til grunn, jfr. straffeprosessloven §376a første ledd.
A frifinnes etter dette for overtredelse av straffeloven §192 første ledd 2. straffalternativ. For de forhold han er rettskraftig domfelt for ved byrettens dom utmåles ny straff.
A er født xx.xx.1973, og arbeider som sveiser i - - -, X. Han oppgir å ha en inntekt på ca 4.000-5.000 kroner pr måned netto. Han er ugift og har et barn på 3 år, som han betaler bidrag til med 600 kroner pr. måned. Han er tidligere domfelt for vinningsforbrytelser og narkotikalovbrudd.
A er i byretten endelig domfelt for kjøp og bruk av ca 0,8 gram hasjisj. Ved utmålingen av straffen legges det vekt på at det dreier seg om befatning med stoff til eget bruk. Det legges videre vekt på tiltaltes økonomi og at han har utholdt to dagers varetektsarrest. Straffen finnes passende å kunne settes til en bot på 2.000 kroner. Den subsidiære fengselsstraff settes til 10 dager.
Bistandsadvokaten har fastholdt det oppreisningskrav som det er tatt forbehold om, og som er begrenset oppadd til 60.000 kroner.
Lagmannsretten er kommet til at vilkårene for å tilkjenne erstatning for ikkeøkonomisk skade er til stede, jfr. skadeserstatningsloven §3-5 første ledd bokstav b, jfr. §3-3.
Det alminnelige beviskrav i erstatningsretten er sannsynlighetsovervekt. I en sak av denne karakter, hvor faktum er belastende og kan tenkes å få alvorlige konsekvenser for tiltaltes moralske omdømme, må det stilles strengere krav til beviset for at retten kan legge til grunn at de påståtte overgrep er begått. Det kreves en klar sannsynlighetsovervekt, jfr. Rt-1996-864. Det kan imidlertid ikke stilles så strenge krav som for å konstatere straffeskyld.
Lagmannsretten legger til grunn at fornærmede har psykiske skader, og at skadenes omfang nødvendiggjør fortsatt terapeutisk behandling i årene fremover. Partene synes å være enige om at fornærmede er skadet. Uenigheten består i hva som er årsaken til dette.
Det har for lagmannsretten vært en omfattende bevisførsel. Sentralt ved vurderingen av årsaksspørsmålet står tiltaltes og fornærmedes forklaringer sammenholdt med de medisinske funn som er fremlagt for lagmannsretten.
Partenes forklaringer om det som faktisk skjedde stemmer overens langt på vei. Tiltalte har således erkjent at han holdt fornærmedes hender over hennes hode, først med begge sine hender, deretter med en hånd mens han befølte henne med den annen. Han har også erkjent at han kan ha berørt hennes kjønnslepper med sin penis, og at hun ba ham holde opp og forsøkte å få ham vekk, men ikke klarte det fordi hun var så liten og spe. Slik lagmannsretten ser det ved vurderingen av erstatningsspørsmålet, kan han ikke høres med at han i en slik situasjon trodde at hennes motstand ikke var alvorlig ment. Under enhver omstendighet har han utvist grov uaktsomhet.
Lagmannsretten finner i likhet med byretten at fornærmede er troverdig, når hun forklarer at hun gjorde så mye motstand hun kunne, og at hun ikke turde skrike, fordi tiltalte hadde sagt at det ville hun ikke turde gjøre på grunn av at foreldrene og søsteren lå i tilstøtende soverom. Lagmannsretten fester også lit til hennes forklaring om at tiltalte trengte inn i henne, og at hun begynte å blø. Dette støttes også av at hun ved undersøkelse hos legen noen dager etter begynte å blø, da han skulle foreta gynekologisk undersøkelse. Ifølge legen kunne dette ha sammenheng med at rifter ble åpnet på ny.
Fornærmedes forklaring støttes også av at det ble funnet 3 blodflekker på dynetrekket, som alle hadde samme DNA profil som fornærmede. Likeså støttes forklaringen av psykolog Asheims forklaring for lagmannsretten. Den psykotiske tilstand fornærmede var i ved innleggelsen på psykiatrisk avdeling hadde ifølge Asheim en klar sammenheng med det overgrep hun hadde vært utsatt for. Asheim vurderte henne som en på forhånd sårbar jente, men overgrepet hadde vært klart utløsende for de skader hun er påført.
Det har fra tiltaltes side vært anført enkelte andre årsaker til fornærmedes skader. Lagmannsretten finner det ikke sannsynliggjort at så er tilfellet. Under alle omstendigheter var overgrepet den utløsende årsak og således en nødvendig betingelse for at skaden inntraff.
Lagmannsretten finner etter en samlet vurdering av bevisførselen at det er en klar sannsynlighetsovervekt for at tiltalte har begått de handlinger som tiltalen gjelder, og at det foreligger årsakssammenheng mellom overgrepene og skaden.
Etter dette er det grunnlag for å tilkjenne fornærmede erstatning etter skadeserstatningsloven §3-5 og §3-3. Hva angår utmålingen av erstatningen er lagmannsretten enig med byretten og tiltrer begrunnelsen, idet den er dekkende for lagmannsrettens vurdering. Erstatningsbeløpet fastsettes til 60.000 kroner.
Dommen er enstemmig.
Domsslutning:
1. A, født xx.xx.1973, frifinnes for overtredelse av straffeloven §192 første ledd 2. straffalternativ.
2. A, født xx.xx.1973, dømmes for de forhold som er rettskraftig avgjort ved Skien og Porsgrunn byretts dom av 24. juni 1998 til en bot til statskassen på 2.000 - totusen - kroner, subsidiært 10 dager fengsel.
3. A, født xx.xx.1973, dømmes til innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av lagmannsrettens dom å betale erstatning for skade av ikke-økonomisk art (oppreisning) til B med 60.000 - sekstitusen - kroner.