LA-1998-1083
| Instans: | Agder lagmannsrett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1999-03-01 |
| Publisert: | LA-1998-01083 |
| Stikkord: | Strafferett |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Sand herredsrett nr: 98-74 M - Agder lagmannsrett LA-1998-01083 M. |
| Parter: | Ankende part: Den offentlige påtalemyndighet (Aktor: Statsadvokatene i Agder). Ankemotpart: A (Forsvarer: Advokat Trygve Staff). |
| Forfatter: | Lagdommer Tore-Jarl Christensen. Ekstraord. lagdommer Oluf Skarpnes. Ekstraord. lagdommer Håkon Børresen |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §239, §59, Straffeprosessloven (1981) §321 |
Sand herredsrett avsa 12 juni 1998 dom med slik domsslutning:
"1. A, født xx.xx.70 - - -, dømmes for overtredelse av straffelovens §239, 2. straffalternativ til en straff av fengsel i ett år og seks måneder.
I straffen fragår 401 dager for utholdt varetekt frem til domsavsigelsen 12. juni 1998.
2. Haglgevær merket Star Baikal serienr 24 179 inndras fra A til fordel for Statskassen.
3. Saksomkostninger idømmes ikke."
Saksforholdet går frem av herredsrettens dom.
Statsadvokatene i Agder har 7 juli 1998 etter ordre fra Riksadvokaten påanket dommen til Agder lagmannsrett forsåvidt angår straffespørsmålet. Det er anført at straffen er vesentlig for mildt utmålt. Lagmannsretten besluttet 31 juli 1998 å henvise anken til ankeforhandling i medhold av straffeprosessloven §321 annet ledd.
Ankeforhandling ble holdt 10, 11 og 12 februar i Arendal. Domfelte møtte med sin forsvarer og ga forklaring. Det ble avhørt 11 vitner, hvorav noen var nye for lagmannsretten.
Lagmannsretten skal bemerke:
Herredsrettens dom inneholder en utførlig beskrivelse av de faktiske omstendighetene før og etter at As bror B døde 8 mai 1997 som følge av at han ble truffet av en ladning fra As haglgevær. Lagmannsretten har etter bevisførselen under straffespørsmålet ikke funnet grunnlag for på noe vesentlig punkt å legge til grunn et annet faktum, og lagmannsretten tiltrer derfor herredsrettens domspremisser så langt.
Lagmannsrettens bevisvurdering er derimot en annen forsåvidt angår selve skuddløsningen, som i følge herredsretten fant sted som en villet handling fra As side ved at han trakk i avtrekkeren på det ladde og spente våpnet.
A har forklart at skuddet gikk av som følge av at han slo igjen geværpipen etter at patronen var satt inn i kammeret, og mens han holdt kolben i armhulen. Denne forklaringen antydet han første gang i et politiavhør 8 mai og han befestet den i nytt avhør 21 mai 1998. Han har senere fastholdt forklaringen i byretten og lagmannsretten. Det er intet ved As vesen eller forhold under etterforskingen som er egnet til noen mistanke om at han har funnet på denne forklaringen i ettertid. Han meldte selv fra om drapet, og lagmannsretten sitter med det inntrykk at han hele tiden etter evne har forsøkt å bidra til å få frem sannheten om det som skjedde.
Domfeltes forklaring støttes av de undersøkelser og skuddprøver som er blitt foretatt av Kripos og fremlagt som dokument i saken, og som politiavdelingssjef Leif Øren redegjorde for som vitne for lagmannsretten. Han bekreftet og utdypet blant annet det som er opplyst i en tilleggsrapport 25 august 1997 om foretatte laboratorieundersøkelser av geværet. Det heter her på side 4 følgende: "Når avtrekkeren ble holdt i bakre posisjon og en klappet våpenet hardt sammen, ble patronene avfyrt."
På denne bakgrunn legger lagmannsretten til grunn at skuddløsningen kan ha skjedd slik A har forklart, idet han har holdt fingeren på avtrekkeren da han slo igjen geværpipen etter ladning. Det tilføyes at dette hendelsesforløpet er vel forenlig med de opplysninger som foreligger om avstanden til og anslagsvinkelen mot frontruten på den bilen B satt i.
Selv om skuddet gikk av på en måte og et tidspunkt domfelte ikke hadde planlagt, er lagmannsretten enig med herredsretten i at domfeltes behandling av geværet må betegnes som grovt uaktsom. I tillegg til det herredsretten har anført, kommer det forhold at han har holdt fingeren på avtrekkeren under ladning.
Lagmannsretten tiltrer også herredsrettens vurdering av at drapet er skjedd under særdeles skjerpende omstendigheter, jf straffeloven §239 2. straffalternativ. Lagmannsretten viser her til den beskrivelse herredsretten har gitt om As opptreden fra han kom hjem fra festen hos sin hyttenabo og bestemte seg for å skremme broren med geværet, og frem til skuddet falt.
Lagmannsretten er videre enig i det herredsretten har fremhevet av skjerpende og formildende omstendigheter. Det tilføyes at A meldte seg for politiet før forbrytelsen var kjent, jf straffeloven §59.
På denne bakgrunn er lagmannsretten kommet til ikke å burde endre den straffen herredsretten har utmålt. Anken blir dermed å forkaste.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
Anken forkastes.