LA-1998-1161
| Instans: | Agder lagmannsrett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1998-11-18 |
| Publisert: | LA-1998-01161 |
| Stikkord: | Strafferett |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Tønsberg byrett nr: 98-00620 - Agder lagmannsrett LA-1998-01161 M. |
| Parter: | Ankende part: A (v/Advokat Anne Owren). Ankemotpart: Den offentlige påtalemyndighet (v/ Politiadjutant Marius Dietrichson). |
| Forfatter: | Lagmann Ola Rygg, Ekstraord. lagdommer Odvar Rye, Herredsrettsdommer Erik Holth |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §257, §258, Veitrafikkloven (1965), Straffeprosessloven (1981) §344, Legemiddelloven (1992), §162, §260, Veitrafikkloven (1965) §22, §31, §281, Legemiddelloven (1992) §24, §31 |
Ved Tønsberg byretts dom av 23. juli 1998 ble A domfelt for en overtredelse av straffelovens §257 jfr. §258, en overtredelse av straffelovens §260 første og tredje ledd, en overtredelse av straffelovens §257, 4 overtredelser av straffelovens §162 første ledd, 5 overtredelser av legemiddellovens §31 annet og fjerde ledd jfr. §24 første ledd og en overtredelse av vegtrafikklovens §31 første til tredje ledd jfr. §22 første ledd. Straffen ble under dissens fastsatt til fengsel i 9 måneder i samsvar med aktors påstand. Rettens formann stemte for fengsel i 7 måneder. Det fremgår av domsutskriften at saken ble besluttet fremmet uten at A var til stede, jfr. straffeprosesslovens §281, men at A møtte senere på dagen og da avga forklaring.
A har påanket byrettens dom til Agder lagmannsrett, for så vidt angår straffutmålingen. Ved lagmannsrettens beslutning av 20. august 1998 er anken henvist til ankeforhandling.
Ankeforhandling ble holdt i Tinghuset i Tønsberg 16. november 1998. A møtte og forklarte seg. I tillegg ble to vitner avhørt.
Når det gjelder enkelthetene vedrørende domfellelsen og domfeltes personlige forhold, vises til byrettens domsgrunner samt til personundersøkelse foretatt av Kriminalomsorg i frihet i Vestfold i juli/august 1998. Personundersøker har ikke funnet A egnet for samfunnstjeneste. Hun møtte som vitne i ankesaken, og forklarte at årsaken til at A under tvil ikke ble ansett egnet for samfunnstjeneste var at han ikke holdt inngåtte avtaler og unnlot å møte frem til avtalt tid.
Forsvareren har i ankesaken bedt A dømt til samfunnstjeneste kombinert med et fremlagt tilsynsprogram, subsidiært at han gis en betinget dom eller en deldom.
Aktor har påstått anken forkastet.
Lagmannsretten bemerker at A blant annet har erkjent seg skyldig i, og er domfelt for å ha begått, et innbruddstyveri fra et bolighus i X natt til 1. januar 1998. Ekteparet som eier huset var i nyttårsselskap da A og en medskyldig brøt seg inn i boligen ved å åpne et vindu. Det ble borttatt betydelige verdier - i byrettens dom anslått til godt over kr 100.000,-. Bare noe av tyvegodset er tilbakeført til eierne, som nok har fått oppgjør fra sitt forsikringsselskap, men som også har mistet gjenstander som ikke uten videre kan erstattes med penger.
Innbruddstyveriet i X er det klart dominerende forhold ved straffutmålingen. Straffverdigheten av dette er etter lagmannsrettens mening avgjørende for at A ikke kan få dom på samfunnstjeneste uansett om han for øvrig skulle anses skikket til å utføre slik tjeneste, jfr. bemerkninger i Rt-1995-1683 på s. 1684 nederst.
Etter straffeprosesslovens §344 skal ankedomstolen ikke endre den utmålte straff med mindre det anses å være et åpenbart misforhold mellom den straffbare handling og straffen. Noe slikt åpenbart misforhold kan lagmannsretten ut fra en helhetsvurdering ikke se at det er i denne saken, selv om den idømte straffen nok kan sies å ligge i øvre sjikt innen det intervall som etter domspraksis ellers fremstår som aktuelt.
Anken blir etter dette å forkaste.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
Anken forkastes.