LA-1998-1212
| Instans: | Agder lagmannsrett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1998-11-13 |
| Publisert: | LA-1998-01212 |
| Stikkord: | Strafferett |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Larvik forhørsrett nr: 98-00428 - Agder lagmannsrett LA-1998-01212 M. |
| Parter: | Ankende part: Den offentlige påtalemyndighet (v/ Politifullmektig Helge Haatveit). Ankemotpart: A (v/Advokat Anders Nesheim). |
| Forfatter: | Førstelagmann Arne Christiansen, Lagdommer Tormod Rafgård, Sorenskriver Stein Husby |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §257, §258, §263, §35, §52, §54, §62, Produktkontrolloven (1976) §12, §4 |
Larvik forhørsrett avsa 14. juli 1998 dom med slik domsslutning:
"1. A, født xx.xx.69, dømmes for overtredelse av strl §257, jf §258, jf §263, straffeloven §257, jf §263, alt sammenholdt med strl §62, første ledd til en straff av fengsel i 8 - åtte - måneder, som i medhold av strl §52 flg gjøres betinget med en prøvetid på 2 - to - år. Straffen er en fellesstraff med den betingede dom avsagt av Larvik forhørsrett den 19.01.98, jf strl §54 nr. 3. Ved en eventuell soning gjøres det fradrag for utholdt varetektsfengsel i 2 - to - dager.
2. A, født xx.xx.69, dømmes i medhold av strl §35, jf produktkontrolloven §12, jf §4, jf forskrift om forbud mot produksjon, import, markedsføring, omsetning og bruk av voldsprodukter fastsatt 17. juli 1988 til å tåle inndragning av 1 stk "Nun chako".
Nærmere om sakens faktiske bakgrunn og domfeltes personlige forhold fremgår av dommen. Det bemerkes at varetektsfradraget skulle vært satt til 5 dager og ikke 2 dager. Forhørsretten har glemt å medta 3 dagers varetektsfradrag som ble fastsatt ved forhørsrettsdommen av 19. januar 1998.
Statsadvokatene i Vestfold og Telemark har påanket forhørsrettens dom av 14. juli 1998 til Agder lagmannsrett. Anken gjelder straffutmålingen. Det gjøres gjeldende at fengselsstraffen er satt for lavt og at den skulle vært gjort ubetinget.
Ved lagmannsrettens beslutning 28. august 1998 ble anken henvist til ankeforhandling.
Den påankende dom gjelder to innbruddstyverier i tannlegekontorer natt til 7. mai 1998 og tyveri av en mobiltelefon ca kl 12.00 samme dato. Siktede ble 19. januar 1998 dømt av Larvik forhørsrett til betinget fengsel i 120 dager for dokumentfalsk, heleri, narkotikaovertredelser, kjøring uten førerkort, trusler, tyveri og skadeverk. De handlingene som ble pådømt ved denne dom er begått i tiden fra desember 1995 til juni 1997. Han er i tidsrommet 1987 - 1995 straffedømt ytterligere 9 ganger og bøtlagt 7 ganger i alt vesentlig for overtredelser av samme art som de han er dømt for ved Larvik forhørsretts dommer 19. januar og 14. juli i år.
Lagmannsrettens flertall - førstelagmann Christiansen og lagdommer Rafgård er under tvil kommet til at anken bør forkastes. Mindretallet - sorenskriver Huseby - mener at anken delvis må tas til følge.
Flertallet er enig med påtalemyndigheten i at det foreligger omstendigheter som tilsier at siktede nå bør dømmes til en ubetinget fengselsstraff særlig ved at han foregikk seg på ny i mai i år etter å ha fått en betinget dom i januar. Flertallet har også merket seg at siktede er under etterforskning for å ha stjålet 6 stoler fra en kantine i september i år. Når flertallet likevel er kommet til at det på ny bør idømmes en betinget fengselsstraff, har det lagt avgjørende vekt på de sterke rehabiliteringshensyn som foreligger.
Siktede har misbrukt narkotika siden har var 13 år. Frem til sommeren 1997 synes det som om han har utvist en vedvarende kriminalitet i sammenheng med sitt narkotikamisbruk. Flertallet legger til grunn at siktede senere har gjort forsøk på å bryte med sin tidligere tilværelse og må sies i betydelig grad å ha lyktes i dette. Fra august 1997 har han deltatt i prosjektet "Aktiv på dagtid". Deltagerne får hver dag utdelt medikamentet Dolcontin for å holde narkotikaabstinensen i sjakk og er forøvrig i arbeid eller går på skole. Siktede har mottatt sosialstønad mot å utføre arbeid i kommunen. Han hadde slikt arbeid frem til sommeren 1998. Senere har han begynt på videregående skole i grunnkurs formingsfag som voksenundervisning. Han tar sikte på å utdanne seg til gullsmed. Han har fått et godt skussmål for den tiden han arbeidet i kommunen. Av de foresatte på skolen er han betegnet som en positiv elev. Det er opplyst at han har hatt en del fravær. Siktede forklarer fraværene særlig med at han ikke har hatt noe fast sted å bo og av den grunn har hatt vanskelig for å konsentrere seg om skolearbeidet. Han fikk i oktober i år tilbud fra Larvik boligbyggelag om leilighet og skal flytte inn i denne 23. november 1998.
Flertallet ser det slik at siktede fra 1997 har vært i en rehabiliteringsfase og at det er reelle muligheter for at siktede ved fortsatt å delta i prosjektet "Aktiv på dagtid" med skolegang og fortsatt støtte vil kunne makte å etablere seg i en stabil tilværelse uten ytterligere kriminalitet. Han er nå i ferd med å få utdannelse og fast bolig. Tyveriene fra mai og september i år er isolert sett av mindre alvorlig karakter, og flertallets anser disse som mer tilfeldige og enkeltstående tilbakefall i siktedes bestrebelser på å etablere en lovlydig livsførsel. Med den positive utvikling som er i gang, mener flertallet at de hensyn som taler for ubetinget fengsel, bør vike for hensynet til rehabilitering av siktede.
Mindretallet - sorenskriver Husby - er kommet til at anken delvis bør tas til følge.
Mindretallet vil ha bemerket at det må reageres meget strengt overfor slik vinningskriminalitet som man står overfor i nærværende sak. Mindretallet kan i stor utstrekning tiltre de synspunkter som påtalemyndigheten har gjort gjeldende under ankeforhandlingen, bl.a. anførselen om at domfeltes tidligere er gitt sjanser gjennom 2 dommer på samfunnstjeneste. Det skal i tillegg til dette tilføyes at ved lovendringen i straffeloven §263 annet ledd 14. april 1972 - hvoretter den tidligere minstestraff på 2 år ved fjerde gangs overtredelse av straffeloven §258, jf §257 ble opphevet - uttalte Justisdepartementet at "når det gjelder grovere tilfelle at tilbakefallsforbrytere, vil en oppheving av reglene om minstestraff neppe medføre noe nevneverdig endring i den nåværende straffutmålingspraksis. Ved mindre grove tilbakefallsforbrytere vil en oppheving kunne medføre at domstolene i høyere grad enn i dag vil kunne ta hensyn til de særlige omstendigheter i det enkelte tilfelle og anvende den reaksjon som synes mest passende". Justiskomiteen sluttet seg til dette synspunkt, se Innst.O.IX (1971-72) s. 8.
Mindretallet vil videre peke på at Høyesterett 15. desember 1997 i sak Lnr. 97B/1997 har kommet med prinsipielle uttalelser vedrørende straffutmålingen overfor vinningskriminelle. I nevnte dom er det gitt uttrykk for at en i større grad enn tidligere bør ta i betraktning samfunnets vern mot de skadelige utslag av vinningskriminalitet, og at en ut fra mer allmenne forholdsmessighetsbetrakninger bør skjerpe det generelle straffenivå for tilbakefallsforbrytelse innenfor den mer omfattende vinningskriminalitet. Førstvoterende fremholder også at dette vil medføre et bedre samsvar mellom straffereaksjonene og de skadevirkninger denne gruppen påfører samfunnet. Samtidig understrekes det at det er mange forhold som har betydning ved den konkrete utmåling av straffesanksjoner og at den enkelte gjerningsmann må bedømmes individuelt.
I foreliggende tilfelle står en overfor en person som tidligere er domfelt 10 ganger, i hovedsak for vinningskriminalitet og narkotikaovertredelser. Videre har han 7 bøter. Det er under ankeforhandlingen opplyst at han etter dommen av 14. juli d.å. påny har gjort seg skyldig i et tyveri i Larvik - begått 22. september 1998. Under politiavhør samme dag avga han uforbeholden tilståelse. Når det gjelder den påberopte rehabilitering, er det under ankeforhandlingen opplyst fra det aktuelle vitnet at A har "hatt relativt stort fravær", fra skolegangen. Mindretallet ser det videre slik at skolegangen lar seg gjennomføre under soning hvis A er motivert for dette.
Mindretallet er kommet til at fellesstraffen passende kan settes til fengsel i 8 måneder.
Slutning :
Anken forkastes.