LA-1998-1221
| Instans: | Agder lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1999-01-18 |
| Publisert: | LA-1998-01221 |
| Stikkord: | Militærnekting |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Nedenes herredsrett nr: 98-00320 A - Agder lagmannsrett LA-1998-01221 A. |
| Parter: | Ankende part: A (Prosessfullmektig: Advokat Ove Andersen). Ankemotpart: Staten v/Justisdepartementet (Prosessfullmektig: Advokat Ove Chr. Lyngholt). |
| Forfatter: | Lagmann Ola Rygg, formann. Lagdommer Steinar Thomassen. Lagdommer Ivar Danielsen |
| Lovhenvisninger: | Militærnekterloven (1965) §1 |
A sendte 5. august 1997 søknad til Vernepliktforvaltningen Sørlandet om fritak for militærtjeneste av overbevisningsgrunner. På bakgrunn av de opplysninger A ga i politiforklaring av 12. november 1997, fant Justisdepartementet at det ikke var grunn til å anta at A ikke kan gjøre militærtjeneste av noen art uten å komme i konflikt med sin alvorlige overbevisning, jfr. lov av 19. mars 1965 nr.3 om fritaking for militærtjeneste av overbevisningsgrunner §1. Justisdepartementet avslo derfor søknaden i vedtak av 2. februar 1998.
Da A etter forkynnelsen av departementets vedtak ikke undertegnet villighetserklæring, tok Staten v/Justisdepartementet ut stevning mot han ved Nedenes herredsrett, med påstand om at vilkårene for fritak for militærtjeneste i medhold av lov av 19. mars 1965 nr.3 §1 ikke er til stede.
Nedenes herredsrett avsa 29. juni 1998 dom med slik domsslutning :
"Vilkårene for å frita A, født xx.xx.1976 personnummer - - -, for militærtjeneste i medhold av lov av 19. mars 1965 nr. 3 er ikke til stede."
Herredsretten fant at As overbevisning ikke hadde det innhold som kreves for fritak. Herredsretten oppfattet ham slik at han helst ser at ingen land har noe militært forsvar, men at han aksepterer at når andre land har et forsvar, må også Norge ha det. Herredsretten la på bakgrunn av As forklaring til grunn at han mener FN's fredsbevarende styrker ikke bør avvikles, og at han prinsipielt sett ikke er motstander av de fredsbevarende styrker når disse er basert på frivillig deltagelse, selv om han ikke selv ville kunne delta. Herredsretten bemerket at et grunnsyn som baserer seg på at man skal ha et forsvar når nabolandet også har dette, ikke er i tråd med et konsekvent pasifistisk standpunkt. Herredsretten fant også at As positive holdning til et forsvar basert på frivillig deltagelse og deltagelse i FN's fredsbevarende styrker, ikke tilfredsstiller kravet til konsekvent pasifistisk overbevisning slik vikåret om dette er oppstilt gjennom rettspraksis.
Når det ellers gjelder sakens faktiske bakgrunn, partenes anførsler for herredsretten og herredsrettens vurdering av sakens faktiske og rettslige sider, vises til herredsrettens domsgrunner.
Advokat Ove Andersen har 20. august 1998 på vegne av A påanket dommen til Agder lagmannsrett. Anken retter seg mot herredsrettens bevisbedømmelse og dens rettsanvendelse.
Regjeringsadvokaten v/ Tofte & Co Advokatfirma DA v/advokat Ove hr. Lyngholt har den 28. august 1998 inngitt tilsvar på vegne av Staten v/Justisdepartementet.
Ankeforhandling ble holdt i Arendal 8. januar 1999. A møtte sammen med sin prosessfullmektig og avga forklaring. Det ble ikke ført vitner.
Den ankende part har anført at herredsrettens oppfatning av As syn ikke er helt dekkende. At han "aksepterer" at Norge har et forsvar når andre land har det, betyr ikke at han er enig i at landet har et forsvar, og det betyr heller ikke at han mener at landet "skal ha" et forsvar, slik herredsretten har oppfattet ham. A er prinsipielt motstander av væpnede styrker, også fredsbevarende styrker i FN's regi. Han mener at konflikter ikke kan løses ved våpenbruk. Riktignok respekterer A andre mennesker og deres valg, men han kan ikke akseptere noen form for våpenmakt ved løsning av konflikter. Det er ikke slik som herredsretten synes å ha lagt til grunn, at A på diskvalifiserende måte støtter eller godtar et militært forsvar eller militær våpenbruk av noen art. At man godtar som et faktum at andre gjør militærtjeneste, men selv ikke vil kunne gjøre det, diskvalifiserer ikke. As overbevisning har hele tiden hatt et innhold som tilfredsstiller kravene til fritak.
Når det gjelder kravet til overbevisningens fasthet og styrke, anføres at As overbevisning stadig har vokset seg sterkere. Idag ser han helt klart at han må ta avstand fra enhver form for våpenbruk, ikke bare for sin egen del, men han ser det slik at ingen har rett til å gripe til våpen for å løse konflikter. Han mener at vårt land ikke skal ha noe forsvar, og at det er galt å forsvare seg om landet skulle bli angrepet av en fientlig makt. Han har nå et helt klart pasifistisk livsyn, som han ber om respekt for. Det må godtas at han har vært gjennom en utvikling og en modningsprosess som har ledet frem til det syn han har idag. Det er situasjonen idag som er avgjørende, og A må tros på at han idag ikke vil kunne utføre militærtjeneste av noen art uten å komme i konflikt med sin alvorlige pasifistiske overbevisning.
Den ankende part har til støtte for sine anførsler fremlagt et juridisk utdrag, hvori er inntatt flere tidligerer rettsavgjørelser.
Den ankende part har nedlagt slik påstand :
"Vilkårene for å frita A fra militærtjeneste i medhold av lov av 19.03 1965 nr.3 er tilstede."
Ankemotparten har sammenfatningsvis gjort gjeldende: Det foreligger ingen feil ved herredsrettens rettsanvendelse og bevisbedømmelse. Herredsrettens gjengivelse av den ankende parts forklaring vedrørende aksepten av Norges forsvar og av FN's fredsbevarende styrker og andres deltagelse i disse, er korrekt. Herredsrettens dom er riktig både i sitt resultat og i sin begrunnelse, og må derfor stadfestes.
Selv om det er den overbevisning A har idag som er avgjørende for om han skal fritas, må lagmannsretten ved vurderingen av overbevisningens fasthet og styrke likevel se hen til hva som rent faktisk har skjedd helt fra A møtte på sesjon. Da han fylte ut klassifikasjonsskjemaet på sesjonen i 1994, satte han kryss for at han prioriterte "Transportavdeling" eller "Våpenteknisk". På spørsmål om han hadde en overbevisning som gjorde at han ville søke om fritak for militærtjeneste, krysset han av for "nei". Han har senere tre ganger søkt om utsettelse med sin militære førstegangstjeneste. I brev av 28. november 1996 fra vernepliktsforvaltningen, fikk A usettelse til august 1997, og fikk samtidig vite at ytterligere utsettelse ikke ville bli gitt. A søkte etter dette 5. juli 1997 om - som alternativ til militærtjeneste - å bli overført til "samfunnstjeneste" eller til Heimevernet. Søknaden ble avslått i brev av 8. juli 1997, samtidig som A ble gjort oppmerksom på mulighetene for å søke fritak enten av helsemessige årsaker eller av overbevisningsgrunner. Det var dette som utløste søknaden om fritak for militærtjeneste av overbevisningsgrunner.
A har helt til idag anført at selv om det er uaktuelt for ham å delta i et væpnet forsvar, er det etter hans syn i orden at andre gjør det. At han ikke klart tar avstand fra at andre deltar i forsvaret og tar del i våpenbruk som inkluderer å drepe en fiende, diskvalifiserer ham. Når han nå først i sin forklaring for lagmannsretten har endret standpunkt til noe i retning av den rene pasifisme, og hevder at dette skyldes at hans overbevisning har modnet over tid, virker dette ikke overbevisende. Etter ankemotpartens mening har ikke A en overbevisning av den fasthet og styrke som kreves for fritak.
Ankemotpartens har nedlagt slik påstand:
"Vilkårene for å frita A, født xx.xx.1976 personnummer - - - -, for militærtjeneste i medhold av lov av 19. mars 1965 nr. 3 er ikke til stede."
Lagmannsretten skal bemerke:
Den ankende parts forklaring for lagmannsretten avviker fra hva han forklarte for herredsretten, slik hans forklaring er gjengitt i herredsrettens dom. For herredsretten synes han å ha godtatt at Norge har militære styrker til forsvar mot et eventuelt fientlig angrep, og også har funnet det i orden at norske soldater på frivillig grunnlag gjør tjeneste i FN's fredsbevarende styrker, selv om han selv ikke kunne delta.
For lagmannsretten har han hevdet at hans overbevisning nå er ytterligere utviklet og at den har modnet i fasthet og styrke slik at han idag har en fast pasifistisk livssyn. Han godtar ikke lenger at Norge har noe organisert forsvar. Om landet skulle bli angrepet og okkupert av en fremmed makt, ville han ikke kunne være med i mostandskamp og han ville finne det uakseptabelt om landsmenn skulle gripe til våpen for å forsvare seg. Slik han ser det idag, vil selv et forsvar utelukkende basert på frivillig deltagelsen være galt, fordi væpnet motstand ville føre til tap av menneskeliv. Han ville i en slik situasjon ha frarådet andre å melde seg til frivillig tjeneste i forsvaret. Heller ikke kan han lenger finne det riktig at noen, selv på frivillig basis, deltar i FN' fredsbevarende styrker i utlandet.
Slik A nå har forklart seg for lagmannsretten, synes det på det rene at hans forklaring rent innholdsmessig tilfredsstiller fritakskravene. Lagmannsretten finner det imidlertid ikke tilstrekkelig godtgjort at As overbevisning har den tilstrekkelige fasthet og styrke som kreves for å bli fritatt. Lagmannsretten viser til at A, inntil han i brev fra forsvaret 8. juli 1997 ble gjort oppmerksom på adgangen til å søke fritak, ikke på noe tidspunkt hadde gitt uttrykk for noen motvilje mot å gjøre tjeneste i det militære. Han søkte tre ganger om utsettelse med den militære førstegangstjeneste, og da han ble underrettet om at ytterligere utsettelse ikke ville bli innvilget, søkte han bl.a. om overføring til Heimevernet. At A skulle ha noen pasifistisk overbevisning kom ikke engang til uttrykk i søknaden om fritak. I søknaden av 5. august 1997 er som fritaksgrunn kun anført: "Jeg vil absolutt ikke bruke våpen eller utføre noen slags form for krigføring". At A i det korte tidsrom som gikk mellom søknaden om overføring til Heimevernet 5. juli 1997 og til han søkte om fritak 5. august 1997, skulle ha kommet frem til en alvorlig overbevisning som tilfredsstiller fritakskravene, virker for øvrig svært usannsynlig.
Noen klar pasifistisk overbevisning kom heller ikke til uttrykk i As politiforklaring, og lagmannsretten er enig med herredsretten i at slik A forklarte seg for herredsretten tilfredsstilte han klart ikke kravene for fritak. Nå er det riktig nok As overbevisning idag som skal være avgjørende. Lagmannsretten har imidlertid som nevnt ikke funnet å kunne legge til grunn at A har en overbevisning med den tilstrekkelige fasthet og styrke. Det er lagmannsrettens klare oppfatning at A i ankesaken har søkt å tilpasse sin forklaring slik at den tilfredsstiller fritakskravene. Slik han nå forklarer seg hevder han å ha et kompromissløst pasifistisk livssyn, hvilket for øvrig harmonerer dårlig med at han i sin forklaring for lagmannsretten avdekket manglende interesse og manglende engasjement hva angår aktuelle væpnede konflikter i verden idag. Lagmannsretten er etter dette kommet til at herredsrettens dom må bli å stadfeste.
Dommen er enstemmig.
Slutning:
Herredsrettens dom stadfestes.