LA-1998-1235
| Instans: | Agder lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1998-11-26 |
| Publisert: | LA-1998-01235 |
| Stikkord: | Strafferett |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Nedenes herredsrett nr: 98-00316 - Agder lagmannsrett LA-1998-01235 M. |
| Parter: | Ankende part: 1. A (Forsvarer: Advokat Ole Joakim Devold), 2. B (Forsvarer: Advokat Ove Andersen). (Bistandsadvokat: Advokat Odd Holck-Steen). Ankemotpart: Den offentlige påtalemyndighet (v/ Politiadjutant Wenche Gran). |
| Forfatter: | Førstelagmann Arne Christiansen, Herredsrettsdommer Jan Helliesen, Sorenskriver Rolf Lien. Med fire meddommere |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §196, Skadeserstatningsloven (1969) §3-5, §52, §60, Straffeprosessloven (1981) §436 |
Statsadvokatene i Agder har 14. mai 1998 tatt ut tiltale ved Nedenes herredsrett mot B og A for forbrytelse mot "Straffeloven §196 første ledd, for å ha hatt utuktig omgang med noen som var under 16 år, eller medvirket til dette.
Grunnlag er følgende forhold eller medvirkning til dette:
Natt til mandag 11. august 1997 i - - -heia 6 i Arendal, hadde han samleie med C, født xx.xx.1982."
Herredsretten avsa 6. juli 1998 dom i saken med slik domsslutning:
"1. B, født xx.xx.68, dømmes for overtredelse av straffeloven §196 første ledd jf. tredje ledd til en straff av fengsel i 90 -nitti- dager.
Av fengselstraffen gjøres 60 -seksti- dager betinget med 2 -to- års prøvetid uten andre særlige vilkår enn at den fastsatte erstatning i punkt 3 med kr 3000,- - tretusenkroner- hver sjette måned etter forkynnelsen av denne dommen.
Til fradrag i straffen går 9 -ni- dager for utholdt varetekt.
2. A, født xx.xx.66, dømmes for overtredelse av straffeloven §196 første ledd jf. tredje ledd til en straff av fengsel i 90 -nitti- dager.
Av fengselsstraffen gjøres 60 -seksti- dager betinget med 2 -to- års prøvetid uten andre særlige vilkår enn den fastsatte erstatning i punkt 4 med kr 3000,- - tretusenkroner- hver sjette måned etter forkynnelsen av denne dommen.
Til fradrag i straffen går 9 -ni- dager for utholdt varetekt.
3. B plikter innen 14 dager -fjorten- dager fra denne doms forkynnelse å betale erstatning med kr 20000,- -tjuetusenkroner- til C.
4. A plikter innen 14 -fjorten- dager fra denne doms forkynnelse å betale erstatning med kr 20000,- -tjuetusenkroner- til C."
Sakens faktiske bakgrunn og de tiltaltes personlige forhold fremgår av dommen. Det bemerkes at erstatningpostene i domsslutningen gjelder oppreisning etter skadeserstatningslovens §3-5.
De tiltalte har påanket herredsrettens dom til Agder lagmannsrett. Ved lagmannsrettens beslutning 31. august 1998 ble ankene henvist til ankeforhandling forsåvidt gjelder bevisvurderingen under skyldspørsmålet. Ankene gjelder også erstatningsspørsmålet.
Ankeforhandling ble holdt i Arendal 23. og 24. november 1998. De tiltalte nektet seg skyldig etter tiltalen. De gjorde gjeldende at de ikke visste at fornærmede var under 16 år og fremholdt at deres uvitenhet ikke kunne legges dem til last som uaktsomhet.
Lagmannsretten skal bemerke:
Begge de tiltalte har vedgått at de har hatt samleie med fornærmede. Samleiene fant sted hjemme hos A i X i Arendal. Fornærmede bor også i X og hadde kjørt i bil sammen med de tiltalte til As bolig omkring midnatt mellom 10. og 11. august 1997. Det er visse uoverenstemmelse mellom fornærmedes forklaring på den ene side og de tiltaltes forklaring på den annen side. Således har de tiltalte oppgitt at fornærmede henvendte seg til dem i Arendal sentrum for å få skyss hjem, mens fornærmede har forklart at hun ble tatt opp av de tiltalte et stykke utenfor sentrum der hun sto og haiket. De tiltalte har forklart at fornærmede sa at hun var 17 1/2 år, mens fornærmede har oppgitt at hun på spørsmål om sin alder svarte at hun "var gammel nok" om med dette mente å gi uttrykk for at de tiltalte ikke hadde noe med å spørre om hennes alder. Det er på det rene at fornærmede fikk 1000 kroner av de tiltalte i forbindelse med samleiene. De tiltalte forklarer at dette var betaling som var avtalt for samleie på forhånd, mens fornærmede har oppgitt at de tiltalte la pengene opp i hennes veske etter samleiene uten at det forelå noen forutgående avtale. Fornærmede har forklart at hun ikke ønsket å ligge med de tiltalte og gav uttrykk for dette. De tiltalte oppfattet det som om hun var villig til å ligge med dem og hadde seksuell erfaring fra før.
På bakgrunn av den bevisbyrderegel som gjelder i strafferetten finner lagmannsretten at den i hovedsak bør legge de tiltaltes forklaringer til grunn. De tiltalte ble pågrepet hver for seg om morgenen ca 5-6 timer etter at samleiene fant sted. De avga stort sett sammenfattende forklaringer til politiet etter pågripelsen uten at de i mellomtiden hadde kontakt med hinannen. Deres forklaringer for lagmannsretten samsvarer etter det opplyste med politiforklaringene.
Etter straffelovens §196 tredje ledd utelukker det ikke straffeskyld at gjerningsmannen har vært i villfarelse med hensyn til fornærmedes alder. For at slik villfarelse skal kunne føre til frifinnelse må ingen uaktsomhet kunne legges tiltalte til last i så måte. Av forarbeidene til bestemmelsen fremgår at domstolene skal legge til grunn en meget streng uaktsomhetsbedømmelse. Det er tale om en unntaksbestemmelse som ikke vil kunne anvendes hvis gjerningsmannen har satt seg utover mulig tvil om hvor gammel den annen er, f.eks. ved å slå seg til ro med den annens uttalelse om alderen. Det vises om dette til Straffelovrådets innstilling 1960 s. 25.
Lagmannsretten finner ikke at forholdene i saken ligger slik an at de tiltalte kunne være tilstrekkelig sikre på at fornærmede i saken var over 16 år. Alene den omstendighet at hun oppga å være 17 1/2 år, er ikke nok. Etter lagmannsrettens oppfatning kunne hennes utseende og vesen ikke tilsi at man med sikkerhet kunne si at man hadde å gjøre med en pike som var fylt 16 år. Lagmannsretten bygger i denne forbindelsen på det umiddelbare inntrykk tiltalte gjorde som vitne under ankeforhandlingen og på fremlagte fotografier av henne fra mai, juli og julen i 1997. Det forhold at spørsmålet om alder i det hele tatt ble brakt på bane, hva enten dette var av de tiltalte eller av fornærmede selv, er en indikasjon på at dette spørsmål ikke fremsto som utvilsomt for de tiltalte. De tiltalte kjente ikke fornærmede fra tidligere og hadde samleie med henne 20-25 minutter etter at de hadde truffet henne. Denne omstendighet må tillegges vekt i de tiltaltes disfavør ved aktsomhetsbedømmelsen. De to tiltalte er menn i moden alder - omtrent dobbelt så gamle som fornærmede - og også dette forhold skjerper aktsomhetskravet. De tiltalte har påpekt at fornærmede på grunn av sminke og klesdrakt måtte antas å være eldre enn hun var. Hun fortalte at hun hadde kjæreste og andre på si. De tiltalte har videre påpekt at fornærmede oppga å ha drukket øl, og at aldersgrensen for å bli servert øl er høyere enn 16 år. Lagmannsretten finner ikke at disse forhold kan tillegges vesentlig vekt ved aktsomhetsbedømmelsen. Det er ikke noe unormalt at piker som ikke har fylt 16 år sminker seg og kler seg voksent, og etter lagmannsrettens vurdering kan sminke og påkledning ikke ha gitt fornærmede et utseende som gjorde det utvilsomt at hun var fylt 16 år. Det samme gjelder fornærmedes uttalelser om at hun hadde kjæreste og dessuten andre på si. At hun kan ha blitt skjenket øl ved et serveringsted, er ingen sikker indikasjon for at hun hadde passert den aktuelle aldersgrense for dette.
Når det gjelder straffutmålingen må det i skjerpende retning legges vekt på at de tiltalte på en kynisk måte har utnyttet en ung pike seksuelt på en prostitusjonslignende måte. Opplevelsen har medført vansker av psykisk art for fornærmede. Etter overgrepet har hun hatt økt fravær fra skolen og begynt å misbruke alkohol og narkotika. Hun oppholder seg nå ved Y ungdomssenter for å bearbeide sine problemer. Hun oppgir å ha et lavt selvbilde og bebreider seg selv for det som har skjedd. Hennes tillit til gutter er blitt ødelagt. Det er grunn til å anta at fornærmede hadde problemer av tildels lignende karakter også før overgrepet, men hennes situasjon må anses i vesentlig grad forverret som følge av det hun har opplevd.
Lagmannsrettens flertall - alle dommere med unntak av en meddommer - er enig i den straff herredsretten har utmålt. Flertallet har lagt vekt på at overtredelsen gjelder en uaktsom, og ikke forsettlig, overtredelse av §196, og at de tiltalte har oppfattet det slik at fornærmede var villig til å ha samleie med dem.
Mindretallet - en meddommer - er av den oppfatning at det foreligger flere formildende omstendigheter enn de som er påpekt av flertallet og at straffen derfor i sin helhet bør gjøres betinget. På grunn av saken, den publisitet denne fikk og den varetektsfengsling de tiltalte ble undergitt har A måttet oppgi sitt bilimport-firma mens B har mistet sine oppdrag fra - - -tjenesten i Arendal. Saken og de her nevnte følger har videre ledet til problemer av familiemessig karakter. På denne bakgrunn mener mindretallet at de beste grunner taler for at de tiltalte ikke bør innsettes til soning av fengselsstraff utover at de har utholdt 9 dagers varetektsfengsel i forbindelse med pågripelsen.
Også når det gjelder oppreisningsspørsmålet er det ulike oppfatningen blant lagmannsrettens medlemmer. Uenigheten knytter seg til om de tiltalte har utvist slik grov uaktsomhet som kreves etter skadeserstatningslovens §3-5.
Flertallet - alle medlemmene med unntak av en meddommer - er av den oppfatning at de tiltalte ikke har opptrådt "grovt aktløst" i forhold til nevnte lovbestemmelse. Skyldkravet i bestemmelsen - forsett eller grov uaktsomhet - gjelder alle de objektive forhold som må være til stede for at handlingen skal rammes av den aktuelle straffebestemmelse. Lagmannsretten er foran kommet til at de tiltalte ikke har utvist tilstrekkelig aktsomhet med hensyn til fornærmedes alder. For at de skal bli ansvarlig etter oppreisningsbestemmelsen kreves at deres villfarelse på dette punkt er grovt uaktsom, d.v.s. at den innebærer et markert avvik fra det forsvarlige. Etter flertallets vurdering foreligger ikke et slikt kvalifisert avvik. Flertallet legger bl.a. vekt på at de fornærmede opplyste at hun var 17 1/2 år og at hun etter flertallets oppfatning utseendemessig like gjerne kunne være over 16 år som under denne alder. Forhold omkring gjennomføringen av samleiene er uten avgjørende betydning for vurderingen av om det foreligger grov uaktsomhet med hensyn til villfarelse om fornærmedes alder. Slike omstendigheter har i første rekke betydning for utmåling av et eventuelt oppreisningsbeløp, jfr. skadeserstatningslovens §3-5 første ledd 2. punktum. Skulle man fastslå grov uaktsomhet med hensyn til alder i et tilfelle enn det foreliggende, ville det vanskelig kunne påvises at det i nevneverdig grad er rom for noen uaktsom overtredelse i denne relasjon som ikke også må anses som grov.
Mindretallet - en meddommer - finner etter en totalvurdering at de tiltaltes opptreden må bedømmes som grovt uaktsom og at fornærmede, slik det er påstått, tilkjennes oppreisning på 20.000 kroner fra hver av dem. Mindretallet ser det slik at den måte overgrepet ble gjennomført på, skjerper kravet til aktsomhet hos de tiltalte, og at deres villfarelse om alderen på denne bakgrunn fremtrer som et så markert avvik fra det forsvarlige, at grov uaktsomhet kan konstateres. Mindretallet peker i denne forbindelse at fornærmede er blitt misbrukt av to for henne ukjente voksne menn ved en form for gruppesex og på en prostutisjonslignende måte. Hun så ikke spesielt voksen ut, og det forhold at hun hadde drukket burde ha skjerpet de tiltaltes aktsomhet.
Anken har ført til et gunstigere resultat for de tiltalte, og den samlede lagmannsrett finner at det etter dette ikke er aktuelt å pålegge de tiltalte å erstatte saksomkostninger for lagmannsretten jfr. straffeprosesslovens §436 annet ledd.
Domsslutning:
1. B, født xx.xx.1968, dømmes for forbrytelse mot straffelovens §196 første ledd til en straff av fengsel i 90 -nitti- dager, hvorav 60 -sekstidager gjøres betinget med 2 -to- års prøvetid, jfr. straffelovens §52 flg. I straffen fragår 9 -ni- dager for varetektsfengsel, jfr. straffelovens §60 første ledd.
Han frifinnes for å betale oppreisning til C.
2. A, født xx.xx.1966, dømmes for forbrytelse mot straffelovens §196 første ledd til en straff av fengsel i 90 -nitti- dager, hvorav 60 -seksti- dager gjøres betinget med 2 -to- års prøvetid, jfr. straffelovens §52 flg. I straffen fragår 9 -ni- dager for varetektsfengsel, jfr. straffelovens §60 første ledd.
Han frifinnes for å betale oppreisning til C.