LA-1998-1249
| Instans: | Agder lagmannsrett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1998-09-22 |
| Publisert: | LA-1998-01249 |
| Stikkord: | Tinglysing |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Skien og Porsgrunn byrett - Agder lagmannsrett LA-1998-01249 K. |
| Parter: | Kjærende part: Bamble kommune (Prosessfullmektig: Advokat Sten Løitegaard). Kjæremotpart: Bamble Bruk. |
| Forfatter: | Førstelagmann Arne Christiansen, lagmann Ola Rygg, lagdommer Per Holtar Evensen |
| Lovhenvisninger: | Tinglysingsloven (1935) §18, Laksefiske- og innlandsfiskeloven (1964) §11, Lakse- og innlandsfiskloven (1992) §19 |
Bamble kommune fikk den 11. november 1991 overdradd eiendommen gnr. 2 bnr. 82 i Bamble kommune fra AS Aplandhus, som den gang var eier av gnr. 2 bnr. 2, vederlagsfritt. Som overdragelsesdokument ble tinglyst erklæring fra teknisk sjef Martin Folkestad datert 11. november 1991. I erklæringens annet avsnitt er det en bestemmelse om at gnr. 2 bnr. 2 skal beholde fiskeretten. Samme fiskerett er senere overført fra gnr. 2 bnr. 2 til gnr. 4 bnr. 220 i Bamble. Overføringen er tinglyst i grunnboken for eiendommen gnr. 4 bnr. 220 den 18. november 1997.
Hjemmelshaver til gnr. 4 bnr. 220 er Bamble Bruk AS, og hjemmelshaver til gnr. 2 bnr. 2 er Ingse Wathne og Halvard Lilleåsen.
Bamble kommune fremsatte 29. mai 1998 begjæring overfor Skien og Porsgrunn byrett om retting av begge disse forhold som tinglysingsfeil/uriktig tinglysing i medhold av tinglysingsloven §18. Skien og Porsgrunn byrett avslo i brev datert 3. august 1998 å ta begjæringen om retting til følge.
Bamble kommune har 18. august 1998 ved advokat Sten Løitegaard påkjært beslutningen til Agder lagmannsrett. Bamble Bruk AS har imøtegått kjæremålet 31. august 1998.
Bamble kommune har i det vesentlige gjort gjeldende at innføringen om at fiskeretten ikke skulle følge eiendommen gnr. 2 bnr. 82 er uriktig. Det samme gjelder overføringen av fiskeretten fra gnr. 2 bnr. 2 til gnr. 4 bnr. 220. Lov om lakse- og innlandsfiske §19 regulerer fraskillelsen av fiskeretten. Bestemmelsen tilsvarer §11 i den tidligere lov av 1964. Begge lover har forbud mot å fraskille fiskerett fra eiendomsrett for mer enn 10 år om gangen. Disse forhold synes ikke å være vurdert av byretten. Det må uten videre være klart at også en tilbakeholdelse av fiskerett er å anse som en fraskillelse av fiskeretten i lovens forstand. Det må videre være åpenbart at eiendommen gnr. 4 bnr. 220, som ikke engang er utskilt fra gnr. 2 bnr. 2 ikke kan gis fiskerett "i området nedenfor Hellestvedt Gård". Dette er en udefinert elvestrekning av en antatt ikke ubetydelig lengde. Gnr. 4 bnr. 220 er en tomt på ca 1,9 mål uten grense mot elven.
Skien og Porsgrunn byrett har i sin avgjørelse blant annet bygget på at "eieren av begge eiendommene bestrider Bamble kommunes krav". Eier av gnr. 2 bnr. 2, da Bamble kommune ervervet eiendomsretten til gnr. 2 bnr. 82 hvor fiskeretten skal ligge, var i 1991 ikke Halvard Lilleåsen, men Aplandhus AS. Halvard Lilleåsen er riktignok medeier i selskapet, men overtok først eiendomsretten til eiendommen gnr. 2 bnr. 2 den 20. juni 1994. Bamble kommune fastholder at rettelse må foretas i grunnboken, da tilbakeholdelse av fiskeretten og overføring av fiskeretten videre til gnr. 4 bnr. 220 er i strid med forbudet i innlandsfiskeloven §19. Det er således på det rene at tinglysing ikke skulle ha skjedd.
Kommunen har bedt om tillatelse til å fremlegge en uttalelse fra Direktoratet for naturforvaltning avgitt i anledning saken. Videre har kommunen bedt om at lagmannsretten pålegger Bamble Bruk AS å fremlegge en kontrakt mellom Bamble Bruk AS og Halvard Lilleåsen.
Kommunen har motsatt seg kravet fra Bamble Bruk AS om å bli tillkjent erstatning for saksomkostninger for sakens behandling ved byretten.
Bamble Bruk AS har i det vesentlige gjort gjeldende at byrettens beslutning er riktig hva angår kravet om retting, men at Bamble Bruk AS burde vært tilkjent saksomkostninger.
Bamble kommune har gjort gjeldende at gnr. 4 bnr. 220 ikke er utskilt fra gnr. 2 bnr. 2. Det korrekte er at gnr. 4 bnr. 220 er utskilt fra gnr. 2 bnr. 72 som er utskilt fra gnr. 2 bnr. 2 før utskillelsen av gnr. 2 bnr. 82.
Bamble Bruk AS har forøvrig i stor utstrekning gjentatt de anførsler som ble gjort gjeldende ved sakens behandling i byretten. Det anføres således at bruket eier de deler av gjenværende bnr. 2 bnr. 2 som ligger til elva og har de rettigheter til fiske, oppdemming og vannfall som følger med dette. Forøvrig går ikke lagmannsretten nærmere inn på det som er gjort gjeldende fra Bamble Bruk AS.
Bamble Bruk AS motsetter seg fremleggelsen av uttalelsen fra Direktoratet for naturforvaltning, og er ikke villig til å fremlegge avtalen mellom bruket og Halvard Lilleåsen.
Bamble Bruk AS krever seg tilkjent saksomkostninger for byretten med 50.000 kroner. Beløpet gjelder salær til prosessfullmektig. For lagmannsretten har bruket opptrådt uten prosessfullmektig.
Lagmannsretten er kommet til samme resultat som byretten og skal bemerke:
Rettelse etter tinglysingsloven §18 finner sted dersom tinglysingsdommeren blir oppmerksom på at en innføring i grunnboken er uriktig eller det på annen måte er gjort feil. Det er det sistnevnte av disse alternativer som er aktuelt i den foreliggende tilfelle. Spørsmålet er etter dette om det er begått en slik feil som omfattes av §18 og som kommunen kan påberope seg.
Hvis retting skal skje må det foreligge en feil av den art at tinglysingsdommeren i sin tid skulle ha nektet tinglysing av vedkommende dokument, og forutsetningen for en nektelse er at vedkommende forhold faller inn under dommerens undersøkelsesplikt. Grensene for undersøkelsesplikten er uklare. Det vises om spørsmålet til Harbek og Solem, Tinglysingsloven (9. utg. ved Torgeir Austenå) s. 55-58 og 87-89. Generelt kan sies at dommeren ikke skal måtte ta stilling til kompliserte og tvilsomme spørsmål, og at det må være relativt åpenbart at det foreligger en ulovlig eller ugyldig disposisjon dersom tinglysing skal nektes.
Ett av spørsmålene som ble reist for byretten var om kommunen i 1991 bare fikk overdratt arealet på land, mens grunnen ut i bekken ble holdt tilbake. Hvis dette legges til grunn, kan det reises spørsmål om kommunen i det hele tatt har rettslig interesse i å kunne kreve retting og å påkjære byrettens avgjørelse med den begrunnelse at gnr. 4 bnr. 220 ikke kan tillegges fiskeretten. Det vises i denne forbindelse til lakse- og innlandsfiskloven §19 sjette ledds 2. punktum, hvoretter en fraskilt parsell som ikke får eiendomsrett ut i sjø eller vassdrag, ikke har fiskerett medmindre annet er avtalt. Den nærmere vurdering av disse forhold må antas å ligge utenfor tinglysingsdommerens undersøkelsesplikt, og rettingskravet må derfor bli å avvise når det fra Bamble Bruk AS gjøres gjeldende at bekkebunnen ikke fulgte med i overdragelsen til kommunen. Den uenighet som her foreligger kan bare få sin avklaring gjennom et søksmål.
Med det grunnlag lagmannsretten har bygget sin avgjørelse på har det ikke vært påkrevet å vurdere fremleggelse av den avtale mellom Bamble Bruk AS og Halvard Lilleåsen som kommunen har etterlyst. Lagmannsretten har heller ikke funnet det nødvendig å få fremlagt uttalelsen fra Direktoratet for naturforvaltning.
Når det gjelder saksomkostningskravet fra Bamble Bruk AS skal lagmannsretten bemerke: Tinglysingsloven inneholder ingen bestemmelser om saksomkostninger for utgifter som pådras ved sakens behandling for byretten. Saksomkostningsreglene i tvistemålsloven kapittel 13 gjelder søksmål som er reist ved domstolene, og tinglysingsloven har ingen henvisning til disse reglene. Krav på erstatning mot kommunen for saksomkostninger som er påløpt ved behandlingen for byretten kan etter dette bare fremmes som vanlig søksmål på grunnlag av alminnelige ulovfestede erstatningsregler. Lagmannsretten oppfatter Bamble Bruk AS slik at det ikke kreves erstatning for omkostninger for lagmannsretten.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
1. Byrettens beslutning stadfestes.
2. Saksomkostningskravet fra Bamble Bruk AS avvises.