LA-1998-1327
| Instans: | Agder lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1998-11-19 |
| Publisert: | LA-1998-01327 |
| Stikkord: | Strafferett |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Holt herredsrett nr: 98-00121 - Agder lagmannsrett LA-1998-01327 M. |
| Parter: | Ankende part: A (v/Advokat Tore Furnes). Ankemotpart: Den offentlige påtalemyndighet (v/ Politiinspektør Leif Aleksandersen). |
| Forfatter: | Lagdommer Dag Bugge Nordén formann, Byrettsdommer Arve Lien, Byrettsdommer Jens Kristian Elstad |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §418, Straffeprosessloven (1981) §437 |
Arendal politikammer utferdiget 20 november 1997 forelegg mot A, født xx.xx.1956, for overtredelse av
"Straffelovens §418, første ledd, nr 3 som bestemmer at med bøter straffes den som forsettlig eller uaktsomt under navigeringen handler slik at fartøyer volder eller utsettes for fare eller skade.
Grunnlaget er følgende forhold:
Den 11. oktober 1997 kl. 0026 var han fører av taxibåten - - - LK- - - av X i område X. Han var da uaktsom under navigeringen, noe som førte til at båten kjørte i fjellveggen på - - -øya og det oppstod skade på båt og passasjerer."
Siktede vedtok ikke forelegget, og saken ble av politiet fremmet for Holt herredsrett. Herredsretten, som var satt med sjøkyndige meddommere, avsa 7 august 1998 dom med slik domsslutning:
"1. Tiltalte A født xx.xx.1956 dømmes for overtredelse av straffeloven §418, første ledd nr. 3 til en bot til statskassen stor kr 7000,- - syvtusen subsidiært 15 - femten - dager fengsel.
2. Tiltalte A født xx.xx.1956 dømmes til å erstatte statens omkostninger ved saken på kr 1000,- - ettusen -."
A har påanket dommen. Anken retter seg mot bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet. Ved lagmannsrettens beslutning den 17 september 1998 ble det gitt samtykke til å fremme anken. Tiltalen er opprettholdt uendret for lagmannsretten.
Ankeforhandling ble holdt 18-19 november 1998 i lagmannsrettens rettslokale i Eydehavn. Tiltalte møtte og ga forklaring. Han erkjente seg ikke skyldig til straff. Det ble avhørt 6 vitner og dokumentert skriftlig materiale slik rettsboken viser. Det ble dessuten gjennomført befaring. Under ankeforhandlingen har lagmannsretten vært satt med to fagkyndige meddommere og to meddommere fra det alminnelige utvalg.
Avgjørelsen av skyldspørsmålet
Lagmannsretten er i likhet med herredsretten enstemmig kommet til at tiltalte er skyldig til straff i henhold til tiltalen for overtredelse av straffeloven §418 første ledd nr 3. Som bakgrunn for saken skal lagmannsretten i korthet bemerke:
Tiltalte A har siden 1991 drevet virksomhet med taxibåt og annen båttrafikk i X. Han opererer nå to fartøyer og er også selv båtfører. Den aktuelle sak gjelder fartøyet "- - -", bygget i 1996 for taxibåttrafikk. Båten er 9 m lang og utstyrt med aggregat på 216 hk. Toppfarten er 31 knop ved 3800 omdreininger. Marsjfarten er ca 20-23 knop i vanlig passasjertrafikk. Det er oppgitt at båten er godkjent for inntil 17 passasjerer. Av navigasjonshjelpemidler er den utstyrt med 32 mils radar tilknyttet GPS og ordinært Silvakompass.
Selv har tiltalte teknisk maritim yrkeserfaring, men ikke utdannelse som navigatør. Hans kunnskaper i bruk av radar og GPS er ervervet ved opplæring fra leverandøren og egen praksis og erfaring gjennom bruk. Tiltalte er fra X og meget godt kjent i farvannet.
Om den aktuelle hendelse skal lagmannsretten bemerke:
Tiltalte fikk noe over midnatt natt til 11 oktober 1997 i oppdrag å transportere tre passasjerer, B, C og D, fra X til Y på nordsiden av - - -fjorden. Han hadde halvannen times tid tidligere fraktet det samme selskapet motsatt vei, og det var avtalt at de skulle returnere. På vei ut fra havnen tok B plass i et sete på venstre side av førerkabinen. D sto ved siden av tiltalte, mens C sto ute på akterdekket. C var beruset. D var noe alkoholpåvirket, mens B hadde drukket ubetydelig og var edru.
Det var mørkt og "ruskevær" med regn og vind, men ikke dårlig sikt. Tiltalte kunne se lyktene og navigerte ved hjelp av dem og med støtte i radaren. Etter passering mellom lyktene på - - -skjær (- - -skjær) på styrbord og - - -skjær på babord side, der fartsrestriksjonene i havnebassenget oppheves, økte tiltalte hastigheten til 3000 omdreininger, tilsvarende 17 knop. Få sekunder senere støtte båten mot fjellet ved odden av - - -øya. Sammenstøtet var kraftig, og alle de fire personene om bord ble påført skader. Sterkest skadet ble D, som ble kastet forover og ned i kahytten. Han pådrog seg alvorlige hodeskader og er blitt varig invalidisert. De andre ble lettere skadet. Båten fikk betydelige skader i baug og skrog, men holdt seg flytende, og tiltalte greide å ta den inn til X havn igjen.
Det kan konstateres at kollisjonsstedet ligger et stykke til styrbord for den leden tiltalte skulle ha fulgt fra - - -skjær i NNV retning øst for lykten på - - -. I forhold til normal seilingsled er avviket ca 100-150 meter. Med utgangspunkt i - - -skjær, er kursavviket beregnet til ca 20 grader.
Hendelsesforløpet, slik det er beskrevet så langt, er ikke omtvistet. For den strafferettslige bedømmelse er problemstillingen om den inntrådte ulykke skyldes forhold som kan bebreides tiltalte som uaktsomhet under navigeringen, eller om den skyldes omstendigheter som ikke kan legges ham til last.
Som rettslig utgangspunkt legger lagmannsretten - på samme måte som herredsretten - til grunn at det av hensyn til farepotensialet må anlegges en streng aktsomhetsnorm ved yrkesmessig befordring av passasjerer med hurtiggående fartøyer nattestid i skjærgården. Helt risikofri er det ikke realistisk å anta at slik virksomhet vil kunne bli, men det må kreves av føreren at han ved omhyggelig og nøyaktig navigasjon, og ved tilpasning av hastigheten til farvann, sikt- og værforhold, gjør sitt for å redusere risikoen. Spørsmålet om et inntruffet havari skyldes uaktsomhet fra førerens side, beror på en konkret og samlet vurdering av elementene i det hendelsesforløp som ledet til skaden.
De faktiske premisser for aktsomhetsvurderingen er i nærværende sak omtvistet. Ved bevisbedømmelsen gjelder det alminnelige straffeprosessuelle prinsipp om påtalemyndighetens bevisbyrde, idet retten så langt det er rimelig tvil må legge det for tiltalte gunstigste alternativ til grunn.
Selv har tiltalte for lagmannsretten i korthet gjort gjeldende at årsaken til ulykken var at en av passasjerene - D - mistet balansen da båten traff en brottsjø og falt over ham i førersetet med den følge at rattet dreiet og båten fikk et kraftig kursavvik til styrbord. Dette skjedde umiddelbart etter at båten hadde passert - - -skjær og økt hastigheten. Tiltalte har anslått kursavviket til ca 90 grader. Etter å ha skjøvet D bort og søkt å rette opp kursen, ble tiltalte usikker på hvor han befant seg. Han tente lyskasteren og så fjellveggen like foran. Han ga hardt babord, men kom ikke klar og kjørte i fjellveggen.
Herredsretten har funnet det usikkert om tiltaltes forklaring er riktig, men fant ikke å kunne sette den til side. Den samlede rett vurderte likevel hans handlemåte som uaktsom, men med noe forskjellig begrunnelse fra rettens medlemmer. Han ble bebreidet dels at han tillot D å stå ved siden av seg under navigeringen, dels at han ikke umiddelbart etter kursutslaget satte ned farten. Om dette vises til herredsrettens premisser på side 3-4 i dommen.
Lagmannsretten er enig med herredsretten i at tiltaltes handlemåte - under den forutsetning at hans forklaring legges til grunn - må bedømmes som uaktsom. Det er ikke grunnlag for å anse farten i seg selv for å være uforsvarlig høy. Under de rådende forhold krevet imidlertid navigasjonen i trangt farvann hans fulle oppmerksomhet, og det var derfor uheldig at han lot en passasjer stå ved siden av seg, vel så mye på grunn av det generelle distraksjonsmoment dette representerte som av hensyn til risikoen for at passasjeren skulle falle over ham. Lagmannsretten legger imidlertid størst vekt på at tiltalte etter kursutslaget ikke straks reduserte farten. Han kjørte etter egen forklaring med høyre hånd på gasspådraget, og kunne enkelt redusert farten vesentlig. Båten ville raskt falt ned fra plan og seget farten av seg. Tiltalte kunne da forvisset seg om hvor han var før han fortsatte. Å fortsette med uforminsket fart i det aktuelle farvannet og med bruk av lyskaster, var en feilvurdering som - selv om man tar hensyn til at situasjonen kom plutselig på tiltalte og at han hadde begrenset tid til rådighet, må anses uaktsom.
Lagmannsretten finner imidlertid etter bevisførselen ikke å kunne legge tiltaltes forklaring til grunn som premiss for aktsomhetsvurderingen. Lagmannsretten finner bevist at hovedårsaken til ulykken må tilskrives feilnavigering fra tiltaltes side ved at han har kommet på en for østlig kurs. Lagmannsretten ser ikke bort fra at D kan ha dultet borti tiltalte kort tid før uhellet, og at dette sjenerte ham. Lagmannsretten ser imidlertid bort fra at det som følge av dette inntraff noe slikt vesentlig kursavvik tiltalte har hevdet. Ved bevisbedømmelsen legger lagmannsretten særlig vekt på følgende momenter:
Skadene på båten tyder på at den har hatt kurs omtrent rett mot fjellet. Sammenstøtet synes å ha kommet uventet og uvarslet på de som var ombord. De rakk derfor ikke å ta seg for, noe som bidrar til å forklare skadene. B har som vitne forklart at han fulgte godt med under turen, og at han ikke på noe tidspunkt før sammenstøtet registrerte noe unormalt, verken brå kursendringer eller bruk av lyskaster. Han kan utelukke at D falt opp i fanget på tiltalte, slik denne har forklart. Det fremstår dessuten som helt usannsynlig at en skubb fra D kunne forårsake et så stort rattutslag som måtte til for en kursendring på 90 grader.
Det lar seg ikke med sikkerhet fastslå nøyaktig hvorfor tiltalte kom ut av kurs, men det er opplyst enkelte faktorer som kan ha bidratt. Tiltalte har forklart at han for å unngå noen teiner gikk lenger mot styrbord og passerte nærmere - - -skjæret enn vanlig. Avstanden var bare 10-15 meter. På denne tiden var det neppe annen trafikk av betydning, og hvis tiltalte ved utseilingen fra X rundet nærmere Holmen enn vanlig av hensyn til motgående trafikk, kan det forklare at han kom på en kurs som brakte ham ned mot tuppen av - - -øya. Med de navigasjonshjelpemidler tiltalte hadde til rådighet, kunne og burde en ulykke som dette vært unngått, og lagmannsretten kan ikke se det annerledes enn at det må tilskrives uaktsomhet fra tiltaltes side at båten kom ut av kurs og støtte mot land. Det må antas at uaktsomheten var ubevisst i den forstand at årsaken var manglende oppmerksomhet eller nøyaktighet i navigasjonen. Tiltalte kan ha blitt distrahert av passasjerene, både av D ved siden av seg og av å holde oppsikt med C på akterdekket, men lagmannsretten kan ikke se at slike momenter er egnet til å virke ansvarsbefriende.
Lagmannsretten bemerker i anledning partenes prosedyre at forsvareren har lagt vesentlig vekt på Høyesteretts dom av 24 mai 1993 i "Seacat"-saken. Saksforholdet er imidlertid såvidt forskjellig at avgjørelsen får begrenset veiledning ved den konkrete aktsomhetsvurderingen.
Straffutmålingen
Lagmannsretten finner lite å bemerke i tillegg til den redegjørelse som er gitt ovenfor under behandlingen av skyldspørsmålet. Det legges til grunn at tiltaltes overtredelse er begått i ubevisst uaktsomhet som ikke er kvalifisert. Det må likevel av almenpreventive grunner reageres med en bot av en viss størrelse når overtredelsen er begått i næringsvirksomhet og har hatt såvidt alvorlige konsekvenser. Lagmannsretten finner at boten som av herredsretten kan settes til 7.000 kroner, mens den subsidiære fengselsstraff passende kan settes til 10 dager.
Herredsrettens saksomkostningsavgjørelse bør bli stående. Avgjørelsen ved anke har gått tiltalte imot, og i henhold til hovedregelen i straffeprosessloven §437 idømmes han også saksomkostninger for lagmannsretten. Beløpet kan passende settes til 2.000 kroner, slik at samlet omkostningsansvar blir 3.000 kroner.
Dommen er enstemmig.
Domsslutning:
1. A, født xx.xx.1956, dømmes for overtredelse av straffeloven §418 første ledd nr 3 til en bot på 7.000 - syvtusen - kroner, subsidiært fengsel i 10 - ti - dager.
2. I saksomkostninger til det offentlige for herredsretten og lagmannsretten betaler han 3.000 - tretusen - kroner.