LA-1998-1331
| Instans: | Agder lagmannsrett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1999-01-08 |
| Publisert: | LA-1998-01331 |
| Stikkord: | Strafferett |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Tønsberg forhørsrett nr: 98-00551 - Agder lagmannsrett LA-1998-01331 M. Anke til Høyesterett nektet fremmet, HR-1999-00343 S. |
| Parter: | Ankende part: A (Forsvarer: Advokat Kim Gerdts). Ankemotpart: Den offentlige påtalemyndighet (Aktor: Statsadvokatene i Agder). |
| Forfatter: | Lagdommer Trude Sæbø. Ekstraord. lagdommer Tor Berge. Kst. sorenskriver Rune Høgberg. Med fire meddommere |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §162, §12, §321, §325, §60, §62, Straffeprosessloven (1981) §336, §344 |
Tønsberg forhørsrett avsa den 1. juli 1998 dom med slik domsslutning:
"A, født xx.xx.1969, dømmes for overtredelser av straffeloven §162, første og annet ledd, jf femte ledd.
Straffeloven §12 nr. 3 bokstav c og §62 første ledd er gitt anvendelse.
Forholdene er begått i perioden juli til oktober 1994.
Straffen settes til ubetinget fengsel i 1 - ett - år.
I straffen gjøres fradrag med 46 - førtiseks - dager for utholdt varetekt, jf straffeloven §60."
Domfelte har anket over straffutmålingen til Agder lagmannsrett. Ved lagmannsrettens beslutning av 17. september 1998 ble anken henvist til ankeforhandling, jf straffeloven §325, jf §321 annet ledd 1. punktum.
Ankeforhandling ble holdt i Tønsberg den 8. januar 1999. Tiltalte møtte ikke, til tross for at han var lovlig stevnet. Forsvareren begjærte ankeforhandlingen utsatt. Retten tok ikke begjæringen til følge. Det var ikke noen grunn til å anta at tiltalte hadde gyldig forfall, og retten fant ikke grunn til å utsette saken, jf straffeprosessloven §336 siste ledd.
Forsvareren har bedt om at tiltalte dømmes til samfunnstjeneste, særlig i betraktning av den lange tid som er gått etter at det straffbare forhold fant sted.
Aktor har nedlagt påstand om at anken forkastes.
Lagmannsretten er kommet til at anken bør forkastes, idet retten ikke finner at det er noe åpenbart misforhold mellom den straffbare handling og straffen, jf straffeprosessloven §344.
Når det gjelder straffutmålingsmomentene, kan lagmannsretten vise til forhørsrettens domsgrunner som lagmannsretten i det vesentlige er enig i. Utgangspunktet er at ved en så alvorlig narkotikaforbrytelse som det her er tale om, skal det idømmes en ubetinget fengselsstraff. Det må helt særlige momenter til for å idømme samfunnstjeneste. Det eneste som i denne saken kunne tilsi samfunnstjeneste, er den lange tid som er gått fra den straffbare handling fant sted til pådømmelsen. I likhet med forhørsretten finner imidlertid lagmannsretten at det lange tidsforløp til en viss grad skyldes tiltaltes eget forhold. Han har åpenbart ikke vært lett å få tak i, med lange opphold i utlandet. Etter lagmannsrettens syn sier også det forhold at tiltalte uten gyldig forfall lot være å møte til behandling av sin egen straffutmålingsanke noe om hans holdning.
De to dommer forsvareren særlig har vist til som grunnlag for samfunnstjeneste - Rt-1993-1156 og Rt-1993-976 - gjelder tilfelle hvor saksforholdet - bortsett fra at det også der var tale om gamle saker - på flere punkter lå annerledes an enn i nærværende sak.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning :
Anken forkastes.