LA-1998-1349

Instans:	Agder lagmannsrett - Dom
Dato:	1999-01-15
Publisert:	LA-1998-01349
Stikkord:	Strafferett
Sammendrag:
Saksgang:	Skien og Porsgrunn byrett nr: 98-00589 M/07 - Agder lagmannsrett LA-1998-01349 M.
Parter:	Påtalemyndighet: Den offentlige påtalemyndighet (Aktor: Statsadvokatene i Vestfold og Telemark). Tiltalt: A (Forsvarer: Advokat Bjarne Gjørven). Fornærmet: B og D (Bistandsadvokat: Advokat Jon Evert Christensen). Fornærmet: C og E (Bistandsadvokat: Advokat Morten Wexels).
Forfatter:	Lagmann Ola Rygg, formann. Lagdommer Tormod Rafgård. Ekstraord. lagdommer Halvor Sigurdsen
Lovhenvisninger:	Straffeloven (1902) §192, Løsgjengerloven (1900) §17, §207, §208, §223, §39, §49, §62, §63, Skadeserstatningsloven (1969) §3-3, §3-5, Straffeprosessloven (1981) §376e

Ved Skien og Porsgrunn byretts dom av 25. juni 1998 ble A domfelt for 4 overtredelser av straffelovens §192 første ledd 2. straffalternativ, 4 tilfeller av forsøk på overtredelse av samme straffebestemmelse, samt for overtredelse av straffelovens §223 første ledd, for forsøk på overtredelse av straffelovens §207 2. straffalternativ og for overtredelse av drukkenskapslovens §17. Straffen ble satt til fengsel i 6 år og sikring etter straffelovens §39 nr. 1 bokstav a)-f) for inntil 5 år. A ble i tillegg dømt til å betale oppreisning til 5 fornærmede med tilsammen kr 230000,-.

A har påanket byrettens dom til Agder lagmannsrett. Anken gjelder bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet, men er begrenset til forholdene i hovedtiltalen av 21. mars 1998. Ved tilleggstiltale av 2. juni 1998 ble A tiltalt for forsøk på voldtekt av sin søster - straffelovens §192 første ledd 2. straffalternativ jfr. §49, straffelovens §208 første ledd jfr. §49 og for overtredelse av drukkenskapslovens §17 . Han ble domfelt også for disse forholdene, og byrettens dom vedrørende dette er rettskraftig.

Hovedtiltalen, som altså er gjenstand for ankeforhandling, lyder slik:

"I. Straffelovens §192 første ledd, 2. straffalternativ, for ved vold eller ved å fremkalle frykt for noens liv eller helse å ha tvunget noen til utuktig omgang, nemlig samleie, ved at han

a) i slutten av januar 1992 på daværende bopel i - - -gaten 72 i X, la seg over sin daværende samboer B, holdt henne fast og presset henne ned mot sengen slik at hun ikke kunne komme seg løs, og til tross for at hun motsatte seg seksuelt samkvem med ham, tiltvang seg samleie med henne,

b) i februar 1992 på samme sted som nevnt under post I a), tok tak i overarmene på sin daværende samboer B, trakk henne inn på badet hvor han la henne ned på badegulvet, holdt henne nede med makt og tilvang seg samleie med henne,

c) i februar 1992 på sted som nevnt under post I a), la seg over sin daværende samboer B, holdt henne fast med makt og tilvang seg samleie med henne,

d) natt til torsdag 12. juni 1997 ved - - - i - - - i Y, tok tak rundt C, slengte henne ned på bakken, satte seg over henne, snudde henne rundt på maven og bandt hendene hennes bak på ryggen med en genser, la henne på ryggen tok helt eller delvis av henne bukse og truse, førte en eller flere fingre inn i skjeden hennes, samt tiltvang seg samleie med henne.

II. Straffelovens §192 første ledd, 2. straffalternativ, jfr. §49, for ved vold eller ved å fremkalle frykt for noens liv eller helse å ha forsøkt å tvinge noen til utuktig omgang, nemlig samleie, ved at han

a) torsdag 10. mars 1992 ca kl. 04.00 på sted som nevnt under post I a), etter at hans daværende samboer B hadde nektet å ha samleie med ham, bandt hendene hennes fast i sengen, men uten å fullbyrde forbrytelsen fordi hun klarte å komme seg løs og hoppet ut av vinduet,

b) torsdag 16. januar 1997 ca kl. 18.40 i - - -vei i X, tok tak i D, trakk henne med seg over autovernet og forsøkte å trekke henne ned en skråning fra veibanen, men uten å fullbyrde forbrytelsen fordi hun holdt seg fast i noen trær, satte seg kraftig til motverge mens hun skrek høyt, c) natt til torsdag 12. juni 1997 kort tid før det under post I d) omhandlede forhold, i sin bil ved - - - i Y, etter å ha kjørt i Z-distriktet i lengere tid med E som passasjer mot hennes vilje, stanset bilen, tok tak i henne og trakk henne mot seg idet hun forsøkte å flykte, men uten å fullbyrde forbrytelsen fordi hun ble hysterisk.

III. Straffelovens §223 første ledd, for ulovlig å ha berøvet en annen friheten, ved at han til tid som nevnt under post II c), etter å ha fått E som passasjer i sin bil og skulle kjøre henne fra Zs-broen ot til hennes bopel ved - - - i Z, snudde bilen ved - - - industriområde og kjørte til - - - og - - -, til tross for at hun gråt og flere ganger ba ham snu og kjøre henne hjem.

Straffelovens §62 første ledd får anvendelse.

Det tas forbehold om at det i forbindelse med straffesaken vil bli nedlagt påstand om at tiltalte dømmes til å betale erstatning (herunder oppreisning) til de fornærmede i saken, jfr. skadeserstatningslovens §3-5, jfr. §3-3.

Eventuelle erstatningskrav vil bli klartgjort før hovedforhandlingen.

I forbindele med straffesaken vil det bli nedlagt påstand om at påtalemyndigheten gis bemyndigelse til å anvende sikringsmidler som nevnt i straffelovens §39 nr. 1 bokstav a)-f) overfor tiltale for et tidsrom av inntil 5 - fem - år."

Ankeforhandling ble holdt i Tinghuset i Skien 11., 12., 13. og 14. januar 1999. A møtte og forklarte seg. Han erkjente seg ikke skyldig etter noen av postene i hovedtiltalen. 18 vitner ble avhørt - 2 av dem ved telefonavhør. 5 av vitnene var nye for lagmannsretten. Ytterligere et vitne skulle ha forklart seg, men hadde gyldig forfall. Dette vitnets politiforklaring ble isteden lest opp. Overlege Olav Gjernes og psykolog Gjermund Nysveen var oppnevnt som rettspsykiatrisk sakkyndige og hadde avgitt en erklæring datert 9. september 1997 og en tilleggserklæring datert 25. november 1997. Begge de sakkyndige fulgte hele ankeforhandlingen og avga forklaring for lagmannsretten.

Lagretten er forelagt et spørsmålsskrift med 8 hovedspørsmål som helt ut svarer til de 8 postene i hovedtiltalen av 21. mars 1998, gjengitt foran.

Lagretten har svart ja på 6 av spørsmålene. Det er svart nei på spørsmålene knyttet til tiltalens post II b) - forsøk på voldtekt av D - og tiltalens post II c) - forsøk på voldtekt av E.

Retten har besluttet å legge lagrettens kjennelse til grunn for dommen i saken. Tiltalte A blir etter dette å domfelle for 4 fullbyrdede voldtekter til samleie, ett forsøk på voldtekt til samleie og ett tilfelle av frihetsberøvelse, samt for de forhold han endelig er kjent skyldig i ved Skien og Porsgrunn byretts dom.

Statsadvokaten har påstått A dømt til fengsel i 6 år, til sikring som i byrettens dom og til å betale erstatning til de fornærmede med følgende beløp:

kr 140.000,- til B

kr 40.000,- til D

kr 30.000,- til E

kr 50.000,- til C.

Forsvareren har påstått A frifunnet for påstanden om sikring og påstandene om oppreisning til de fornærmede, og har for øvrig bedt ham ansett på mildeste måte.

Til straffutmålingen og sikringsspørsmålet skal retten - bestående av de 3 juridiske dommerne, lagrettens ordfører og de 3 øvrige uttrukne medlemmene av lagretten - bemerke:

A er ikke tidligere straffet. 4 av de forholdene han nå domfelles for ble begått i januar/mars 1992, de øvrige i 1997. Det er ikke fremkommet opplysninger om at A i mellomtiden har vært tiltalt, siktet eller mistenkt for straffbare handlinger.

Straffutmålingen må etter rettens mening ses i sammenheng med sikringsspørsmålet.

De rettspsykiatrisk sakkyndige har, etter å ha fulgt ankeforhandlingen, opprettholdt sin konklusjon om at A har mangelfullt utviklede, men ikke varig svekkede, sjelsevner. Lagmannsretten legger som byretten de sakkyndiges vurdering av dette sikringsvilkåret til grunn. Lagmannsretten er imidlertid, i motsetning til byretten, blitt stående ved at faren for nye straffbare handlinger ikke er tilstrekkelig nærliggende til at sikring bør idømmes i denne saken. Det vises om dette til at A ikke tidligere er straffet, at han ifølge vitner som var nye for lagmannsretten over tid har hatt forhold til kvinner som ikke har hatt noe å utsette på ham, og at fengselsstraffen for de forholdene han nå dømmes for må kunne forventes å ha en individualpreventiv virkning på ham. Det tilføyes at lagmannsretten har vært noe i tvil om sikringsspørsmålet, særlig på grunn av forholdet omhandlet i tilleggstiltalen.

Lagmannsretten fastsetter straffen for de forhold A er kjent skyldig i - herunder også forholdene omhandlet i tilleggstiltalen - til fengsel i 3 år og 9 måneder. Det er ikke noe spesielt å bemerke verken i formildende eller straffskjerpende retning, bortsett fra at det må anses som straffskjerpende at A forsøkte å voldta sin egen søster etter å ha vært varetektsfengslet i atskillige uker mistenkt for å ha voldtatt og forsøkt å voldta andre kvinner. Dette anses som såvidt graverende at det som nevnt foran har vært et moment av vekt i forhold til spørsmålet om sikring. Til fradrag i straffen går 446 dager som det er opplyst at A har utholdt i varetekt. A ble varetektsfengslet i september 1997, ble løslatt senere på høsten 1997 og tok da opphold hos sin søster. Han ble varetektsfengslet på nytt 8. februar 1998 etter voldtektsforsøket mot søsteren som han bodde hos og har siden sittet varetektsfengslet. Straffelovens §62 første ledd er iakttatt.

Straffelovens §63 annet ledd er gitt anvendelse i forhold til tilleggstiltalens post III.

Til spørsmålet om oppreisning til de fornærmede skal retten - bestående av de 3 juridiske dommerne, jfr. straffeprosesslovens §376e første ledd - bemerke:

Ad B: A dømmes for 3 voldtekter og ett voldtektsforsøk overfor sin daværende samboer B. Lagmannsretten er enig i at det er grunnlag for oppreisning, men med et mindre beløp enn påstått og også med et beløp mindre enn B ble tilkjent av byretten. Etter lagmannsrettens mening må det tas hensyn til at A og B var samboere da de 3 voldtektene fant sted, og at B fortsatte å bo sammen med tiltalte både etter den første, andre og tredje voldtekten. Det var først etter voldtektsforsøket 10. mars 1997, da hun skadet seg alvorlig ved å hoppe ut av vinduet i annen etasje, at B brøt samlivet med A. At B ble skadet på den måten hun ble, kan lagmannsretten ikke se bør ha noe å si for størrelsen av oppreisningsbeløpet - det lå utenfor det A med rimelighet kunne anse som en påregnelig følge av det han gjorde.

B tilkjennes etter dette oppreisning med kr 75000,-.

Ad D: D har opprettholdt sitt oppreisningskrav til tross for at A blir frifunnet for forsøk på voldtekt av henne, og heller ikke dømmes etter andre straffebestemmelser i forhold til henne. Hun anfører prinsipalt voldtektsforsøk som grunnlag for sitt krav - subsidiært legemsfornærmelse, jfr. skadeserstatningslovens §3-3.

Lagmannsretten tar kravet til følge på det prinsipalt anførte grunnlag. Etter lagmannsrettens mening er det en klar sannsynlighetsovervekt for at A var klar over hvem han gikk løs på, og at hans hensikt da vanskelig kan ha vært noen annen enn å voldta D. Selv om bevisene for dette ikke var tilstrekkelig sterke for å dømme A til straff, er de etter lagmannsrettens mening sterke nok i forhold til det sivilrettslige krav. Beløpet settes skjønnsmessig til kr 30000,-.

Ad E: E har som D opprettholdt sitt krav på oppreisning for forsøk på voldtekt, selv om A vil bli frifunnet for dette. Hun har krevd oppreisning også for frihetsberøvelse som A blir domfelt for.

Når det gjelder E, finner lagmannsretten det ikke tilstrekkelig sannsynliggjort at hun ble utsatt for noe voldtektsforsøk fra As side. At As hensikt med å kjøre henne til steder hun ikke ønsket å bli kjørt til var å oppnå seksuell kontakt med henne, og at E selv oppfattet seg utsatt for å bli voldtatt, er nok sannsynlig. Men det er tvilsomt om det i hennes tilfelle kom så langt som til voldtektsforsøk i lovens forstand. E ble imidlertid utsatt for frihetsberøvelse, og under omstendigheter som må ha påført henne sterk følelsesmessig påkjenning - noe retten også fikk et sterkt inntrykk av under hennes vitneforklaring. Etter lagmannsrettens mening er det E ble utsatt for likeverdig med det D ble utsatt for med hensyn til økonomisk kompensasjon, og beløpet fastsettes også for E til kr 30000,-.

Ad C: C ble av byretten tilkjent kr 50000,- i oppreisning for en fullbyrdet voldtekt. A vil bli domfelt for denne voldtekten også i ankesaken, og lagmannsretten finner ikke grunn til å endre byrettens avgjørelse når det gjelder tilkjent oppreisning til henne.

Saksomkostninger er ikke påstått, og ville heller ikke vært aktuelt å idømme etter utfallet av ankesaken.

Dommen er enstemmig på alle punkter.

Domsslutning:

I. A, født xx.xx.1968, dømmes for 4 overtredelser av straffelovens §192 første ledd 2. straffalternativ, en overtredelse av straffelovens §192 første ledd 2. straffalternativ jfr. §49 og en overtredelse av straffelovens §223 første ledd, samt for forhold angitt i tilleggstiltalebeslutning av 2. juni 1998 som han med endelig virkning er kjent skyldig i ved Skien og Porsgrunn byretts dom av 25. juni 1998 - alt sammenholdt med straffelovens §62 første ledd og §63 annet ledd. Straffen fastsettes til fengsel i 3 - tre - år og 9 - ni - måneder, med fradrag av 446 - firehundreogførtiseks - dager som er utholdt i varetekt.

A frifinnes for forholdene omhandlet i tiltalebeslutning av 21. mars 1998 post II b) og c).

II. Påstand om sikring etter straffelovens §39 nr. 1 bokstav a)-f) for et tidsrom av inntil 5 år tas ikke til følge.

III. A dømmes til å betale erstatning for ikkeøkonomisk skade (oppreisning) slik:

Til B kr 75000,- - syttifemtusen 00/100.

Til C kr 50000,- - femtitusen 00/100.

Til D kr 30000,- - trettitusen 00/100.

Til E kr 30000,- - trettitusen 00/100.

Oppfyllelsesfristen er 2 - to - uker fra forkynnelsen av lagmannsrettens dom.