LA-1998-137
| Instans: | Agder lagmannsrett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1998-03-13 |
| Publisert: | LA-1998-00137 |
| Stikkord: | Strafferett |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Nedenes herredsrett - Agder lagmannsrett LA-1998-00137 M. |
| Parter: | Ankende part: A (v/Advokat Ove Andersen). Ankemotpart: Den offentlige påtalemyndighet (v/ Statsadvokat Kjell Boye). |
| Forfatter: | Lagdommer Steinar Thomassen. Justitiarius Finn Barkenæs. Herredsrettsdommer Jens Kristian Elstad. Med fire meddommere |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §162, §28c, §34, §62, §64, Straffeprosessloven (1981) §321, §325, §437, Legemiddelloven (1992) §24, §31 |
Statsadvokatene i Agder har 14. november 1997 satt A under tiltale til fellelse etter
"I. Straffeloven §162, første og annet ledd, jf femte ledd for ulovlig å ha innført, ervervet, oppbevart eller overdratt stoff som etter regler med hjemmel i lov er ansett som narkotika, og overtredelsen anses som grov, idet det særlig legges vekt på hva slags stoff det gjelder, kvantumet og overtredelsens karakter, eller medvirket til dette, jf Sosialdepartementets narkotikaforskrifter av 30.06.78 og Helsedirektørens narkotikaliste, hvoretter bl.a. heroin og cannabis (hasjisj) skal regnes som narkotika.
Grunnlag er følgende forhold eller medvirkning til dette/disse:
a. I perioden fra vinteren 1994 til september 1997 i Oslo og X, kjøpte han ved flere anledninger av B og/eller av andre personer, tilsammen ca 25,5 kilo hasjisj og minst 10 gram heroin slik:
1. Fra vinteren 1994 til juni i Oslo og X, tilsammen minst 10 kilo hasjisj av B.
2. I desember 1995 i Oslo, 3,5 kilo hasjisj av en ikke navngitt person.
3. I juli 1997 i X, 2 kilo hasjisj av B.
4. I august 1997 i Oslo, 10 kilo hasjisj av B.
5. I september 1997 i Oslo, 200 gram hasjisj av en ikke navngitt person.
6. Våren og sommeren 1997 i Oslo, tilsammen minst 10 gram heroin av ikke navngitte personer.
b. I perioden fra vinteren 1994 til september 1997 i X og andre steder i Aust-Agder, solgte han ved en rekke anledninger og til flere personer, tilsammen 20,5 kilo hasjisj slik:
1. Fra vinteren 1994 til sommeren 1997, tilsammen 10 kilo.
2. I løpet av 1996, tilsammen 3,5 kilo.
3. I løpet av sommeren 1997, tilsammen 2 kilo.
4. I løpet av august og september 1997, tilsammen 5 kilo.
II. Straffeloven §162 første ledd, jf femte ledd, for ulovlig å ha innført, ervervet, oppbevart eller overdratt stoff som etter regler med hjemmel i lov er ansett som narkotika, eller medvirket til dette, jf Sosialdepartementets narkotikaforskrifter av 30.06.78 og Helsedirektørens narkotikaliste, hvoretter bl.a. heroin og cannabis (hasjisj) skal regnes som narkotika.
Grunnlag er følgende forhold eller medvirkning til dette:
I perioden fra april til september 1997 i Oslo og X, brukte han ved en rekke anledninger hasjisj og heroin.
Straffelovens §62 første ledd, §64 og §28c annet ledd får anvendelse.
Det tas forbehold om at det vil bli nedlagt påstand om inndragning av vinning i medhold av straffelovens §34 slik:
In natura kr 84.000.
Verdiinndragning med inntil kr 500.000.
Punkt II i tiltalen ble rettet av aktor under hovedforhandlingen, slik at forholdet skal subsumeres under legemiddelloven §31 annet og fjerde ledd jfr. §24 første ledd, jfr. Sosialdepartementets narkotikaforskrifter av 30.06.1978 og Helsedirektørens narkotikaliste."
Holt herredsrett avsa 23. desember 1997 dom, som for A hadde slik domsslutning:
"A, født xx.xx.1971 dømmes for overtredelse av straffeloven §162 første og annet ledd jfr. femte ledd, og for overtredelse av legemiddelloven §31 annet og fjerde ledd, jfr. §24 første ledd, jfr. straffeloven §62 første ledd, §64 og §28c annet ledd, som felles straff med Nedenes herredsretts dom av 02.09.1997, til en straff av fengsel i 5 år og 6 måneder - fem år og seks måneder -. Til fradrag går utholdt varetekt som på domstidspunktet utgjør 82 - åttito - døgn.
I tillegg dømmes A til å tåle inndragning med kr 84000,- - åttifiretusenkroner - inn natura og verdiinndragning med kr 250000,- - tohundreogfemtitusenkroner -."
Om saksforholdet og domfeltes personlige forhold vises til herredsrettens domsgrunner.
Domfelte har anket dommen til Agder lagmannsrett. Anken gjelder straffutmålingen og inndragningen. Agder lagmannsrett besluttet 23. januar 1998 å henvise anken til ankeforhandling, jfr. straffeprosesslovens §325 og §321 tredje ledd.
Ankeforhandling ble holdt i Moland rådhus i Arendal 13.mars 1998. Domfelte møtte og forklarte seg.
Forsvareren har anført at straffen er for streng i forhold til det kvantum hasjisj domfelte har vært i befatning med. Herredsretten har heller ikke tatt tilstrekkelig hensyn til at domfelte avga tilståelse og medvirket til en rask oppklaring av saken. Han har også ved sin forklaring til politiet bidratt til at flere saker er oppklart. Dette er det ikke tatt tilstrekkelig hensyn til som en formildende omstendighet. Herredsretten har dessuten helt feilaktig bygget på at domfelte har tvunget den medskyldige C til å være med på den straffbare virksomhet. Når det gjelder inndragningsbeløpet er dette altfor høyt. Det må tas hensyn til at domfelte er fullstendig ubemidlet.
Aktor har påstått anken forkastet.
Lagmannsretten har ved straffutmålingen delt seg i et flertall og et mindretall.
Flertallet, rettens formann, justitiarius Barkenæs og tre meddommere, er kommet til at anken må bli å forkaste.
Mindretallet, herredsrettsdommer Elstad og en meddommer, finner at herredsrettens dom er for streng og at straffen passende kan fastsettes til fengsel i 4 år og 9 måneder.
Etter avstemmingsresultatet blir anken etter dette å forkaste.
Flertallet viser til at domfelte har vært i befatning med et forholdsvis stort kvantum hasjisj. Han har ervervet ialt ca 25,5 kg og har videresolgt det vesentligste av dette - i alt ca 20 kg. Han har solgt hasjisj til et meget stort antall brukere og har ved sin virksomhet over flere år vært en vesentlig forsyningskilde i narkotikamiljøet. Hans virksomhet har også vært egnet til ytterligere spredning av narkotikaondet på Sørlandet.
Domfelte har også kjøpt heroin, i alt ca 10 gram. Bortsett fra at han har gitt et par brukerdoser til den medskyldige C, hvilket ikke er medtatt i tiltalebeslutningen mot domfelte, er det ikke godtgjort at han har solgt til andre, og lagmannsretten legger til grunn at det ikke er tale om omsetning av heroin til andre.
I straffskjerpende retning legges vekt på at domfeltes tidligere dommer alle gjelder narkotika. Disse dommer har ikke vært egnet til å avholde domfelte fra å fortsette sin narkotikakriminalitet. De forhold han dømmes for i nærværende sak er begått over en lengre periode - ca 3 år. Et par av hans tidligere dommer gjelder forhold som er begått i dette tidsrom, hvilket klart viser at domfellelsene ikke har hatt den tilsiktede spesialpreventive effekt. Lagmannsrettens flertall kan på denne bakgrunn ikke se at herredsrettens dom er for streng, selv om det foreligger flere formildende omstendigheter. Det er formildende at domfelte tilsto alle forhold og således bidro til at saken ble raskt oppklart. Han har også ved sitt samarbeide med politiet medvirket til at andre narkotikalovbrudd er avdekket og kommet til strafferettslig avgjørelse. Han har opplyst at han av denne grunn er utsatt for trusler om represalier fra narkotikamiljøet, og derfor har blitt overflyttet til annet fengsel to ganger. Lagmannsretten finner ikke grunn til å trekke disse opplysninger i tvil. Dette bør kompenseres med en reduksjon i den straff som ellers ville være passende. Etter flertallets oppfatning er det tatt tilstrekkelig hensyn til disse forhold ved herredsrettens straffutmåling.
Mindretallet er enig med flertallets straffutmålingspremisser, men legger noe større vekt på de formildende omstendigheter, særlig opplysningene om trusler og fare for represalier, som er nye for lagmannsretten. Det er derfor etter mindretallets oppfatning grunnlag for å redusere straffen, særlig fordi herredsrettens straffutmåling allerede i utgangspunktet synes å ligge i overkant av straffenivået i sammenlignbare saker.
Når det gjelder inndragningsspørsmålet finner lagmannsretten enstemmig at anken må forkastes. At domfelte nå er ubemidlet kan ikke være avgjørende. Det er i utgangspunktet brutto salgsinntekt uten fradrag for hva han selv har betalt det skal tas utgangspunkt i. Det er ikke noe vilkår at den oppnådde vinning er i behold. Det legges til grunn at domfeltes virksomhet ga betydelig vinning. Han har for lagmannsretten erkjent at de ca kr 400.000 han medbragte til Oslo for kjøp av narkotika, skrev seg fra hans egen salgsvirksomhet. På denne bakgrunn er herredsrettens skjønnsmessige fastsettelse av inndragningsbeløpet svært forsiktig.
Saksomkostninger er ikke påstått og ilegges ikke, jfr. straffeprosesslovens §437 tredje ledd.
Slutning:
Anken forkastes.