LA-1998-1444
| Instans: | Agder lagmannsrett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1999-01-28 |
| Publisert: | LA-1998-01444 |
| Stikkord: | Strafferett |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Flekkefjord herredsrett nr: 98-00175 M - Agder lagmannsrett LA-1998-01444 M. |
| Parter: | Ankende part: A (Forsvarer: Advokat Torstein Leipsland). Ankemotpart: Den offentlige påtalemyndighet (Aktor: Politiinspektør Bjørn Haaland). |
| Forfatter: | Lagdommer Steinar Thomassen. Sorenskriver Audun Johansen. Ekstraord. lagdommer Halvor Sigurdsen |
| Lovhenvisninger: | Veitrafikkloven (1965) §24, §31, §6, Straffeloven (1902) §63, Straffeprosessloven (1981) §344, §345 |
Politiet i Flekkefjord har 28. juli 1998 satt A under tiltale ved Flekkefjord herredesrett til fellelse etter
I. Vegtraffiklovens §31, jf §6 annet ledd, 1.pkt.
Dersom ikke annen kjørefart er angitt ved offentlig trafikkskilt, må det utenfor tettbygd strøk ikke kjøres fortere enn 80 km/time.
Grunnlaget er følgende forhold:
Den 4. juli 1998 kl. 2110 i X, som fører av motorsykkel med kjennemerke LS på E 39 ved - - -, kjørte han med en fart av minst 140 km/t, målt med speedometer i etterfølgende bil.
II. Vegtrafikklovens §31, jf §24 første ledd, 1. pkt.
Den som skal føre motorvogn, må ha gyldig førerkort, eventuelt gyldig kompetansebevis, for vedkommende gruppe av motorvogner.
Grunnlaget er følgende:
Den 4. juli 1998 kl. 2140 i X, kjørte han motorsykkel med kjennemerke LS - - - ved - - - uten å inneha gyldig førerkort."
Flekkefjord herredsrett avsa 21. august 1998 dom med slik domsslutning:
"1. A, født xx.xx.67, dømmes for overtredelse av vegtrafikkloven §31, jfr. §6 annet ledd, 1. pkt., og vegtrafikkloven §31, jfr. §24 første ledd, 1. pkt., sammenholdt med straffeloven §63 annet ledd, til en straff av fengsel i 18 -atten- dager.
2. A dømmes til innen 14 -fjorten- dager fra dommens forkynnelse å betale saksomkostninger med kr 1000,- -kronerettusen-."
Saksforholdet og domfeltes personlige forhold fremgår av dommen.
Domfelte har 10. september 1998 påanket dommen til Agder lagmannsrett. Anken gjaldt saksbehandlingen og bevisvurderingen under skyldsspørsmålet for så vidt gjelder tiltalens post I.
Ved lagmannsrettens beslutning av 7. oktober 1998 ble anken over saksbehandlingen nektet fremmet. Når det gjelder bevisanken bemerket lagmannsretten at domfelte har erkjent å ha kjørt for fort, ca 110 - 115 km/t. Spørsmålet om hvor fort han har kjørt får derfor bare betydning for straffutmålingen, slik at anken ble ansett å gjelde straffutmålingen, og ble for så vidt henvist til ankeforhandling.
Ankeforhandling ble holdt i Kristiansand 28. januar 1999. Domfelte møtte og forklarte seg, og det ble avhørt ett vitne. Bevismessig står saken i samme stilling for lagmannsretten som den gjorde for herredsretten.
Domfelte har anført at det hefter slik usikkerhet ved fartsmålingen at det må trekkes fra større sikkerhetsmargin enn hva herredsretten har lagt til grunn. Hastigheten kan godt ha vært under 130 km/t, og da er det grunnlag for å gjøre fengselstraffen betinget.
For lagmannsretten har aktor fremlagt Justisdepartementets instruks for bruk av speedometer ved fartskontroll. Av instruksens pkt. 4 fremgår at det skal trekkes fra minst 5 km/t som sikkerhetsmargin, etter at den aktuelle speedometerhastighet er korrigert mot speedometerkontroll.
I nærværende sak har det ved kontroll av bilens speedometer vist seg at ved avlest hastighet på 150 km/t er reell hastighet 142 km/t. Med fradrag av 5 km/t som sikkerhetsmargin, skulle derfor tiltalen ha vært begrenset til å gjelde en hastighet på minst 137 km/t. Lagmannsretten er kommet til samme resultat som herredsretten, og kan i det alt vesentlige tiltre dens begrunnelse. Det legges således til grunn at tiltalte ved anledningen kjærte med en hastighet av minst 135 km/t. Lensmannsbetjenten som utførte fartskontrollen har fulgt den gjeldende instruks for denne slags fartsmålinger, og det er ikke grunnlag for å trekke målingen i tvil, hverken når det gjelder selve utførelsen eller måleresultatet.
Lagmannsretten kan ikke se at det er noe åpenbart misforhold mellom den straffbare handling og den straff herredsretten har utmålt. Det er da ikke grunnlag for å endre den utmålte straff, jfr. straffeprosseslovens §344.
Anken blir etter dette å forkaste, jfr. straffeprosseslovens §345 annet ledd.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
Anken forkastes.