LA-1998-1652
| Instans: | Agder lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1999-04-23 |
| Publisert: | LA-1998-01652 |
| Stikkord: | Strafferett |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Kristiansand byrett nr: 98-514 - Agder lagmannsrett LA-1998-01652 M. |
| Parter: | Ankende part: A (Forsvarer: Advokat Ben Fegran). Ankemotpart: Den offentlige påtaltemyndighet (Aktor: Førstestatsadvokat Edward Dahl). |
| Forfatter: | Lagdommer Trude Sæbø. Byrettsdommer Jahn Mydland. Herredsrettsdommer Odd Douzette |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §162, §34, §35, §60, §62, §63, Veitrafikkloven (1965) §31, §5, Straffeprosessloven (1981) §321, §325, Legemiddelloven (1992) §24, §31 |
Kristiansand byrett avsa den 18. mai 1998 dom i sak mot B og A. Domsslutningen vedrørende A lyder slik:
«1. A født xx.xx.74 - - - dømmes for:
6 - seks - overtredelser av strl §162, første ledd jf. femte ledd
3 - tre - overtredelser av legemiddell §31, annet ledd jf. §24
1 - en - overtredelse av vegtrl. §31, første ledd jf. §5 første ledd
Gjerningstidspunkt: August 1996-april 1997.
Straffen settes til: Fengsel i 9 måneder med fradrag av 20 dager for utholdt varetektsfengsel.
Straffutmålingsbestemmelser som er anvendt: Strl. §62, §63, annet ledd jf. §60, første ledd.
2. A dømmes til å tåle inndragning av kr 12.500,- i medhold av strl. §34.
A dømmes til å tåle inndragning av 1 maispipe, saks, tang og pesolavekt, jf. strl §35.
3. Saksomkostninger idømmes ikke.»
A har anket over straffutmålingen til Agder lagmannsrett. Ved lagmannsrettens beslutning av 11. august 1998 ble anken henvist til ankeforhandling, jfr. straffeprosessloven §325 og §321 annet ledd 1. punktum.
Ankeforhandling ble holdt i Kristiansand den 23. april 1999. Domfelte møtte med sin forsvarer. Hans personlige forhold fremgår av rettsboken. Han avga forklaring.
Domfelte har anført at straffen bør settes til samfunnstjeneste, subsidiært at fengselsstraffen reduseres, eventuelt slik at det gis deldom.
Aktor har nedlagt påstand om at anken forkastes.
Lagmannsretten er under tvil kommet til at det i dette tilfellet er forsvarlig å gi samfunnstjeneste. Det er klart at tiltalte er egnet for samfunnstjeneste
Allmennpreventive hensyn tilsier at det bør gis ubetinget fengsel for en så alvorlig narkotikaforbrytelse som det her er tale om. Lagmannsretten finner det straffskjerpende at tiltalte, som hadde fast jobb og ikke var i noen spesielt vanskelig økonomisk situasjon, ut fra et rent profittmotiv har latt seg friste til å finansiere og være med på innførsel av LSD, samt videresolgt endel av stoffet. Selv brukte han noe hasj, men var etter eget utsagn ikke avhengig, og forbrytelsen skjedde ikke for å finansiere eget forbruk. På den annen side synes ikke tiltalte å være initiativtaker til innførselen. Hans fetter B spurte om han ville være med for å tjene penger, og bakgrunnen synes å være at B selv ikke greide å finansiere kjøpet.
Når lagmannsretten likevel er kommet til at det er forsvarlig å reagere med samfunnstjeneste, legges det først og fremst vekt på domfeltes livsførsel etter at han ble løslatt fra varetekt våren 1997. Han beholdt det faste arbeidet han hadde før pågripelsen, og fortsatte der frem til høsten 1997, da han flyttet til Oslo og påbegynte en toårig butikklederutdannelse, som han nå er i ferd med å avslutte. Han har søkt jobb, og planlegger etter en tid i arbeidslivet å ta et tredje år med videreutdannelse på den skolen han nå går. Ved siden av studiene har han hatt en ekstrajobb på skolen, og han har engasjert seg i studentmiljøet f.eks. med deltagelse i studentavisen. Han har brutt fullstendig med det kriminelt belastede narkotikamiljøet i Kristiansand som han hadde kontakt med på den tiden den straffbare handlingen ble begått, og han har skaffet seg nye venner i Oslo, som ikke har noen befatning med narkotika. Selv har han også sluttet å bruke hasj.
Etter lagmannsrettens syn har tiltalte vist en form for rehabilitering, selv om han ikke har vært så langt ute på skråplanet som i mange av de tilfellene hvor det av Høyesterett er gitt samfunnstjeneste for alvorlige narkotikaforbrytelser. Han var i en periode i et dårlig miljø, brukte noe hasj og gjorde seg skyldig i forskjellige straffbare handlinger. Han kunne ha kommet til å skli helt ut, men har greidd å legge om livsførselen som beskrevet ovenfor, og har vist stabilitet i sin nye tilværelse.
Lagmannsretten legger ved straffutmålingen også vekt på at saken er blitt noe gammel, uten at dette skyldes tiltaltes forhold, bortsett fra at ankeforhandling berammet i desember etter tiltaltes ønske ble utsatt fordi den kolliderte med en eksamen han skulle ta.
Retten viser også til at tiltalte umiddelbart etter pågripelsen satt 20 dager i varetekt, og at han selv har gitt uttrykk for at dette hadde en avskrekkende virkning på ham.
I formildende retning vises for øvrig til at tiltalte i det alt vesentlige har tilstått de forhold har er dømt for.
Straffen settes etter dette til 210 timer samfunnstjenste med en gjennomførings- og tilsynstid på 9 måneder. Ved fastsettelsen av timetallet er det tatt hensyn til at tiltalte har utholdt 20 dager varetekt. Den subsidiære fengselsstraff settes til 9 måneder, med fradrag for 20 dager utholdt varetekt.
Saksomkostninger er ikke påstått og blir ikke idømt.
Dommen er enstemmig.
Domsslutning:
I byrettens dom gjøres den endring at straffen settes til samfunnstjeneste i 210 - tohundreogti - timer subsidiært 9 - ni - måneder fengsel. Gjennomføringstid og tilsynstid er 9 - ni - måneder.
Til fradrag i den subsidiære fengselsstraff ved eventuell soning av denne, går 20 - tyve - dager for utholdt varetekt.