LA-1998-1654
| Instans: | Agder lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1999-03-11 |
| Publisert: | LA-1998-01654 |
| Stikkord: | Strafferett |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Sand herredsrett nr: 98-00345 - Agder lagmannsrett LA-1998-01654 M. |
| Parter: | Ankende part: A (Forsvarer: Advokat Ole Johan Storaker). Ankemotpart: Den offentlige påtale myndighet (Aktor: Politiadjutant Øyvind Aakerøy). |
| Forfatter: | Lagdommer Steinar Thomassen. Sorenskriver Anne Kristine Andreassen. Byrettsdommer Knut Otterbech |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §127, §326, §52, §63, Straffeprosessloven (1981) §109, §109a, §343, Politiloven (1995) §20 |
Statsadvokaten i Agder har 20. mars 1998 satt A under tiltale ved Sand herredsrett til fellelse etter
«I. Straffeloven §127, første ledd, 1. straffalternativ,
for ved vold å ha søkt å få en offentlig tjenestemann til å foreta eller unnlate en tjenestehandling eller å hindre ham under en slik, eller medvirket til dette.
Grunnlag er følgende forhold eller medvirkning til dette:
Den 25. november 1997 ca kl 14.15 på - - - i X - da han ble båret inn i politiets tjenestebil etter at det var besluttet at han skulle innbringes til X lensmannskontor - slo han et slag med knyttet hånd i ansiktet på politihøyskolestudent Morten Johansen.
II. Straffeloven §326,
for å ha hindret eller søkt å hindre en offentlig tjenestemann i den lovlige utførelse av tjenesten eller vegret seg med å gi ham adgang til steder, hvor han var berettiget til dette, eller forulempet ham under hans utførelse av tjenesten ved skjellsord eller annen fornærmelig atferd, eller medvirket til dette.
Grunnlag er følgende forhold eller medvirkning til dette:
Den 25. november 1997 ca kl 14.15 på bopel på - - - i X - etter at politiet hadde ankommet stedet bl.a. på grunn av husbråk - forulempet han lensmannsbetjent Kåre Jortveit ved å uttale at Jortveit var en satans jævel, og at Jortveit onanerte med noen gamlinger. Han uttalte også at lensmannsbetjent Jortveit skulle kverkes.»
Sand herredsrett avsa 8. oktober 1998 dom med slik domsslutning:
«A, født xx.xx.29, dømmes for overtredelse av straffeloven §127 første ledd 1. straffalternativ og straffeloven §326, alt sammenholdt med straffeloven §63 annet ledd, til en straff av fengsel i 20 - tyve - dager.
Til fradrag kommer 2 - to - dager i utholdt varetekt.»
Saksforholdet og domfeltes personlige forhold fremgår av herredsrettens dom.
Domfelte har anket dommen til Agder lagmannsrett. Anken gjelder prinsipalt lovanvendelsen under skyldspørsmålet, subsidiært saksbehandlingen og straffutmålingen. Agder lagmannsrett besluttet 20. november 1998 å henvise anken til ankeforhandling.
Ankeforhandling ble holdt i Arendal 10. mars 1999. Domfelte møtte og forklarte seg, og det ble avhørt ett vitne, slik det fremgår av rettsboken.
Forsvareren har anført at det er feil lovanvendelse når domfelte er dømt etter straffelovens §127 første ledd, 1. straffalternativ. Fornærmede var politihøyskolestudent som var utplassert ved Arendal politidistrikt i praksisåret som inngår i politiutdannelsen. Politimesteren hadde 22. september 1997 i medhold av politilovens §20 meddelt begrenset politimyndighet til fornærmede Morten Skjold Johansen. Vedtaket er imidlertid gitt tilbakevirkende kraft ved at det er meddelt politimyndighet for tiden 15. september 1997 - 12. juni 1998. At begrenset politimyndighet er gitt med tilbakevirkende kraft, må lede til at vedtaket er ugyldig. De er ingen hjemmel for å gi slike vedtak tilbakevirkende kraft.
Det tjenestebevis som var utstedt til fornærmede var derfor også ugyldig.
Fornærmede var som følge av dette ikke å anse som offentlig tjenestemann i relasjon til straffeloven §127. Forøvrig var han ved anledningen iført sivile klær og legitimerte seg ikke som politimann.
Herredsretten har også gjort seg skyldig i saksbehandlingsfeil ved å beslutte at fornærmede skulle avhøres som vitne over telefon. Fornærmede var det helt sentrale vitne i saken og det er i strid med straffeprosessloven §109 og §109a at han ble tillatt avhørt over telefon. Det anføres at feilen kan ha innvirket på dommens innhold, jfr. straffeprosessloven §343 første ledd.
Lovanvendelsen og saksbehandlingsfeilen må lede til at herredsrettens dom oppheves. Subsidiært anføres at herredsretten ved straffutmålingen ikke har tatt tilstrekkelig hensyn til domfeltes alder og personlighet.
Aktor har påstått anken forkastet.
Lagmannsretten skal bemerke:
Det er klart at fornærmede Johansen, som var politihøyskolestudent og som var meddelt begrenset politimyndighet, var å anse som offentlig tjenestemann i relasjon til straffeloven §127. Lagmannsretten viser til herredsrettens premisser som i det alt vesentlige er dekkende for lagmannsrettens syn. At tjenestebeviset var datert 18. september 1997 og at vedtaket om å meddele begrenset politimyndighet var datert 22. september 1997, kan ikke lede til ugyldighet. Den forskjellige datering skyldes ifølge vitnet lensmann Reidar Kjeldstrup, som var studentenes hovedveileder, at han hadde laget ferdig flere tjenestebevis som ble datert 18. september og som skulle underskrives av politimesteren, men at politimesteren ikke var tilstede 18. september, slik at tjenestebevisene først ble undertegnet den 22. september, samtidig med at vedtaket om å meddele politimyndighet ble truffet. Lagmannsretten finner det klart at fornærmedes begrensede politimyndighet fikk gyldighet først da politimesteren fattet vedtaket den 22. september. At det står en annen dato på tjenestebeviset blir da uvesentlig. Tjenestebeviset er kun ment å brukes som legitimasjon av vedkommende politimann.
Lagmannsretten legger således til grunn som utvilsomt at fornærmede var offentlig tjenestemann da han ble slått av domfelte. At han var i sivilt antrekk og ikke legitimerte seg, kan ikke endre dette. Det var ikke behov for slik legitimasjon. Det er på det rene at domfelte forsto at de personer som pågrep ham og bar ham ut til den uniformerte politibilen, var lensmannsbetjenter. Han har også for lagmannsretten erkjent at han i det minste kjente en av dem. Det var under innsettelse av domfelte i politibilen, at slaget falt.
Heller ikke saksbehandlingsanken kan føre frem. Herredsrettens beslutning om å avhøre fornærmede over telefon, er etter omstendighetene ingen saksbehandlingsfeil. To av de andre lensmannsbetjenter som deltok i pågripelsen av domfelte, ble ført som vitner direkte for herredsretten. At ikke fornærmede selv møtte, men ble avhørt over telefon, kan under ingen omstendighet antas å ha innvirket på dommens innhold, jfr. straffeprosessloven §343 første ledd.
Når det gjelder straffutmålingen bemerker lagmannsretten at vold mot offentlig tjenestemenn i utgangspunktet skal medføre ubetinget fengselsstraff. Lagmannsretten er enig med herredsretten i at sterke allmennpreventive hensyn gjør seg gjeldende ved vold mot politiet.
Lagmannsretten er likevel - under adskillig tvil - kommet til at fengselsstraffen i dette tilfelle bør kunne gjøres betinget. Domfelte er 70 år gammel og det er fremlagt opplysninger om at han har utviklet epilepsi etter en trafikkulykke. Hans mange tidligere dommer taler riktignok mot å gjøre straffen betinget. Dommene ligger imidlertid langt tilbake i tiden, den siste dom i 1984, da han ble idømt 60 dagers betinget fengsel for skadeverk og legemsfornærmelse. Han er en gang tidligere dømt for vold mot offentlig tjenestemann, men denne dom ligger helt tilbake til 1974. Situasjonen før pågripelsen av domfelte i nærværende sak var at han hadde gått til ro for natten, og lå i sengen da politiet ankom. At tre polititjenestemenn på dette tidspunktet kom inn på hans soverom, har brakt domfelte i ubalanse, hvilket delvis kan forklare hans adferd. Uten at det har hatt betydning for lagmannsrettens avgjørelse, nevnes at det for lagmannsretten er fremlagt legeerklæring som antyder at domfelte ikke er soningsdyktig.
Det finnes ikke grunnlag for å endre lengden på den fengselsstraff herredsretten har utmålt, men straffen gjøres betinget med to års prøvetid, jf straffeloven §52 flg. Straffeloven §63 annet ledd er gitt anvendelse i forhold til overtredelsen av straffelovens §326, tiltalens post II.
I tillegg til betinget fengsel idømmes A en bot til statskassen, stor kr 2.000,- totutsenkroner 00/100 - subsidiært 10 - ti - dagers fengsel.
Dommen er enstemmig.
Domsslutning:
I herredsrettens dom gjøres den endring at fengselsstraffens fullbyrdelse utsettes med en prøvetid på 2 - to - år, jfr. straffelovens §52 flg., samt at A idømmes en bot til statskassen på kr 2.000,- totusen 00/100 - subsidiært 10 - ti - dagers fengsel.