LA-1998-1765
| Instans: | Agder lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1999-05-06 |
| Publisert: | LA-1998-01765 |
| Stikkord: | Strafferett |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Horten herredsrett nr: 98-00362 M - Agder lagmannsrett LA-1998-01765 M. |
| Parter: | Ankende part: A (Forsvarer: Advokat Cecilie Nakstad). Bistandsadvokat: Advokat Roger Foyn. Ankemotpart: Den offentlige påtalemyndighet (Aktor: Statsadvokat Paal Chr. Aartun) |
| Forfatter: | Lagmann Ola Rygg, formann. Ekstraord. lagdommer Tor Berge. Ekstraord. lagdommer Oluf Skarpnes. Fire meddommere |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §127, §233, §39, §49 |
Statsadvokatene i Vestfold og Telemark utferdiget 10. juli 1998 tiltalebeslutning mot A, for i sinnssykdom å ha foretatt følgende ellers straffbare handlinger, nemlig overtredelse av
«I. Straffeloven §233, første ledd, jf. §49, for å ha forsøkt å forvolde en annens død,
ved at han tirsdag 31. mars 1998 ca. k. 14.30 utenfor foreldrenes bolig i - - - 13 i X stakk en spydlignende gjenstand med et knivblad festet til den ene enden, minst ca. 20 cm inn i mageregionen på politiførstebetjent Øystein Holt, slik at Holt ble påført livstruende skader, herunder et 5 cm langt stikksår i buken på høyre side, hull på tynntarmen på to steder, avkutting av flere større blodårer med kraftige blødninger samt en mindre rift på leverens underside, men avgikk ikke ved døden, da han ble tatt under snarlig legebehandling og operert på Vestfold sentralsykehus.
II.Straffeloven §127, første ledd, 1. straffalternativ,
for ved vold å ha søkt å få en offentlig tjenestemann til å foreta eller unnlate en tjenestehandling eller å hindre ham under en slik,
ved at han til tid og på sted som nevnt i post I, forholdt seg som der bekrevet mot politiførstebetjent Øystein Holt samt gjorde deretter utfall med den spydlignende gjenstanden mot brystet til politioverkonstabel Jan Frode Johannessen, etter at polititjenestemennene var rykket ut til stedet på bakgrunn av en melding om blant annet trusler med kniv.»
I samsvar med aktors påstand til strafferettslig forføyning avsa Horten herredsrett etter forutgående hovedforhandling 26. oktober 1998 dom med slik domsslutning:
«1. Påtalemyndigheten gis bemyndigelse for et tidsrom av inntil 5 - fem - år å anvende sikringsmidler som er nevnt i straffelovens §39 nr. a-f overfor A født xx.xx.1977.
2. Saksomkostninger ilegges ikke.»
A v/forsvareren, h.r.advokat Tor Erling Staff, har påanket herredsrettens dom til Agder lagmannsrett. Anken gjelder bevisbedømmelsen med hensyn til betingelsene for å idømme sikring.
Ved Agder lagmannsretts beslutning av 11. desember 1998 er anken henvist til ankeforhandling.
Ankeforhandling ble holdt i Tinghuset i Tønsberg fra mandag 3. til torsdag 6. mai 1999, med domskonferanse etter avsluttet ankeforhandling torsdag 6. mai. A møtte og forklarte seg. Som ny forsvarer møtte advokat Cecilie Nakstad. For påtalemyndigheten møtte statsadvokat Paal Chr. Aartun. 22 vitner ble avhørt; av disse var 4 nye for lagmannsretten. Ett av de nye vitnene, lege Kristian Hartvig, ble avhørt over telefon. Overlegene Ole Herman Robak og Arvid Nedal, som var rettsoppnevnte sakkyndige for herredsretten, var oppnevnt også i ankesaken. De har avgitt en felles rettspsykiatrisk erklæring til Tønsberg byrett datert 10. juni 1998, en felles tilleggsvurdering til Tønsberg byrett datert 23. juni 1998 og en ny felles tilleggsvurdering til Agder lagmannsrett datert 6. april 1999. Både Robak og Nedal møtte for lagmannsretten, fulgte hele ankeforhandlingen og forklarte seg.
A er født i Tønsberg xx.xx.1977. Da saken hans var oppe i Horten herredsrett bodde han i Oslo og arbeidet som skoleassistent. Nå er han flyttet tilbake til X hvor også hans foreldre bor, og for tiden bor han hos sin bestemor med boadresse - - - 7 B i X. A er ugift, har ingen å forsørge, og arbeider som gartner hos B i Y hvor han tjener kr. 70,- pr. time. Han har ingen formue. A har forklart at han røkte hasjisj fra ca. 1993 og frem til medio mars 1998. Han bestemte seg da for å slutte med dette, gjennomførte det konsekvent, og ble av den grunn rastløs og sov dårlig - noe som gjorde at han etterhvert begynte å oppføre seg unormalt og fikk tankemessige forestillinger som han nå forstår var fiktive og uvirkelige. Han har ikke på noe senere tidspunkt gjenopptatt røking av hasjisj, og er fast bestemt på aldri å gjøre det. Han har nå ingen unormale tankemessige forestillinger, og har ikke hatt det på mange måneder.
A påstår seg frifunnet, i det han mener at betingelsene for sikringsdom mot ham ikke foreligger.
Aktor har påstått sikringsdommen opprettholdt, med den endring at sikringstiden etter påtalemyndighetens mening kan tidsbegrenses til 3 år.
Lagmannsretten, satt som meddomsrett med 3 juridiske dommere og 4 uttrukne meddommere, skal bemerke:
Det har vært en omfattende bevisførsel i ankesaken, med partsforklaring av tiltalte A, avhør av 22 vitner og 2 sakkyndige. Det er på det rene at A har hatt en positiv utvikling i månedene etter Horten herredsretts dom, at han nå fungerer alminnelig bra både i sitt arbeid og i sitt omgangsmiljø, og at det verken er eller på mange måneder har vært noen indikasjon på ny psykose. Spørsmålet som lagmannsretten må ta stilling til er om risikoen for at As nåværende status og utvikling kan komme til å endre seg i negativ retning er såvidt liten at det kan anses forsvarlig å unnlate å sikre ham - eventuelt om den sikringen han er idømt av herredsretten kan gjøres mindre inngripende og/eller avkortes i tid.
De sakkyndige konkluderte i sin første erklæring med at A verken hadde mangelfullt utviklede eller varig svekkede sjelsevner. I sin tilleggsvurdering av 23. juni 1998 endret de konklusjonen til at A har varig svekkede, men ikke mangelfullt utviklede sjelsevner. I sin tilleggsvurdering til lagmannsretten av 6. april d.å. har de opprettholdt den sistnevnte konklusjonen, men med tilleggsbemerkning om at grunnlaget for konklusjonen om varig svekkede sjelsevner er blitt merkbart svekket ved at A i siste 3/4 år har hatt god psykisk helse og ikke vist noen tegn til truende tilbakefall av sinnslidelse. Bevisførselen under ankeforhandlingen har ikke gitt foranledning til noen endret vurdering fra de sakkyndiges side.
A har under ankeforhandlingen ikke fremvist noen tegn på unormal oppførsel eller tankemessige særegenheter. Han har gitt en ryddig forklaring og gitt upåfallende svar på de spørsmål som har vært stillet til ham. De vitnene som har vært ført har gitt ham gode skussmål; det gjelder både personer som arbeidet sammen med ham i den tiden han var skoleassistent ved Z skole i Oslo, en tidligere kvinnelig samboer, og kamerater og andre som har hatt med ham å gjøre etter den hendelsen som er grunnlaget for tiltalen mot ham. Det er i det hele tatt ikke fremkommet noe ufordelaktig om ham, når det ses bort fra tidsrommet fra medio mars 1998 og frem til de sakkyndige avsluttet sin rettspsykiatriske undersøkelse av ham i slutten av juni samme år. I denne perioden var han - i hvert fall tidvis - klart psykotisk, og både de sakkyndige og Horten herredsrett har lagt til grunn at han var sinnssyk 31. mars 1998. De sakkyndige anså ham for å være på grensen til psykotisk også på det tidspunkt de avga sin første tilleggsvurdering, 23. juni 1998.
Det er opplyst under ankeforhandlingen at A i en nokså lang periode etter at han var flyttet tilbake til X prøvde å få seg noe å gjøre, uten å lykkes. Etter det som er opplyst mestret han denne situasjonen, og etter mange mislykkede forsøk fikk han til slutt som nevnt arbeid på et gartneri i Y.
A sier nå at han ikke husker selve den handlingen som er beskrevet i tiltalens post I, men han bestrider ikke å ha utført den. Derimot bestrider han å ha gjort utfall mot politioverkonstabel Johannessen slik som beskrevet i tiltalens post II. Lagmannsretten vurderer dette å være uten betydning for sikringsspørsmålet. Det samme gjelder spørsmålet om forholdet i tiltalens post I rettslig sett er å anse som drapsforsøk eller som legemsbeskadigelse med særlig farlig redskap - et spørsmål aktor og forsvarer også har fremholdt ulikt syn på.
Det avgjørende i forhold til spørsmålet om sikringsvilkår er om det anses kvalifisert sannsynlig at A - om han ikke sikres - vil begå en ny straffbar handling etter på nytt å være kommet i en lignende sinnstilstand som han var siste uken i mars 1998.
Det er enighet mellom aktor og forsvarer om at de øvrige vilkår for sikring i straffelovens §39 nr. 1 er oppfylt. Men om utsiktene med hensyn til nye mentale forstyrrelser, og derav følgende fare for nye straffbare handlinger, er det ulike syn.
Også blant dommerne i lagmannsretten er det ulike vurderinger av dette, og lagmannsretten har ved avgjørelsen delt seg i et flertall på 4 og et mindretall på 3.
Flertallet - dommerne Rygg, Skarpnes og to meddommere - er kommet til at det ikke er en så nærliggende fare for tilbakefall i denne saken at det kan gi grunnlag for dom på sikring.
Flertallet mener, med henvisning til de sakkyndiges vurdering, at As prognose er klart bedre nå enn da Horten herredsrett avsa sin dom. Det er nå bortimot et år siden det ble registrert psykotiske trekk hos ham. A har i denne tiden avholdt seg fra bruk av hasjisj, han har etter betydelige anstrengelser fått seg et arbeid, han fungerer tilfredsstillende i sitt omgangsmiljø, og han har søkt om opptak på høgskole fra høsten av - i Bergen, Lillehammer, Kristiansand og Stavanger.
Flertallet er innforstått med at den tiden som er gått siden As psykose opphørte er for kort til at det ennå kan ses bort fra risikoen for tilbakefall. Flertallet vurderer likevel utviklingen i så henseende til å være kommet såvidt langt at det nå ikke lenger er en slik kvalifisert fare for tilbakefall som er et vilkår for sikring etter straffelovens §39 nr. 1. Flertallet viser om dette til de sakkyndiges tilleggsvurdering av 6. april d.å., hvor det sies at det paranoide preg A fortsatt viste symptomer på i juni 1998 nå er fullstendig borte, at det ikke lenger kan påvises spesielle symptomer eller atferdstrekk som indikerer en spesiell risiko for psykotisk tilbakefall, og at As klare avstandtagen fra enhver bruk av hasjisj eller andre illegale rusmidler virker oppriktige og pålitelige. Flertallet legger også vekt på at A ifølge de sakkyndige viser god innsikt i sitt sykdomsbilde fra psykoseperioden, slik at han må kunne forventes også selv å ville forholde seg til eventuelle nye faresignaler på en mer adekvat måte enn i mars 1998.
Mindretallet - dommer Berge, og to meddommere - er kommet til at betingelsene for sikring etter straffelovens §39 nr. 1 må anses oppfylt, og at det fortsatt er grunn til å anvende sikringsmidler i en viss periode. Behovet forsterkes etter mindretallets syn ved at A fra høsten 1999 sannsynligvis vil være omgitt av et annet nærmiljø enn han er nå. Mindretallet finner imidlertid å kunne begrense sikringsmidlene til bare å omfatte a) - d) i oppregningen i §39 nr. 1, og finner videre at et tidsrom på 2 år vil være tilstrekkelig.
Mindretallet vil særlig vise til at de sakkyndige, både i sin tilleggsvurdering av 6. april d.å. og etter å ha fulgt bevisførselen under ankeforhandlingen, har opprettholdt sin konklusjon om varig svekkede sjelsevner. De sakkyndiges begrunnelse for dette er at tiden siden juni 1998 ennå er for kort til å endre konklusjonen, selv om de sakkyndige mener at grunnlaget for den er blitt merkbart svekket.
Etter mindretallets syn er faren for tilbakefall til en psykotisk eller psykosenær tilstand, og dermed for nye straffbare handlinger, fortsatt såvidt stor at det tilsier en viss oppfølgning og en form for tilsyn i en toårsperiode. Hensynet til beskyttelse av omgivelsene må etter mindretallets syn vektlegges sterkere enn hensynet til den følelsesmessige belastning det medfører for A å ha en sikringsdom.
Det avsies etter dette dom i samsvar med flertallets resultat.
Dommen er avsagt under slik dissens som det foran er redegjort for.
Domsslutning:
Påtalemyndigheten gis ikke bemyndigelse til sikring av A, født xx.xx.1977.