LA-1998-1766

Instans:	Agder lagmannsrett - Dom
Dato:	1999-07-07
Publisert:	LA-1998-01766
Stikkord:
Sammendrag:
Saksgang:	Holt herredsrett nr.: 98-3 - Agder lagmannsrett LA-1998-01766 A.
Parter:	Ankende part: Eivind Dahl (Prosessfullmektig: Advokat Helge Wigemyr). Ankemotpart: Klaus Nielsen (Prosessfullmektig: Advokat Jon Kristen Bosvik).
Forfatter:	Lagdommer Tormod Rafgård. Ekstraordinær lagdommer Tor Berge. Ekstraordinær lagdommer Oluf Skarpnes
Lovhenvisninger:	Kjøpsloven (1988) §13, §17, §18, §21, §30, §38, §40, Tvistemålsloven (1915) §172, §180, §69

Saken gjelder krav om prisavslag etter kjøp av seilbåt av typen Finnsailer 34. Bakgrunnen for tvisten er osmoseskader/plastpestangrep på seilbåten som i løpet av perioden juni 1995 til oktober 1996 er solgt flere ganger og har hatt fire eiere.

Kravet er fremsatt av ankende part og eier nr. 3, Eivind Dahl (heretter Dahl) mot ankemotparten og eier nr. 2, Klaus Nielsen (heretter Nielsen). Dahl kjøpte båten av Nielsen den 19.08.95 for kr 375.000,-. Nielsen hadde da bare vært eier av båten i to måneder idet han i juni samme år hadde kjøpt den av eier nr. 1, Peter T. M. Brandt (heretter Brandt), som igjen hadde anskaffet den direkte fra importør i 1982.

Dahl solgte båten videre til eier nr. 4, Steinar Storm-Olsen (heretter Storm) den 01.10.96 for kr 345.000,-.

Partene i denne saken er Nielsen og Dahl. Plastpesten ble ikke oppdaget før etter at Dahl hadde solgt båten til Storm som reklamerte etter kort tid. Dahl tok da omgående initiativ til å få båten besiktiget av fagfolk for å få fastslått omfanget av skaden. Den 31.10.96 skrev han til Nielsen og varslet om reklamasjon, og opplyste at han ville komme nærmere tilbake til dette etter at resultatene fra undersøkelsen forelå.

Båten ble i november 1996 undersøkt av representanter for to firmaer i bransjen. Besiktigelsen resulterte i at det ble påvist et omfattende angrep av plastpest som hadde spredd seg over hele skroget. Etter å ha konstatert dette, og etter å ha konsultert advokat, gikk Dahl med på Storms krav om prisavslag og betalte ham i løpet av desember 96/februar 97 tilbake kr 67.000,- som tilsvarte de anslåtte reparasjonsutgifter.

Dahl forsøkte deretter å få prisavslag av Nielsen, men det ble avvist. Nielsen gjorde forgjeves forsøk på å komme frem til en minnelig ordning med sin selger, Brandt, som hadde opplyst at han hadde gjennomført et omfattende vedlikeholdsarbeide på skroget høsten 94-våren 95. Arbeidet ble utført av «Kennys Plastservice».

Etter at Dahl ved stevning av 29.12.97 hadde saksøkt Nielsen med krav om prisavslag og erstatning, søkte Nielsen i juni 1998 å trekke Brandt inn i saken for sitt eventuelle regresskrav, jf. tvistemålsloven §69. Ved kjennelse av 11.08.98 ble imidlertid søksmålet mot Brandt avvist av Holt herredsrett under henvisning til at Holt ikke var rett verneting.

Dahls søksmål mot Nielsen med påstand om prisavslag ble behandlet av Holt herredsrett den 21.09.98. Det ble avsagt dom med slik domsslutning:

«1. Saksøkte Klaus Nielsen frifinnes.

2. Eivind Dahl dømmes til å betale Klaus Nielsen kr 28.866,- av 12 - tolv - % rente fra 14 - fjorten - dager etter dommens forkynnelse til betaling skjer.»

Den 17.11.98 anket advokat Helge Wigemyr på vegne av Dahl herredsrettens dom til Agder lagmannsrett. Den 14.12.98 tok Nielsen til motmæle ved anketilsvar fra advokat Jon Kristen Bosvik.

Ankeforhandling ble holdt i Tinghuset i Arendal den 15. og 16. juni 1999. Partene møtte og forklarte seg. Det ble avhørt 9 vitner i saken, fem av dem ble avhørt over telefon. Syv av vitnene var nye for lagmannsretten. Det ble foretatt slik dokumentasjon som rettsboken viser.

Bortsett fra de nye vitner og at det fra ankende part er fremlagt og vektlagt et tilsvar fra Brandt i regressaken, står saken ellers i det vesentlige i samme stilling som for herredsretten. De nærmere omstendigheter i saken - herunder redegjørelse for de faguttrykk som er benyttet -, partenes anførsler for herredsretten, samt herredsrettens vurdering av de faktiske og rettslige forhold, fremgår av herredsrettens dom.

Ankende part har i hovedsak anført:

Herredsretten har lagt til grunn - og det er ikke bestridt - at båten var «befengt med plastpest» da Dahl i oktober 1996 solgte båten videre til Storm.

Men herredsretten tar feil når den har kommet til at båten ikke var angrepet av plastpest og mangelfull da den ble levert av Nielsen til Dahl, fjorten måneder tidligere, i august 1995, jf. kjøpsloven §21, jf.§13.

At et plastpestangrep har funnet sted, fremgår klart av et tilsvar datert 25.06.98 som Brandts advokat sendte Holt herredsrett i forbindelse med Nielsens forsøk på å trekke ham inn i saken.

Når det hevdes av ankemotparten at referansen i tilsvaret til det tidligere osmoseangrep bygger på en misforståelse av Brandts advokat, må det spørres om hvorfor Brandt ikke søkte å oppklare forholdet etter at han hadde mottatt kopi av tilsvaret før kjennelsen ble avsagt av Holt herredsrett i «regressaken» den 11.08.98. Han hadde seks uker på seg til å gjøre dette, men foretok seg ingenting.

Tilsvaret er også av betydning for saken fordi det støtter opp om uttalelsene fra ankende parts vitner under ankeforhandlingen. Både det fagkyndige vitnet, båtbygger Thomas Anmarkrud og de to vitnene som besiktiget båten i november 1996, båtbygger Eivind Nielsen og mekaniker Jan Aanonsen, har konkludert med at osmoseangrepet da var langt fremskredet. Utsagn fra vitnet,Jarle Rune Eide, som har deltatt i utarbeidelse av en bruksanvisning for reparasjon av plastbåter etter osmoseangrep, og fra vitnet, båtbygger Erik Engbrigtsen, går i samme retning.

Ankende parts vitner - som alle er fagfolk - er også samstemmige i sin oppfatning om at reparasjonen og den forebyggende behandling som ble foretatt av Kennys Plastservice, var mislykket. De har på bakgrunn av den arbeidsbeskrivelse som er fremlagt for retten gitt uttrykk for tvil om den fremgangsmåte som ble fulgt ved reparasjonen, fagmessig holdt mål.

Ifølge arbeidsbeskrivelsen - som er skrevet etter hukommelsen av ankemotpartens vitne, Kjell Aas som er innehaver av Kennys Plastservice, ble båten tatt opp på land høsten 1994. Deretter ble flere lag med stoffing (anti-fouling) fjernet og noen steder ble gelcoat fjernet. Skroget ble så grundig rengjort med aceton og sto til tørk i seks måneder under presenning med varmetilførsel inntil april 1995 da det ble:

«vasket på nytt med aceton før en blanding av west epoxy og microbalonger laget til en sparkel ble påført de største slipeområdene. Senere ble det påført 3 strøk med ren epoxy iblandet herder som foreskrevet.»

Når ankende parts vitner er kritiske til den behandling som båten var utsatt for, har dette sammenheng med en rekke forhold:

Det er pekt på at båten måtte stå til tørk med varmetilførsel vinteren over. Dette tyder på at man har forsøkt å bli kvitt fuktighetsinntrengning i laminatet og peker i retning av plastpestangrep. Det forhold at båten sto i seks måneder før den igjen ble vasket, har sannsynligvis ført til inntrengning av støvpartikler i skroget noe som bidrar til å holde på fuktigheten. Vaskingen med aceton er forøvrig en praksis som etterhvert er forlatt, idet acetonen snarere bevarer, enn motvirker, fuktighetsinntrengning. Mest vesentlig er imidlertid at når det første lag med epoxy pålegges som fuktighetsbeskyttelse, skal epoxyen være ublandet, ikke fortykket. I dette tilfelle er det i stedet lagt på epoxy iblandet mikrobalonger (et pulver) med det resultat at den tilsiktede effekt av behandlingen uteblir. At gelcoat ble fjernet, tyder også på at skroget allerede var osmosebeskadiget.

Dog gjøres i denne forbindelse ikke gjeldende at ankemotparten, Nielsen, var vitende om skadene da han overleverte seilbåten. Tvert om. Begge parter var lykkelig uvitende om plastpestangrepet på dette tidspunkt. Det forhold at en selger er i god tro på salgstidspunktet, avskjærer imidlertid ikke kjøperens mangelsinnsigelser og de reaksjoner som er hjemlet i kjøpsloven, jf. kjøpsloven §17 og §18 samt Bergem/Rognliens kommentar til kjøpsloven s.100-101 og Kruger «Norsk Kjøpsrett» 3 utg. s 119.

Nielsen opplyste ved salget at båten var særdeles godt vedlikeholdt. Han har risikoen og ansvaret for at det forelå en skjult mangel ved overtakelsen i august 1996. Følgelig har Dahl krav på prisavslag og/eller erstatning, jf. kjøpsloven §30, §38 og §40.

Ankende part nedla etter disse anførsler følgende påstand:

«1. Klaus Nielsen dømmes til å betale et beløp fastsatt etter rettens skjønn til Eivind Dahl, oppad begrenset til kr 67.000,-, med tillegg av 12 % forsinkelsesrente p.a. fra og med 16. november 1997 til betaling skjer.

2. Klaus Nielsen dømmes til å betale Eivind Dahls saksomkostninger for herredsretten og lagmannsretten med tillegg av 12 % forsinkelsesrente p.a. fra forfall til betaling skjer.»

Ankemotparten har i hovedsak anført:

Båten var ikke mangelfull i august 1995 i relasjon til kjøpsloven §17 og §18. Det kan under ingen omstendigheter stilles samme krav til en 15 år gammel båt som til en ny båt. I denne forbindelse må det tas hensyn til at salgssummen var ca. kr 600.000,- under hva en tilsvarende ny båt ville koste.

Salget må vurderes på bakgrunn av den kontrakt som er inngått mellom Nielsen og Dahl. At Dahl i sin tur har påtatt seg å garantere båten fri for osmoseangrep overfor sin kjøper, Storm, og gitt ham et større prisavslag, er ikke et forhold som skal belastes Nielsen.

Heller ikke det forhold at en advokat har skrevet et tilsvar på basis av feil forståelse, skal gå ut over Nielsen som har gitt all den informasjon han satt inne med, inkludert opplysningene om det vedlikehold og forebyggende arbeide mot bl.a. osmoseangrep som forrige eier hadde foretatt.

Det må ha formodningen mot seg at en erfaren seiler som Brandt, med fremtredende stilling som generalsekretær i KNS, ville gi vedlikeholdsoppdraget til et firma som ikke holdt en god standard. Kennys Plastservice hadde mange av KNS-medlemmene som kunder. Det var folk med god økonomi som visste å sikre seg førsteklasses assistanse når det gjaldt reparasjoner og vedlikehold. Han kunne derfor trygt overlate oppdraget til dette firma og til innehaveren Kjell Olav Aas som har drevet med vedlikehold og reparasjoner av plastbåter i rundt 20 år og som også ble brukt som konsulent for forsikringsselskaper i skadesaker.

Like naturlig er at Brandt i sin posisjon sørget for et meget godt vedlikehold av båten og overvåket at dette ble gjort på forskriftsmessig måte. Båten var lagt opp på land like utenfor hans kontor og ble behandlet der. Det var lett å følge med i arbeidet.

Det understrekes at det arbeide som ble gjort, bl.a. tok sikte på å forebygge et fremtidig osmoseangrep, og var på ingen måte noen reparasjon av et inntruffet angrep. Arbeidsbeskrivelsen er i lagmannsretten utdypet av Kjell Aas. Etter hans forklaring blir det svært lite eller ingenting igjen av kritikken fra ankende parts vitner vedrørende det vedlikeholdsarbeidet som ble utført. Selv om det for eksempel kan være noen uenighet om hensiktsmessigheten av å bruke aceton til vasking i forbindelse med vedlikeholdet av skroget, er det et faktum at aceton i lang tid nettopp har vært brukt i faget for dette formål. At det første lag med epoxy som ble påført var ufortykket, er også bekreftet av Aas, selv om arbeidsbeskrivelsen gir et annet inntrykk.

I alle plastbåter ligger en latent fare for utvikling av plastpest. Et slikt angrep kommer fort og viser seg ved oppblomstring av små blærer på skroget. Brandt har avvist kategorisk at båten var osmoseangrepet i hans eiertid. Dette bekreftes av Kjell Aas i Kennys Plastservice og av vitnet Rørvik, som var ansatt i KNS på den aktuelle tiden, og som hadde kontor i samme bygning som Brandt. Ankende part, Dahl, som er båtvant, kunne da heller ikke se tegn til et slikt angrep da han inspiserte båten før overtakelsen.

Selv om det synes klart at båten var osmoseangrepet høsten 1996 da Dahl solgte båten til Storm, må det avvises at den var osmoseangrepet i august året før. Det påhviler Dahl å føre bevis for det påståtte angrepet. Noe slikt bevis er ikke ført. Derimot spriker forklaringen fra ankende parts vitne, representanten for Asdal Trading, Eivind Nilsen, sammenlignet med hva han uttalte i herredsretten. Her ga Eivind Nilsen på ingen måte uttrykk for at osmoseangrepet var langt fremskredet da han besiktiget båten.

En annen sak er at «pesten» kan ligge latent i laminatet på samme måte som råte og rust kan ligge latent i annet materiale, men dette innebærer ingen mangel før det kan konstateres.

Det vises forøvrig til herredsrettens domsgrunner som ankemotparten slutter seg til.

Ankemotparten har nedlagt følgende påstand:

«1. Holt herredsretts dom av 21.september 1998 i sak nr. 98-00003A stadfestes.

2. Klaus Nielsen tilkjennes saksomkostninger for lagmannsretten»

Lagmannsretten er kommet til et annet resultat enn herredsretten og finner at anken må føre frem.

Det legges etter bevisføringen til grunn at osmoseangrepet var langt fremskredet da seilbåten ble inspisert senhøstes 1996.

Lagmannsretten er kommet til dette resultat på bakgrunn av de vitneprov som er avgitt av ankende parts vitner sammenholdt med det tilsvar som ble sendt Holt herredsrett i «regressaken».

Vitnet Jan Oddvar Aanonsen, som er oppvokst med båter og som foretok befaring av båten sammen med Storm i forbindelse med hans overtagelse, uttalte at det ble funnet store osmoseskader i laminatet. Skadene fremsto dels som blærer, dels som fingertykke krater. Så store skader kunne ikke ha oppstått i løpet av det år som Dahl hadde båten. Det virket som den var forsøkt reparert tidligere. Denne konklusjon støttes av båtbygger Eivind Nilsen som også besiktiget båten. Han har jobbet i bransjen i 30 år og har siden 1992 drevet sitt eget firma; Asdal Trading.

Vitnet, Jarle Rune Eide som har vært med på å utforme bruksanvisning for epoxy-behandling av plastbåter, har på bakgrunn av den arbeidsbeskrivelse som er lagt frem for lagmannsretten, konkludert med at skroget tidligere må ha vært osmosebeskadiget og at det er gjort forsøk på reparasjon. Det fagkyndige vitnet, båtbygger og konsulent, Thomas Anmarkrud som har lang erfaring i osmosebehandling av plastbåter, har støttet denne oppfatning. Han har også understreket at når et skrog skal epoxybehandles, er det helt elementært at det først legges på et ufortykket lag. Epoxyen må trekke inn i alle sprekker og ujevnheter. I følge arbeidsbeskrivelsen ble det imidlertid først påført et fortykket lag med epoxy. Også vitnet, båtbygger Erik Engbrigtsen, som markedsfører epoxy til maritimt bruk, har stilt seg kritisk til arbeidsbeskrivelsen.

Dertil kommer at i det foran nevnte tilsvar fra Brandts advokat er klart uttalt at et tidligere osmoseangrep har funnet sted.

Her heter det bl.a.:

«Det faktum at Eivind Dahl har funnet det for godt å utstede garanti på en båt som tidligere har gjennomgått omfattende reparasjoner for osmoseskader (uthevet her) og at han har inngått forlik om dette garantiansvaret, har ingen adekvat årsaksammenheng med kontraktsforholdet mellom saksøker og saksøkte.»

Videre;

«Saksøker ble forut for kjøpet gjort oppmerksom på alle relevante forhold vedrørende osmoseskadene. Det ble uttrykkelig redegjort for hvilke reparasjoner som var foretatt i denne forbindelse».

Dersom det er slik at dette skyldes en misforståelse fra vedkommende advokats side, har lagmannsretten vanskelig for å forstå at Brandt som seiler og fagmann, ikke har funnet anledning til å korrigere opplysningene om osmoseskadene. En advokat bør vanligvis først sende et utkast til tilsvar til klienten for mulige kommentarer, før det går til retten. Hvis dette ikke ble gjort, har Brandt siden hatt god tid til å foreta en korreksjon etter at han mottok kopien, men har likevel forholdt seg passiv.

Tilsvaret, som ikke ble kommentert av herredsretten, støtter dermed opp om de anførsler som ankende part har kommet med i lagmannsretten.

Til dette kommer at det ikke er fremlagt noen dokumentasjon som støtter opp om ankemotpartens anførsler. Det foreligger ingen timelister og ingen fakturaer. Arbeidsbeskrivelsen er skrevet av Aas etter hukommelsen. Hans forklaring for lagmannsretten er heller ikke egnet til å reise tvil om holdbarheten av de kommentarer som er kommet fra ankende parts vitner.

Ankemotparten har hevdet at det forhold at Dahl garanterte seilbåten fri for plastpest da den ble levert til Storm, er ham uvedkommende. Selv om dette synspunktet er forståelig, må det tas hensyn til at det ikke er bestridt at opplysningene fra Nielsen gikk ut på at båten var særdeles godt vedlikeholdt. Lagmannsretten legger til grunn at dette var bakgrunnen for Dahls garanti da han solgte båten videre til Storm.

Dahl har, i sitt forhold til sin kjøper Storm, opptrådt uklanderlig når han - etter å ha foretatt de nødvendige undersøkelser - utbetalte et beløp til Storm som svarte til de anslåtte reparasjonsutgifter.

Nielsen var eier av seilbåten i bare to sommermåneder før den ble solgt. Lagmannsretten betviler ikke at han var uvitende om osmoseangrepet. Men når ankemotparten på denne måten er kommet mellom «barken og veden», er det - slik ankende part har gjort rede for - kjøpslovens ordning at kravet om prisavslag er uavhengig av subjektiv skyld fra selgerens side.

Etter bevisføringen legger lagmannsretten til grunn at osmoseangrepet var under full utvikling ved Dahls overtagelse. Selv om ankemotparten tilbakeviser dette, er det ikke bestridt at et slikt angrep må anses som en mangel i relasjon til en seilbåt som skal være særdeles godt vedlikeholdt. At Dahl innrømmes det samme prisavslag fra sin selger, som han selv ga, finner lagmannsretten rimelig. Det får eventuelt bli opp til ankemotparten å ta saken opp med sin hjemmelsmann.

Ankemotparten har ikke fremkommet med subsidiære innsigelser om beregningen av det beløp som ankende part har nedlagt påstand om, og har heller ikke kommet med subsidiære anførsler om utgangspunktet for renteberegning.

Påstanden til ankende part blir da å ta til følge i sin helhet.

Saksomkostninger:

Anken har ført frem og omkostningsspørsmålet skal avgjøres etter tvistemålsloven §172 første ledd, sammenholdt med §180 annet ledd. Lagmannsretten finner ikke grunnlag for å gjøre unntak fra hovedregelen om at den tapende part skal idømmes å betale motpartens saksomkostninger.

Advokat Wigemyr har fremkommet med omkostningsoppgave som samlet for herredsrett og lagmannsrett utgjør kr 69.539,- hvorav salær representerer kr 61.800,-. Oppgaven er sendt til advokat Bosvik uten å ha foranlediget bemerkninger fra ham.

Lagmannsretten har ingen bemerkninger til oppgaven.

Dommen er enstemmig.

Domsslutning:

1. Klaus Nielsen dømmes til å betale et prisavslag stort kr 67.000 - sekstisjutusenkroner - til Eivind Dahl med tillegg av 12 % forsinkelsesrente pro anno fra og med 16. november 1997 til betaling skjer.

2. Klaus Nielsen dømmes til å betale Eivind Dahl saksomkostninger for herredsrett og lagmannsrett med tillegg av 12 % forsinkelsesrente pro anno fra forfall til betaling skjer.