LA-1998-249
| Instans: | Agder lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1998-04-30 |
| Publisert: | LA-1998-00249 |
| Stikkord: | Strafferett |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Holmestrand herredsrett Nr.: 97-00733 - Agder lagmannsrett LA-1998-00249 M |
| Parter: | Ankende part: A (Forsvarer: advokat Thomas Randby). Ankemotpart: Den offentlige påtalemyndighet (Aktor: Statsadvokat Paal Chr. Aartun). (Bistandsdvokat: Ann Turid Bugge) |
| Forfatter: | Lagdommer Åse Berg. Byrettsdommer Sverre Jansen. Herredsrettsdommer Stig Viken |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §195, Skadeserstatningsloven (1969) §3-3, §3-5, §52, §60 |
A ble den 18. november 1997 av statsadvokatene i Vestfold og Telemark satt under tiltale ved Holmestrand herredsrett for forbrytelse mot:
"Straffeloven §195 første ledd, 1. straffalternativ, for å ha hatt utuktig omgang med et barn under 14 år, ved at han i tidsrommet ca januar - mars 1997, bl.a. på bopel i X, ved flere anledninger fikk B, født xx.xx.83, til å føre sin penis inn i hans munn."
Det ble i tiltalebeslutningen tatt forbehold om nedleggelse av påstand om erstatning til fornærmede for ikkeøkonomisk skade (oppreisning) i medhold av skadeserstatningsloven §3-5, jfr. §3-3.
Holmestrand herredsrett avholdt hovedforhandling den 13. og 14. januar 1998. Den 21. januar 1998 ble det avsagt dom med slik domsslutning:
"A, født xx.xx.1959, dømmes for en overtredelse av straffeloven §195, første ledd, 1. straffalternativ.
Forholdet er begått i perioden januar/mars 1997.
Straffen settes til fengsel i 1 - ett - år og 2 - to - måneder hvorav 7 - sju - måneder gjøres betinget, jfr. straffeloven §52.
Fullbyrdelsen av den betingede straffen utsettes med en prøvetid på 2 - to - år, jfr. straffeloven §52 flg.
I den ubetingede fengselsstraffen gjøres fradrag med 3 - tre - dager for utholdt varetekt, jfr. straffeloven §60.
A betaler innen 2 - to - uker fra dommens forkynnelse kr 45.000,- - kronerførtifemtusen 00/100 - til B ved Y overformynderi."
Nærmere om tiltaltes personlige forhold fremgår av dommen.
A har påanket herredsrettens dom til Agder lagmannsrett. Anken gjelder bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet. Ved lagmannsrettens beslutning av 11. februar 1998 ble anken henvist til ankeforhandling.
Lagretten er forelagt et spørsmålsskrift som er utformet i samsvar med tiltalen. Lagretten har besvart spørsmålet med nei.
Retten legger lagrettens kjennelse til grunn. A blir etter dette å frifinne for forbrytelse mot straffeloven §195 første ledd 1. straffalternativ.
Bistandsadvokaten har på vegne av fornærmede fremsatt krav om erstatning for ikkeøkonomisk skade (oppreisning) med inntil kr 100.000. Det er anført at det foreligger klar sannsynlighetsovervekt for at tiltalte har begått overgrepet overfor fornærmede, jfr. Rt-1996-887.
Tiltalte har avvist kravet under henvisning til at han er uskyldig. Det avvises at det i denne saken kan sies å foreligge klar sannsynlighetsovervekt for at han har begått handlingen.
Retten - de tre juridiske dommerne - finner ikke sannsynliggjort at tiltalte har begått seksuelle overgrep overfor fornærmede.
Første gang fornærmede fortalte at han var blitt utsatt for seksuelle overgrep, hadde foreldrene allerede fått mistanke om at sønnen kunne ha blitt utsatt for noe slikt, og de ble enige om at faren skulle "ta gutten for seg". På direkte spørsmål om tiltalte hadde begått slike seksuelle overgrep som gutten noen år tidligere var blitt utsatt for, bekreftet gutten at noe hadde skjedd. Det legges imidlertid til grunn at han den første kvelden kun nevnte beføling. Detaljene om suging av penis kom først frem dagen etter da fornærmede forklarte seg til politiet. På denne bakgrunn foreligger det etter rettens oppfatning en stor mulighet for at fornærmede er blitt påvirket av farens spørsmålsstilling, slik at han har forklart seg om overgrep som faktisk ikke har funnet sted.
Det er også flere andre forhold som taler mot at fornærmedes forklaring er riktig. Blant annet kan nevnes at de angivelige overgrep skal ha funnet sted i stuen hos tiltalte, og nesten hver gang fornærmede var på besøk. Dette ville i så fall innebære stor fare for å bli oppdaget, idet det er opplyst at man kan se rett inn på sofaen gjennom vinduene i stuen. Videre nevnes at det hendte at foreldrene måtte gå og hente sønnen for å få ham hjem om kvelden. Det var derfor til stede en ikke liten risiko for at tiltalte ville bli oppdaget.
Retten vil også peke på at det ved vurderingen av fornærmedes troverdighet i denne saken knytter seg særlig usikkerhet som følge av at man her har å gjøre med et barn med store psykiske problemer. Han har fått diagnosen MBD, og han antas dessuten å ha psykiske skader som følge av tidligere alvorlige seksuelle overgrep da han var 6-8 år. Guttens omssorgssituasjon i hjemmet har dessuten i flere år vært problematisk. Det burde derfor ha vært oppnevnt en sakkyndig til å vurdere guttens spesielle problemer sett i forhold til hans troverdighet, spesielt på bakgrunn av at hans behandler i retten karakteriserte ham som et førskolebarn i en 14-årings kropp.
Retten finner etter dette at tiltalte også må frifinnes for erstatningskravet.
Dommen er enstemmig.
Domsslutning:
1. A, født xx.xx.1959, frifinnes.
2. A frifinnes for erstatningskravet.