LA-1998-250
| Instans: | Agder lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1998-04-22 |
| Publisert: | LA-1998-00250 |
| Stikkord: | Strafferett, Straffeloven |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Skien og Porsgrunn byrett nr: 97-01993 - Agder lagmannsrett LA-1998-00250 M |
| Parter: | Ankende part: A (v/Advokat Borgar Veiding) Ankemotpart: Den offentlige påtalemyndighet (v/ Statsadvokat Kjetil Omholt) |
| Forfatter: | Lagmann Ola Rygg, formann Ekstraord. lagdommer Raamund Stuhaug Herredsrettsdommer Jan Helliesen med fire meddommere |
| Lovhenvisninger: | Løsgjengerloven (1900) §17, Straffeloven (1902) §229, §230, §63, Straffeprosessloven (1981) §32, §35, §437, Alkoholloven (1989) |
Ved Skien og Porsgrunn byretts dom av 25. november 1997 ble A domfelt for overtredelse av straffeloven §229, 1. straffalternativ jfr. §230 og av drukkenskapsloven §17, og dømt til fengsel i 120 dager.
Domfelte påanket byrettens dom til Agder lagmannsrett. Anken gjaldt prinsipalt bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet, subsidiært straffutmålingen. Ved lagmannsrettens beslutning av 11. februar 1998 er den prinsipale anken over bevisbedømmelsen henvist til ankeforhandling.
Ankeforhandling ble holdt i Tinghuset i Skien mandag 20. april 1998. A møtte og forklarte seg. Han erkjente seg ikke straffskyldig etter tiltalen. Det ble ført 6 vitner, hvorav 5 forklarte seg også for byretten.
A er født xx.xx.1970 i Askim og bosatt i - - - - gt. 4 A i Notodden. Han opplyser å være hjemmeværende far med forsørgeransvar for 2 barn på henholdsvis snart 6 og 4 år. Han er ugift og ikke samboende. Han mottar kr 6.800 netto pr. måned i overgangsstønad, og får dessuten barnetrygd og bidrag til barna. Han har ingen formue. Han er tidligere straffedømt for vinningsforbrytelser og blant annet, trafikkforseelser og bøtelagt 6 ganger i 1995 for legemsfornærmelse. Den siste dommen er av 30. august 1996 og gjaldt overtredelse av alkoholloven.
Tiltalebeslutningen i saken lyder slik:
"I.
Straffeloven §229, 1. straffalternativ, jf. §230, for å ha skadet en annen på legeme eller helbred eller hensatt noen i avmakt, bevisstløshet eller liknende tilstand, ved at han søndag 27.07.97 ca kl. 04.00 utenfor Viktoria Hotell i Langesund sentrum i Bamble, dyttet D mot et gjerde, slo henne flere ganger med knyttet hånd i ansiktet samt kastet henne i bakken, slik at hun fikk hjernrystelse, brudd på nesebenet, samt en rekke blodutredelser og hevelser i ansiktet.
II.
Drukkenskapsloven §17, for forsettlig eller uaktsomt å ha hensatt seg i en beruset tilstand, hvorunder han forstyrret den alminnelige fred og orden eller den lovlige ferdsel eller forulempet eller voldte fare for andre, ved at han til tid og på sted som nevnt i post I, i beruset tilstand forholdt seg som beskrevet der overfor D."
Domfeltes anke er begrunnet med at han ikke har foretatt de handlinger som fremgår av gjerningsbeskrivelsen i tiltalen. Han erkjenner å ha vært i Langesund angjeldende natt, at han hadde drukket øl og brennevin og var beruset, og også at han på sted som angitt i tiltalebeslutningen - og også omkring det tidspunktet som der angitt - slo til en person som kom etter ham bakfra og som han oppfattet seg som truet av. Han så ikke hvem han slo - heller ikke om det var en mann eller en kvinne men han anser det for helt usannsynlig at det var han som legemsbeskadiget D. Han mener seg forvekslet med en annen - ukjent - person, og har overhodet ikke hatt noen befatning med det forhold som tiltalen mot ham gjelder. Han kjente ikke D fra tidligere. De vitneutsagn tiltalen mot ham bygger på, indikerer at det må ha vært en person hun hadde et vennskapelig forhold til som var sammen med henne da hun ble slått ned.
Subsidiært mener han at fengsel i 120 dager er en for streng straff. Det vises i den forbindelse til at et mindretall i byretten stemte for fengsel i 90 dager, og til at D tross alt ikke har fått noen varige skader av mishandlingen, selv om hun fikk et kortere sykehusopphold.
Ett vitne har forklart at han så tiltalte og D gå sammen fra Torget i Langesund i retning mot Viktoria Hotell på et tidspunkt som kan være forenlig med tiltalen. Vitnet sa han var sikker på at det var tiltalte han observerte. Et annet vitne har forklart at han så tiltalte løpe fra stedet etter at D var blitt slått ned. Også dette vitnet sier han er sikker på at det var tiltalte han så.
Fornærmede, D, fikk hjernerystelse etter slagene hun ble påført og husker svært lite av hendelsesforløpet. Hun har ingen erindring om å ha blitt slått av tiltalte.
Lagmannsretten har ved avgjørelsen av skyldspørsmålet delt seg i et flertall på 5 og et mindretall på 2.
Flertallet, de 3 juridiske dommerne og to meddommere, anser det bevist utenfor rimelig tvil at det var tiltalte som legemsbeskadiget D i Langesund natt til 27. juli 1997. Tiltalte har erkjent å ha slått til en person på det aktuelle stedet og omkring det aktuelle tidspunktet. Han tror ikke selv det kan ha vært D han slo til, men han vet ikke hvilken annen person det i tilfelle var. Det er på det rene at han i løpet av kvelden og natten hadde drukket alkohol og var betydelig påvirket. Dette kan etter flertallets mening gi en rimelig forklaring på at han ut på natten kom sammen med D, som han ikke kjente fra før, og at det har oppstått en krangel mellom disse to som endte med at tiltalte slo til D. Flertallet anser det svært lite sannsynlig at det har vært to voldsepisoder på samme sted i Langesund i løpet av så kort tid som det i tilfelle er tale om. Det er nok teoretisk mulig, men så usannsynlig at det etter flertallets syn ikke kan gi rimelig grunnlag for tvil om skyldspørsmålet.
Mindretallet, to meddommere, vurderer bevisgrunnlaget som såvidt uklart at det etter deres mening ikke holder for domfellelse. Det kan virke usannsynlig at det skal ha vært to voldsepisoder på samme sted til omtrent samme tid uten at det i ettertid er blitt kjent, men det er dog en mulighet som mindretallet ikke finner det riktig å se bort fra.
Vitneutsagnene fra dem som så D og mishandleren umiddelbart før hun ble slått ned, stemmer dårlig overens med at D og tiltalte ikke kjente hverandre fra før.
Tiltalte blir etter dette å domfelle i samsvar med tiltalen, jfr. straffeprosessloven §35, 1. punktum.
Ved straffutmålingen er det forholdt i samsvar med straffeprosessloven §32 annet ledd. Lagmannsretten fastsetter straffen til fengsel i 120 dager, som samsvarer med statsadvokatens påstand og den straff byrettens flertall ble stående ved. Lagmannsretten tiltrer i det vesentlige det byrettens flertall har sagt om straffutmålingen.
Saksomkostninger i ankesaken er påstått, men idømmes etter omstendighetene ikke, jfr. unntaksbestemmelsen i straffeprosessloven §437 tredje ledd.
Dommen er avsagt under slik dissens som angitt foran. Straffutmålingen og omkostningsavgjørelsen er enstemmige.
Domsslutning:
1. A, født xx.xx.1970, dømmes for overtredelse av straffeloven §229, 1. straffalternativ jfr. §230, og for overtredelse av drukkenskapsloven §17, jfr. straffeloven §63 annet ledd, til fengsel i 120 - etthundreogtjue - dager, med fradrag for 1 - ett - døgn som er utholdt i varetekt.
2. Saksomkostninger idømmes ikke.