LA-1998-253
| Instans: | Agder lagmannsrett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1998-05-05 |
| Publisert: | LA-1998-00253 |
| Stikkord: | Strafferett |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Sand herredsrett Nr: 97-00328 - Agder lagmannsrett LA-1998-00253 M og LA-1998-00256 M |
| Parter: | Sak nr: LA-1998-00253 M: Ankende part: A v/verge (Forsvarer: Advokat Dag Solem). Ankemotpart: Den offentlige påtalemyndighet (Aktor: Politiadjutant Wenche Gran) Sak nr: 98-00256 M: Ankende part: B (Forsvarer: Advokat Alice Jervell). Ankemotpart: Den offentlige påtalemyndighet (Aktor: Politiadjutant Wenche Gran). |
| Forfatter: | Lagdommer Inge Hobæk. Kst. lagdommer Erik Holth. Ekstraord. lagdommer John Årseth |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §227, §228, §229, §232, §257, §52, §54, §62, §64, Straffeprosessloven (1981) §13, §321, §325, §344, §436 |
Sand herredsrett avsa 7. november 1997 dom med slik domsslutning:
"A.
1. A, født xx.xx.80 - - - -, dømmes for overtredelse av straffeloven §229, 1. straffalternativ, jfr. straffeloven §232, straffeloven §228 første ledd, jfr. straffeloven §232, straffeloven §257 og straffeloven §227, 1. straffalternativ, alt sammenholdt med straffeloven §62 første ledd, sammen med Agder lagmannsretts dom av 2. juni 1997, jfr. straffeloven §64 annet ledd og §54 nr. 3, til en straff av fengsel i 6 -seks- måneder.
Fullbyrdelsen av 90 -nitti- dager av fengselsstraffen utsettes etter reglene i straffeloven §52, §52 og §54 med en prøvetid på 2 år under samme vilkår som nevnt i Sand herredsretts dom av 18. desember 1996, jfr. straffeloven §52 nr. 3 og 4.
Til fradrag i fengselsstraffen går 4 -fire- dager for utholdt varetekt.
2. A dømmes til å betale til Jan Eivind Sodeland kr 6.300,00 - kronersekstusentrehundre 00/100- innen 2 -to- uker fra denne dommens forkynnelse.
B. B, født xx.xx.79 - - -, dømmes for overtredelse av straffeloven §228 første ledd, jfr. straffeloven §232, til en straff av fengsel i 21 - tjueen- dager, som særskilt straff i forhold til Sand forhørsretts dom av 24. januar 1997, jfr. straffeloven §54 nr. 3.
Til fradrag i fengselsstraffen kommer 2 -to- dager for utholdt varetekt.
C. C, født xx.xx.79 - - -, frifinnes."
Saksforholdet og de domfeltes personlige forhold fremgår av herredsrettens dom.
A og B har anket herredsrettens dom til Agder lagmannsrett. Begge ankene gjelder straffutmålingen. Ved beslutninger 12. februar 1998 ble begge anker henvist til ankefrohandling, jfr. straffeprosessloven §325 jfr. §321 annet ledd 1. punktum.
Lagmannsretten besluttet å forene ankesakene til felles behandling, jfr. straffeprosessloven §13.
Ankeforhandling ble holdt i Moland rådhus i Eydehavn 4. og 5. mai 1998. De domfelte møtte sammen med sine forsvarere, advokat Dag Solem og advokat Alice Jervell, og avga forklaring. Som aktor møtte politiinspektør Wenche Gran. Det ble avhørt 4 vitner og foretatt slik dokumentasjon som rettsboken viser.
Lagmannsretten er kommet til at ankene ikke kan føre frem.
A er ved herredsrettens dom funnet skyldig i en overtredelse av straffelovens §229, 1. straffalternativ jfr straffeloven §232, en overtredelse av straffeloven §228 første ledd, jfr straffeloven §232, en overtredelse av straffeloven §257 og en overtredelse av straffeloven §227, 1. straffalternativ.
Lagmannsretten finner ikke at det er grunnlag for å gjøre hele straffen betinget. Høyesterett har i en lang rekke avgjørelser uttalt at overtredelse av straffeloven §229 må straffes med ubetinget fengselsstraff, med mindre helt særegne forhold gjør seg gjeldende. Domfelte er funnet skyldig i å ha slått en person i hodet med en jernstang, slik at denne bl.a. fikk hjernerystelse, brudd i nesen og et kutt i venstre øyebryn. Dessuten er han domfelt for å ha slått en person, slik at han gikk overende og deretter sparket ham gjentatte ganger mot kroppen og hodet mens han lå nede. Det forhold at domfelte ennå ikke var fylt 17 år på gjerningstiden kan ved slik alvorlig voldsutøvelse ikke føre til at straffen gjøres betinget i sin helhet. Det samme gjelder uttalelse som fornærmede Aas kom med, og som kan ha virket provoserende på domfelte.
Lagmannsretten finner heller ikke at det foreligger slike spesielle omstendigheter som gjør det forsvarlig å avsi dom på samfunnstjeneste. Det er opplyst at domfelte er skaffet arbeid, etter at han sluttet skolen. Dette gir ikke grunnlag for å avsi dom på samfunnstjeneste.
B er funnet skyldig i en overtredelse av straffeloven §228 første ledd, jf straffeloven §232.
Det er etter lagmannsrettens vurdering ikke grunnlag for å gjøre fengselsstraffen betinget. Domfelte er funnet skyldig i ved to anledninger å ha slått og sparket en person gjentatte ganger mot kroppen, og ved den ene anledning også mot hodet, mens han lå i bakken. Det forhold at domfelte var 17 år på gjerningstiden og at fornærmede hadde kommet med uttalelser som kunne virke provoserende endrer ikke denne vurdering. Det samme gjelder det forhold at domfelte i ettertid har blitt oppsøkt av fornærmede, slik at det har oppstått frykt for repressalier.
Lagmannsretten finner heller ikke at det er grunnlag for å avsi dom på samfunnstjeneste. Herredsretten har lagt til grunn at voldsutøvelsen er alvorlig og har karakter av mishandling. Almenpreventive hensyn krever en ubetinget reaksjon. Det er heller ikke dokumentert at domfelte befinner seg i en rehabiliteringssituasjon.
Lagmannsretten finner at herredsretten ved utmålingen av straffen for begge de domfelte har lagt tilstrekkelig vekt på de straffskjerpende og formildende omstendigheter som er kommet frem, og viser i den forbindelse til herredsrettens dom. På bakgrunn av det som er kommet frem under ankeforhandlingen, kan lagmannsretten heller ikke se at den utmålte straffen står i åpenbart misforhold til de straffbare handlinger, jfr straffeprosessloven §344.
Ankene blir etter dette å forkaste.
Påtalemyndigheten har lagt ned påstand om at begge de domfelte bør dømmes til å betale saksomkostninger for lagmannsretten. Begge de domfelte har frem til nå vært uten inntekter, og lagmannsretten finner etter omstendighetene ikke å ville ilegge saksomkostninger, jf straffeprosessloven §436.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
1. Ankene forkastes.
2. Saksomkostninger idømmes ikke.