LA-1998-309
| Instans: | Agder lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1998-06-26 |
| Publisert: | LA-1998-00309 |
| Stikkord: | Barn |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Nedre Telemark nr: 97-00202 - Agder lagmannsrett LA-1998-00309 A - Anke til Høyesterett nektet fremmet; HR-1998-00628K . |
| Parter: | Ankende part: A (Prosessfullmektig: Advokat Morten Kjensli) Ankemotpart: B (Prosessfullmektig: Advokat Borgar Veiding) |
| Forfatter: | Lagdommer Inge Hobæk, formann Kst. lagdommer Håvard Skjeldås Ekstraord. lagdommer John Årseth |
| Lovhenvisninger: | Barneloven (1981) §34, §35, Tvistemålsloven (1915) §172, §180 |
Saken gjelder tvist om hvem som skal ha den daglige omsorgen for partenes to barn, C, født xx.xx.1992, og D, født xx.xx.1993, etter partenes samlivsbrudd.
Nedre Telemark herredsrett avsa 22. januar 1998 dom med slik domsslutning:
"1. B skal ha den daglige omsorgen for fellesbarna C, født xx.xx.92 og D, født xx.xx.93.
2. B og A skal ha felles foreldreansvar for barna.
3. A skal ha samværsrett med barna som fastsatt i premissene foran.
4. Saksomkostninger tilkjennes ikke."
Det ble samtidig avsagt kjennelse med slik slutning:
"1. Inntil rettskraftig dom foreligger skal B ha den daglige omsorg for fellesbarna.
2. Inntil rettskraftig dom foreligger skal A ha samvær med barna som fastsatt i premissene foran.
3. Saksomkostninger tilkjennes ikke."
Etter kjæremål avsa Agder lagmannsrett 25. februar 1998 kjennelse hvor herredsrettens kjennelse i spørsmålet om den midlertidige omsorgen ble stadfestet.
A har 26. januar 1998 anket herredsrettens dom til Agder lagmannsrett. Anken gjelder bevisbedømmelsen og rettsanvendelsen. B har inngitt tilsvar 23. februar 1998, hvor han har tatt til motmæle.
Ankeforhandling ble holdt i tinghuset i Skien 12. juni 1998. Partene møtte med sine prosessfullmektiger og avga forklaring. Det ble avhørt 3 vitner og foretatt slik dokumentasjon som rettsboken viser.
Nærmere om sakens bakgrunn, partenes anførsler for herredsretten og dens begrunnelse for resultatet fremgår av herredsrettens dom.
A har i det vesentlige gjort gjeldende at det vil være best for barna dersom hun får den daglige omsorgen for dem. Hun har hatt hovedansvaret for dem i oppveksten, og de er sterkest knyttet til henne. Hun har alle de kvaliteter som skal til for å gi dem en god oppvekst. Dette gjelder såvel i intellektuell, følelsesmessig, interessemessig som overskuddsmessig henseende. I den perioden hvor hun har tatt videregående skole og første år av lærerutdannelsen, har hun fulgt opp barna på en usedvanlig god måte, og hun har vist at hun setter egne behov til side i forhold til barnas behov.
B har ved sin handlemåte vist at han ikke har samme evne til å sette barnas behov i første rekke. Han har tvert imot vist at han setter sine egne primitive behov foran barnas. Han har ved trusler om ikke å oppfylle samværsretten avkrevd henne seksuelle tjenester, noe hun bestemt har avvist å føye seg etter. Han har også fremsatt trusler om korporlig avstraffelse, dersom hun ikke ville trekke anken, og tilbudt henne penger for å trekke den.
Hun har ingen bemerkninger til den omsorgen som barna får hos B og hans foreldre, men hun mener det ikke er best for barna at størstedelen av omsorgen er overlatt til Bs foreldre. Det er den omsorgen B kan gi barna som skal vurderes opp mot den omsorgen hun er i stand til å tilby dem, og da må det falle ut til hennes fordel. Hun erkjenner at hun har flyttet en del siden bruddet, men det er en naturlig forklaring på dette fra den første flyttingen, som kom i stand fordi hun ønsket at de skulle flytte fra Bs foreldres hjem, og til den siste flyttingen som skjedde av grunner hun ikke hadde herredømme over. Hun har nå flyttet hjem til sin far på gården, hvor det er rikelig med plass, og hun har fått tomt av faren og skal bygge hus til høsten. Hun tar sikte på å bli ferdig med lærerutdannelsen i løpet av to år, og vil da søke arbeid i området der hun bor.
A har lagt ned slik påstand:
"1. A skal ha den daglige omsorgen for fellesbarna, C, født xx.xx.92 og D, født xx.xx.93.
2. B skal ha samværsrett med barna fastsatt etter rettens bestemmelse.
3. B dømmes til å betale sakens omkostninger for herredsrett og lagmannsrett."
B har gjort gjeldende at herredsrettens dom er korrekt og har i det vesentlige tiltrådt dens begrunnelse. Det vises til at avgjørelsen er i tråd med tilrådingen fra den for herredsretten oppnevnte sakkyndige. Han gjør videre gjeldende at barna har bodd hos ham på gården i X mesteparten av oppveksten. Etter herredsrettens dom er barna integrert i barnehage på X, og den eldste har vært på førskole og er innstilt på å begynne på skolen der til høsten. På Y gård har barna et nettverk med hans foreldre og særlig moren som tar seg av barna, når han selv er borte fra hjemmet. Han har planer om å bygge eget hus på en utskilt tomt fra gården. Han har arbeid som snekker hos Block Watne, hvor han har anledning til å ta seg fri, dersom barna blir syke, eller hans nærvær ellers er påkrevd.
Han er av den oppfatning at A i utgangspunktet er egnet til å ha omsorgen for barna, men gjør gjeldende at den instabilitet hun utviser, særlig med hensyn til skifte av bosteder, gjør det utilrådelig å la henne få den daglige omsorgen. Han har ikke noen tro på at hennes nåværende bopel hos faren vil bli varig, idet det tidligere har vært et dårlig forhold mellem far og datter. Det er dessuten en nærliggende fare for at hun overfører instabiliteten til barna.
B avviser de beskyldninger om trusler og press som nå er kommet fra As side som rent oppspinn. Partene har frem til for ganske nylig hatt god kontakt, og han antar at det vil bli det samme igjen etter at denne saken er ute av verden.
B har lagt ned slik påstand:
"1. Herredsrettens dom stadfestes.
2. A dømmes til å betale saksomkostninger for begge instanser."
Lagmannsretten skal bemerke:
Partene er enige om felles foreldreansvar for barna. Anken gjelder således herredsrettens avgjørelse av omsorgsspørsmålet, som i medhold av barneloven §35 tredje ledd, jfr. §34 tredje ledd, fjerde punktum, først og fremst skal rette seg etter det som er best for barna. Dette må vurderes konkret i det enkelte tilfellet, og vurderingen vil bli basert på en skjønnsmessig vektlegging av en rekke relevante momenter.
Etter en slik helhetsvurdering er lagmannsretten kommet til at det vil være best for barna at A får den daglige omsorgen for dem.
Lagmannsretten legger som herredsretten til grunn at begge parter har hatt en tilnærmet lik tilknytning og kontakt med barna under oppveksten. Det vises for så vidt til herredsrettens begrunnelse. Lagmannsretten er også enig med herredsretten i at As mange flyttinger er et moment som skaper usikkerhet for om hun er i stand til å skape den nødvendige trygghet rundt barnas bosituasjon. Skifte av omsorgsperson innebærer at barna må flyttes fra Y gård, hvor de nå har bodd siden herredsrettens dom. Dette kan isolert sett tale mot en flytting. Lagmannsretten finner imidlertid at det foreligger andre vesentlige momenter som taler for at barna vil få det best hos moren, og som langt oppveier de momenter som er nevnt ovenfor.
Etter en helhetsvurdering av partene og de påberopte momentene er lagmannsretten kommet til at A synes å ha de personlige egenskaper som best ivaretar barnas tarv. Det er fremkommet at hun i større grad enn B bruker tid på å være sammen med barna på en aktiv måte og oppmuntre dem til forskjellige aktiviteter på fritiden. Hun synes å ha en betydelig intellektuell kapasitet og et overskudd til å gi barna en god stimulans i så henseende. Hun har også vist at hun setter barnas behov foran sine egne. Således legges det til grunn at hun i en periode med konsentrerte studier har fulgt opp barna på en meget god måte og prioritert dem frem for egne interesser. Etter det som er kommet frem under ankeforhandlingen, må det legges til grunn at B ikke i samme grad evner å sette sine egne behov etter barnas. Det legges således til grunn at han ved flere anledninger har oppsøkt A i hennes hjem, hvor han blant annet har satt som betingelse for samvær med barna at hun skulle yte ham seksuelle tjenester, og fremsatt trusler om korporlig avstraffelse. Selv om dette ikke har skjedd i nærvær av barna, har det ved enkelte anledninger skjedd mens barna har vært i rommet ved siden av. Dette viser at B har egenskaper som virker foruroligende med tanke på omsorgssituasjonen. Det kan ikke utelukkes at disse egenskaper kan gi seg utslag som går ut over barna. Det kan heller ikke aksepteres at det settes betingelser for samværsretten, slik det legges til grunn at B har gjort.
Lagmannsretten legger til grunn at As nåværende boligforhold er tilfredsstillende. Det er opplyst at det er god plass til henne og barna i huset hos faren, og at de har egen adgang til de rom de disponerer. Lagmannsretten sitter også igjen med det inntrykk at A vil gjøre sitt ytterste for å skape ro om barnas bosituasjon.
Etter dette avsies det dom for at A skal ha den daglige omsorgen for begge barna.
Det er ingen uenighet mellom partene om at den som ikke tilkjennes den daglige omsorgen for barna, skal ha samværsrett, og at omfanget av samværsretten bør være omtrent som den herredsretten fastsatte for A. Lagmannsretten fastsetter samværet i samsvar med det som fremgår av herredsrettens dom.
Partene er enige om felles foreldreansvar, og herredsrettens dom, domsslutningens punkt 2, blir å stadfeste.
Anken fra A har etter dette ført fram, og i overensstemmelse med tvistemålsloven §180 annet ledd, jfr. §172 første ledd bør B betale A de offentlige saksomkostninger for herredsretten og lagmannsretten, idet det ikke finnes grunnlag for å gjøre unntak fra hovedregelen. A er meddelt fri sakførsel for lagmannsretten. Det skal betales egenandel, og saksomkostninger tilkjennes etter oppgaven med kr 21.911 til det offentlige og kr 300 til A. Omkostningene for herredsretten utgjør kr 37.811 til det offentlige og kr 300 til A. Samlet erstatning til det offentlige blir kr 59.722 og til A kr. 600.
Dommen er enstemmig.
Domsslutning:
1. A skal ha den daglige omsorg for fellesbarna C, født xx.xx.1992, og D, født xx.xx.1993.
2. B skal ha slik samværsrett med barna: Annenhver weekend fra fredag kl. 16.00 til søndag kl. 18.00 - annen hver vinter- og høstferie (avhenting og tilbakelevering til samme tidspunkter som ved weekendbesøk) - annen hver påske fra palmefredag kl. 16.00 til annen påskedag kl. 18.00 - annen hver jul (første halvdel av julen) fra lillejulaften kl. 16.00 til tredje juledag kl. 18.00 - annen hver jul (annen halvdel av julen) fra tredje juledag kl. 18.00 til 1. nyttårsdag kl. 18.00. 4 - fire - uker hver sommerferie (samme avhentings- og tilbakeleveringstidspunkter som ellers). Tiden for sommersamværet avtales innen utløpet av mai måned s.å.
3. Herredsrettens dom, domsslutningens punkt 2 stadfestes.
4. B dømmes til innen 2 - to - uker fra forkynnelse av lagmannsrettens dom å betale saksomkostninger for herredsretten og lagmannsretten med kr 59.722 - femtinitusensyvhundreogtoogtyve - til det offentlige og kr 600 - sekshundre - til A.