LA-1998-331
| Instans: | Agder lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1998-08-19 |
| Publisert: | LA-1998-00331 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Kristiansand byrett nr: 97-01742 - Agder lagmannsrett LA-1998-00331 M |
| Parter: | Ankende part: A (Forsvarer: Advokat Per Erik Andersen). Ankemotpart: Den offentlige påtalemyndighet (Aktor: Statsadvokat Erik Erland Holmen) |
| Forfatter: | Lagmann Ola Rygg, Byrettsjustitiarius Odvar Rye, Ekstraord. lagdommer Halvor Sigurdsen. Med fire meddommere |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §270, §271, §271a, §62, Straffeprosessloven (1981) §35 |
Statsadvokatene i Agder har den 10. oktober 1997 satt A under tiltale ved Kristiansand byrett, for overtredelse av
"Straffeloven §270 første ledd nr. 1, jf annet ledd, jf §271, for i hensikt å skaffe seg eller andre en uberettiget vinning ved å fremkalle, styrke eller utnytte en villfarelse, rettsstridig å ha forledet noen til en handling som voldte tap eller fare for tap for ham eller den han handlet for, idet bedrageriet anses som grovt, særlig fordi handlingen har voldt betydelig økonomisk skade, den skyldige har foregitt eller misbrukt stilling eller oppdrag, eller han har forledet allmennheten eller en større krets av personer, eller medvirket til dette.
Grunnlag er følgende forhold eller medvirkning til dette:
I tidsrommet januar 1994 - april 1995 i Kristiansand og/eller X, forledet han ansatte ved Arbeidsformidlingen i Kristiansand til å utbetale seg tilsammen kr 109210,- i uberettiget arbeidsledighetstrygd. Det gjorde han ved å fortie at han hadde arbeidsoppdrag som taxisjåfør, og ved helt eller delvis å unnlate å føre opp utførte arbeidstimer i firmaet X Høyfjell- og Hyttesenter A/S på meldekortene til arbeidsformidlingen. Handlingen førte til tap for Arbeidsformidlingen i Kristiansand/Kristiansand Trygdekontor med kr 109210,-."
Ved Kristiansand byretts dom av 12. januar 1998 ble A domfelt for overtredelse av straffeloven §270 og §271a og dømt til fengsel i 60 dager. Han ble dessuten idømt saksomkostninger med kr 1500,-.
A påanket dommen til Agder lagmannsrett, som ved beslutning av 2. mars 1998 har henvist anken til ankeforhandling. Anken og henvisningen gjelder bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet, og er begrenset til å omfatte domfellelsen etter straffeloven §271a.
A er født i Kristiansand xx.xx.1960 og bosatt i X. Han er ugift og har ingen å forsørge. Han er kokk og tjener ca kr 16.000 brutto pr. måned. Han har ingen formue.
Ankeforhandling ble holdt i Tinghuset i Kristiansand tirsdag 18. august 1998. Tiltalte A møtte og forklarte seg. Han erkjente seg ikke straffskyldig for å ha unnlatt å føre opp utførte arbeidstimer ved X Høyfjells- og Hyttesenter A/S på meldekortene til arbeidsformidlingen. 4 vitner ble avhørt. 3 av vitnene forklarte seg også for byretten. Saken står i det alt vesentlige i samme bevismessige stilling for lagmannsretten som for byretten.
A er av byretten domfelt for å ha unnlatt å opplyse til arbeidsformidlingen at han hadde arbeidsoppdrag som drosjesjåfør mens han fikk utbetalt dagpenger som registrert arbeidsledig. Han mottok til sammen kr 49832,- i uberettiget utbetalte dagpenger p.g.a. dette, og ble for dette forhold domfelt etter straffeloven §270. Forholdet var erkjent, og denne del av byrettens dom er ikke påanket.
For de forholdene i tiltalen som gjelder X Høyfjells- og Hyttesenter A/S - uberettiget utbetaling av dagpenger med til sammen kr 59378,- - fant byretten det ikke bevist at A forsettlig hadde unnlatt å gi foreskrevne opplysninger til arbeidsformidlingen. Byretten mente imidlertid at A hadde opptrådt grovt uaktsomt ved ikke å oppgi ulønnet arbeid på meldekortene, og domfelte ham derfor etter straffeloven §271a når det gjelder dette forhold. Det er da denne domfellelsen ankesaken gjelder, idet A hevder at han forholdt seg i samsvar med det som ble sagt til ham av en mannlig saksbehandler ved arbeidsformidlingen i en telefonsamtale i desember 1994. Vedkommende sa, ifølge A, at så lenge han ikke tok ut noe lønn fra X Høyfjells- og Hyttesenter, kunne han bare føre opp null på meldekortene i rubrikkene for antall timer lønnet/ulønnet arbeid. Ved å forholde seg i samsvar med det som således ble sagt ham, mener A at han verken forsettlig har forledet noen i uberettiget vinnings hensikt, eller grovt uaktsomt gjort seg skyldig i noen slik forledelse. Han har følgelig påstått seg frifunnet for den del av tiltalen som gjelder driften av kafeteriaen ved X Høyfjells- og Hyttesenter A/S. Subsidiært har han anket over straffutmålingen.
Statsadvokaten har, som for byretten, påstått A domfelt etter straffeloven §270 også for de forhold ankesaken gjelder, og har påstått straffen forhøyet til fengsel i 75 dager.
Lagmannsretten har delt seg i et flertall på 5 og et mindretall på 2.
Flertallet - B, C, D, E og F - er kommer til at anken ikke kan føre frem. Flertallet finner ikke å kunne legge til grunn at A fikk slike opplysninger fra en saksbehandler i arbeidsformidlingen som han har forklart seg om. Det ville i tilfelle vært helt i strid med den trykte informasjon på meldekortene, hvor det var sagt med rene ord at alt lønnet og ulønnet arbeid skulle oppgis. Det er ikke andre enn A selv som kan bekrefte at telefonsamtalen fant sted og at vedkommende saksbehandler uttalte seg slik A har gjengitt ham. Det er ikke opplyst at det har vært gjort forsøk på å få bragt vedkommendes identitet på det rene, slik at han eventuelt kunne møte i retten som vitne og bekrefte As forklaring.
I motsetning til byretten mener lagmannsrettens flertall at det også med hensyn til de utbetalingene ankesaken gjelder må være riktig å bedømme det som forsettlig lovovertredelse, slik at grunnlaget for domfellelsen også for dette forhold blir straffeloven §270.
Mindretallet - G og H - er kommet til at A bør frifinnes for det forhold ankesaken gjelder. Etter mindretallets syn kan det ikke anses bevist utenfor rimelig tvil verken at A bevisst unnlot å gi opplysninger i hensikt å oppnå uberettiget vinning, eller at han utviste grov uaktsomhet i den forbindelse. Mindretallet legger vekt på at det fra As side må ha vært forutsetningen for å overta driften av kafeen i X at han i en overgangstid skulle få beholde dagpengene, slik han selv har forklart.
Overensstemmende med flertallets votum blir A etter dette å domfelle for overtredelse av straffeloven §270, jfr. straffeprosessloven §35 første ledd. I likhet med byretten finner lagmannsretten ikke tilstrekkelig grunnlag for å anvende straffeloven §271.
Lagmannsretten finner ikke at subsumsjonsendringen bør medføre noen strengere straff enn den byretten har fastsatt. Det må i denne forbindelse tas hensyn til at det er gått uforholdsmessig lang tid fra anmeldelse ble inngitt og til saken kom opp til pådømmelse.
Byrettens omkostningsavgjørelse opprettholdes. Anken har ikke ført frem. Overensstemmende med statsadvokatens påstand bør A idømmes saksomkostninger også i ankesaken. Omkostningsbeløpet settes til kr 2000,-.
Straffeloven §62 første ledd er iakttatt.
Dommen er avsagt under slik dissens som det foran er redegjort for.
Domsslutning:
1. A, født xx.xx.1960, dømmes for overtredelser av straffeloven §270, jfr. §62, første ledd, til fengsel i 60 - seksti - dager.
2. A dømmes til å erstatte det offentlige saksomkostninger for byrett med kr 1500,- - ettusenfemhundre - og for lagmannsretten med kr 2000.- - totusen - innen 2 - to - uker fra forkynnelse av lagmannsrettens dom.