LA-1998-340
| Instans: | Agder lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1998-04-22 |
| Publisert: | LA-1998-00340 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Skien og Porsgrunn byrett 97-02247 M - Agder lagmannsrett LA-1998-00340 M |
| Parter: | Ankende part: A Ankemotpart: Den offentlige påtalemyndighet (Aktor: Politiadjutant Randi Gro Thuland Forsvarer: Advokat Johan Henrik Frøstrup) |
| Forfatter: | Lagmann Ola Rygg Ekstraord. lagdommer Raamund Stuhaug Herredsrettsdommer Jan Helliesen |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §229, Løsgjengerloven (1900) §17, §52, §53, §63, Domstolloven (1915) §205, Straffeprosessloven (1981) §229, §342 |
Statsadvokatene i Vestfold og Telemark har 3. desember 1997 satt A, født xx.xx.1956, under tiltale til fellelse etter:
"I. Straffeloven §229, 1. straffalternativ, for å ha skadet en annen på legeme eller hensatt noen i bevisstløshet.
Grunnlag:
Søndag 25. mai 1997 ca kl. 00.30 i X slo han B i ansiktet med knyttet hånd og skallet ham i ansiktet, slik at B fikk slått ut to fortenner i overkjeven og mistet bevisstheten.
II. Drukkenskapsloven §17, for forsettlig eller uaktsomt å ha hensatt seg i en beruset tilstand, hvorunder han forulempet eller voldte fare for andre.
Grunnlag:
Til tid og på sted som nevnt under post I forholdt han seg i beruset tilstand som der nærmere beskrevet."
Ved Skien og Porsgrunn byretts dom av 10. februar 1998 ble A domfelt i samsvar med tiltalebeslutningen og dømt til fengsel i 60 dager. Han ble samtidig dømt til å betale erstatning til Norsk Forsikringsservice AS med kr 22000,-, og til å betale saksomkostninger med kr 5000,-. A har påanket byrettens dom til Agder lagmannsrett. Anken gjelder prinsipalt bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet, subsidiært straffutmålingen. Også omkostningsavgjørelsen er påanket.
Ved Agder lagmannsretts beslutning den 5. mars 1998 ble anken over straffutmålingen henvist til ankeforhandling, mens anken for øvrig ble nektet fremmet.
Ankeforhandling ble holdt i Tinghuset i Skien den 21. april 1998. A møtte og han avga forklaring. Det ble ikke ført vitner, men foretatt slik dokumentasjon som fremgår av rettsboken. Saksforholdet og domfeltes personlige forhold fremgår av byrettens dom. Det skal imidlertid bemerkes at A nå er uten arbeid, og han mottar arbeidsledighetstrygd med kr 6000,- pr. måned.
A har i hovedtrekk gjort gjeldende:
Forsettskravet etter straffeloven §229 må omfatte også skadefølgen. Byrettens domgrunner etterlater tvil om bestemmelsen er korrekt anvendt. Det er vist til straffeprosessloven §342 annet ledd om rettens adgang til å gå utenfor ankegrunnen.
Voldsanvendelsen var foranlediget av forutgående forulemping av hans hustru. Fornærmede slo dessuten til A før politiet fikk ham under kontroll. Hverken provokasjons- eller retorsjonsaspektet er tillagt tilstrekkelig vekt ved byrettens utmåling av straff.
Lagmannsretten skal bemerke:
Byretten har foretatt følgende forsettsvurdering:
"Retten finner det etter dette bevist at tiltalte slo og skallet forsettelig. Det er heller ikke tvilsomt at forsettet omfatter skadefølgen. Tiltalte forsto åpenbart at det var sikkert eller overveiende sannsynlig at skade ville oppstå. Intet peker i retning av at fornærmedes tenner var løse, eller at tannfestet var dårlig. Det legges tvertom til grunn at skadefølgen er en helt påregnelig konsekvens av et hårdt knytteneveslag som treffer offerets munnregion."
Lest i sin sammenheng, gir det siterte uttrykk for at retten har funnet bevist at A har utvist forsett både med hensyn til selve voldsanvendelsen og skadefølgen. Han er derfor med rette domfelt for overtredelse av §229 1. straffalternativ.
Byretten har lagt til grunn at As hustru angjeldende kveld var involvert i krangel med fornærmede og at fornærmede herunder støtte sin albue mot hennes kinn. Hun oppsøkte umiddelbart A og fortalte ham hva som hadde skjedd. I sinne forsøkte så A å finne fornærmede - i følge hans egen forklaring for å få rede på hvorfor hans hustru var blitt slått. Vel en halv time senere påtraff han fornærmede. Fornærmede skal her ha avvist A og nærmest opptrådt arrogant overfor ham. A mistet besinnelsen og tildelte fornærmede et hårdt knyttneveslag over munnen. Slaget forårsaket at to tenner ble slått ut og at ytterligere fem tenner løsnet. Fornærmede falt og svimet av et kort øyeblikk. Da han så skulle reise seg igjen, skallet A til ham i ansiktet. Politiet kom snart til stedet, men før de fikk kontroll over situasjonen, slo fornærmede til A og traff ham over høyre øye.
Det er påvist at fornærmede fikk hjernerystelse og tannskader. Tannlegebehandlingen har foreløpig pådratt Norsk Forsikringsservice AS utgifter med kr 22000,-.
Lagmannsretten er enig med byretten i at voldsutøvelse på serverings- og utesteder bør møtes med kontante og følbare sanksjoner - ikke minst av almenpreventive grunner. Voldsutøvelsen i denne sak må ha virket opprørende på de mange som var til stede.
Imidlertid har man her med en person å gjøre som er tidligere ustraffet, bortsett fra en bot i 1985 etter domstolloven §205. Byretten har lagt til grunn at han klart ikke er av voldelig natur. Han tok umiddelbart etter kontakt med fornærmede og ba om unnskyldning. Han har erkjent ansvar og sagt seg villig til å betale for tannlegebehandlingen.
Hans hustru hadde et anstrengt forhold til fornærmede. Slik A oppfattet situasjonen, hadde fornærmede forulempet henne og også slått til henne i ansiktet. Det fremstår som naturlig at A både ble svært sint og at han ville be fornæmede om en forklaring. Saksforholdet i denne sak ligger således annerledes an enn den mer tilfeldige og uprovoserte voldsanvendelse man gjerne ser på offentlige steder.
Hensett til ovenstående finner lagmannsretten det tilstrekkelig med en betinget fengselsstraff kombinert med ubetinget bot. Straffen settes til fengsel i 60 dager, som gjøres betinget med prøvetid på 2 år og på særskilt vilkår at han betaler avdragsvis erstatning til fornærmede i prøvetiden med kr 800,- pr. måned, jf. straffeloven §53 nr. 4. Boten settes til kr 5000,-, subsidiært 10 dager fengsel. Det er ved avgjørelsen av bøtestraffen sett hen til at domfelte er uten arbeid og skal betale et betydelig beløp i erstatning.
Retten vil kort bemerke at byrettens avgjørelse av erstatningkravet ikke omfattes av anken, og den forblir derfor stående.
Straffeloven §63 annet ledd er gitt anvendelse.
Anken har delvis ført frem. Lagmannsretten finner ikke å ville idømme saksomkostninger.
Dommen er enstemmig.
Domsslutning:
I byrettens dom gjøres den endring at fullbyrdelsen av den utmålte straff på 60 -seksti- dager utestår i medhold av straffeloven §52 flg. med en prøvetid på 2 -to- år. Som særskilt vilkår for den betingede fengselstraff pålegges han i løpet av prøvetiden å betale avdragsvis erstatning til B med 800 -åttehundre- kroner pr. måned. Avdragene forfaller til betaling den 1. hver måned, første gang 1. mai 1998. Han dømmes i tillegg til å betale en bot på 5.000 - femtusen- kroner, subsidiært fengsel i 10 -ti- dager.
Straffeloven §63 annet ledd er gitt anvendelse.
Saksomkostninger idømmes ikke.